Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Shun Hasegawa Inge Stupak Kristin Baldursdóttir Hannu Ilvesniemi Carl-Fredrik Johannesson O. Janne Kjønaas Andis Lazdins Aleksi Lehtonen Jenni Nordén Ivika Ostonen David Paré Helena Marta Stefánsdóttir Johan Stendahl Iveta Varnagiryté-Kabasinskiene Lars Vesterdal Lise DalsgaardSammendrag
Bakgrunn: Overvåking av karbon i skogjord gjennomføres i mange land, noe som har resultert i omfattende nasjonale datasett, også i tilfelle hvor landene har felles grenser og i stor utstrekning lignende eller tilsvarende skogs- og jordtyper. Mulighet: Internasjonalt samarbeid om data og feltmetoder kan legge til rette for integrasjon av datasett og sammenligning av overvåkingsdata til støtte for utvikling av internasjonal politikk i et multinasjonalt fremfor et nasjonalt perspektiv. Utfordring: Variasjoner i overvåkingsmetodikk mellom land må håndteres for å kunne gjennomføre en effektiv syntese av data om karbon i skogjord. Tilnærming: Hvert land har utviklet sitt eget overvåkingsprogram for å møte spesifikke og nasjonale miljømessige og institusjonelle behov, noe som har ført til omfattende datasett på nasjonalt nivå. Harmonisering kan bidra til å realisere det fulle potensialet i disse nasjonale datasettene gjennom utvikling av internasjonale referansedefinisjoner. En tilnærming med utgangspunkt i harmonisering tillater nasjonal tilpasning, samtidig med at data kan brukes i en internasjonal kontekst, i kontrast til standardisering og en «én størrelse passer alle»-tilnærming.
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Øyvind Nystad Handberg Jan Ketil Rød Gunnhild Søgaard Eva Skarbøvik Mahla Rashidian Christian Lindemann Ida Andrea Braathen Sognnæs Ulrika Jansson AsplundSammendrag
Denne rapporten presenterer en videreutvikling av metoder for framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Arbeidet bygger på og supplerer NINA Rapport 2533 og er et deloppdrag under Klima- og miljødepartementets rammeavtale for klima- og miljøkunnskap. Målet er å bidra til et mer robust kunnskapsgrunnlag for å belyse hvordan naturen i Norge kan utvikle seg under ulike utviklingsbaner fram mot 2050 og 2100. Scenarioene skal også danne et grunnlag for å vurdere konsekvenser av politiske valg og ulik virkemiddelbruk på utviklingsbanene. Rapporten utgjør et steg på veien for å etablere et nasjonalt rammeverk for scenarioer for natur, tilsvarende det som finnes for klima. Rapporten omfatter seks hovedkomponenter: (1) videreutvikling av et konseptuelt rammeverk for scenarioutvikling, (2) begrunnelse for metodiske valg i utviklingen av framskrivinger og scenarioer for natur, (3) utvikling og uttesting av et modelleringsrammeverk for framskrivinger (Business-As-Usual scenario BAU)), (4) utvikling av kvalitative scenarioer for natur som belyser alternative utviklingsbaner, (5) eksempler på hvordan naturrelevante drivere kan kvantifiseres og (6) anbefalinger for videre arbeid. Kapittel 1 presenterer en videreutvikling av det konseptuelle rammeverket som ble presentert i NINA Rapport 2533. I kapittel 2 presenteres en systematisk gjennomgang av indirekte og direkte drivere og konsekvensen av driverne på natur, som i denne sammenhengen omfatter utbredelse, tilstand og økosystemtjenester. Naturindeks brukes som indikator for økologisk tilstand, ettersom det i arbeidet med naturindeks er gjennomført ekspertvurderinger av hvor følsomt det biologiske mangfoldet kan være for ulike typer menneskelig påvirkning. Det er utarbeidet en detaljert oversikt (vedlegg 2) som viser hvordan de indirekte driverne er koblet til hver enkelt direkte driver og hvilke datakilder som finnes for framskriving av disse på nasjonalt nivå. Framskrivingene som presenteres i kapittel 3 i rapporten av tilstanden til norsk natur, beskriver en framtid der kun effektene av allerede vedtatte tiltak, kjente trender og pågående samfunnsutvikling videreføres. Vi benytter forutsetningene fra SSP2 «Middelveien», som kvantifisert i Menon mfl. (2025) for å utvikle framskrivinger. Rapporten presenterer framskrivinger for indikatorer for tre av de direkte driverne, disse indikatorene er utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Framskrivingene presenteres på hovedøkosystemnivå. Modellen beregner ikke absolutte verdier for naturindeks fram i tid, men endringer i naturindeks relativt til basisåret 2020. Dette gjør det mulig å vurdere retninger i utviklingen av tilstand. Det understrekes at disse resultatene hovedsakelig skal demonstrere metodikk, og med forbedret datagrunnlag kan resultatet kunne bli annerledes. For arbeidet med scenarioer er rapporten inspirert av internasjonalt arbeid med scenarioutvikling, særlig arbeidet med Nature Futures Framework (NFF) under Naturpanelet og arbeidet med sosioøkonomiske utviklingsbaner (SSPer) som benyttes for klimascenarioer. Disse rammeverkene gir nyttige prinsipper og strukturer, men anses ikke direkte relevante for utvikling av forvaltningsrelevante framskrivinger og scenarioer for natur i Norge. Rapporten presenterer derfor i kapittel 4 tre scenarioer som er direkte inspirert av de første tre SSPene for klima, men med natur som primærhensyn. De tre scenarioene representerer et bredt spenn i mulige utviklingsbaner og tydeliggjør hvor store forskjeller i natur som følger av ulike politiske og samfunnsmessige valg. Scenarioene er tenkt som et utgangspunkt for en videre diskusjon som involverer et bredt utvalg aktører for identifisering av scenarioer for natur. Scenarioene søker å belyse mulige fremtider for norsk natur på nasjonalt nivå. De tre naturscenarioene tar utgangspunkt i de samme samfunnstrekkene som SSP 1, 2 og 3 for klima. Flertallet av samfunnstrekkene er felles for klima og natur, men i noen tilfeller vil det imidlertid være andre trender som vil være sentrale for å kunne si noe om utviklingen for natur. De tre naturscenarioene er naturavtalens visjon for 2050 (scenario Natur-SSP1), uendret virkemiddelbruk (scenario Natur-SSP2/Business-As-Usual scenario) og regional konflikt og økt prioritering av andre samfunnsmål på bekostning av naturhensyn (scenario Natur-SSP3). For hvert scenario beskrives forventede sammenhenger mellom de indirekte driverne, fem direkte driverne (arealbruk og inngrep, klima, beskatning og høsting og fremmede arter), og forventede konsekvenser for natur. Rapporten inkluderer videre eksempler på hvordan scenarioer for natur kan visualiseres i kapittel 5, ved å teste utviklingsbaner for tre modellerte drivere: utbygd areal, en indikator for fremmede arter og klimagassutslipp. Ettersom det ikke finnes data for disse driverne som er knyttet til naturscenarioene presentert i kapittel 4, benyttes trender som er knyttet til klimascenarioene. Formålet er å vise muligheter, ikke å presentere ferdige prognoser. Rapporten identifiserer i kapittel 6 mulige anbefalinger til videre arbeid: • Uttesting av framskrivinger og scenarioer i et geografisk avgrenset område eller innen et hovedøkosystem. • Styrke datagrunnlaget for de direkte driverne i framskrivinger. • Videreutvikle de kvantitative koblingene mellom indirekte drivere, direkte drivere og naturindeks. • Utvikling av scenarioer. Både utvikling av trenddata for natur-SSP1 og natur-SSP3 og en videre åpen prosess med et bredt spekter relevante aktører for å definere naturscenarioene ytterligere. • Utvikle et åpent interaktivt verktøy. Rapporten er et skritt videre i utviklingen av de metodiske og kunnskapsmessige tilnærmingene for nasjonale framskrivinger og scenarioer for natur. Scenarioutvikling er et fagfelt i rask utvikling nasjonalt og internasjonalt. En videre styrking av datagrunnlag, bred involvering av aktører og metodisk utvikling vil være nødvendig for å kunne presentere robuste utviklingsbaner. På sikt vil scenarioer for natur kunne synliggjøre hvordan dagens valg påvirker naturens framtid.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Utøya i Dønna kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er Utøya brakklagt, men det er et mål for grunneier å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt. andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet på Utøya. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Vågøya, Bodø kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneier og gårdbruker. Det er NiN-kartlagt og avgrenset 23 naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. I tillegg finnes det andre viktige naturtyper på Vågøya som kystlynghei, strandeng, rikmyr og sanddynemark. For å sikre de store verdiene i naturtyper og artsmangfold er det viktig at beite med et optimalt beitetrykk fortsetter i fremtida. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Studien undersøker hvordan vegetasjonsdekke (NDVI) og overflaterefleksjon (albedo) varierer gjennom året i norske utmarksområder som er beitet og ubeitet. Utmarkene har stor betydning for beitebruk, biologisk mangfold og karbonlagring, men endringer i landbruk og redusert beitepress påvirker vegetasjonen og kan ha klimakonsekvenser. Analysen bygger på satellittdata fra 18 lokaliteter i perioden 2019–2023. Resultatene viser tydelige sesongmønstre: NDVI er lav om vinteren og høy om sommeren, mens albedo er høy i snødekte perioder og lav når vegetasjon dominerer. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom beitede og ubeitede områder samlet sett, selv om enkelte lokaliteter viste små variasjoner. Dette tyder på at sesong og fenologi har større betydning enn beite, og at metodiske begrensninger – særlig grov oppløsning i albedodata – kan maskere lokale effekter. Studien anbefaler bruk av høyoppløselige data og mer avanserte metoder for å bedre forstå klimaeffektene av endret beitebruk.
Forfattere
Åsa Maria Olofsdotter Espmark Endre Grimsbø Sonal Patel Espen Rimstad Kristin Opdal Seljetun Marco Vindas Erik Georg Granquist Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sokratis Ptochos Amin Sayyari Tor Atle MoSammendrag
Background: Norwegian aquaculture involves stunning and killing millions of fish every year. Welfare of fish is protected by laws and regulations. According to the legislation, all farmed individuals must be unconscious before killing and kept unconscious until they are confirmed dead after exsanguination. There is a lack of knowledge about to what extent different stunning and killing methods used in Norway fulfil the legislation for all relevant fish species. Farmed fish species have different anatomy, physiology, and behaviour, and there are individual differences regarding size and health status that need to be considered at slaughter. Consequently, the Norwegian Food Safety Authority commissioned VKM to assess which criteria for documentation of methods will secure animal welfare during slaughter and evaluate how differences between fish species may affect documentation and animal welfare. VKM was also asked to summarise the knowledge and hazards for animal welfare regarding the methods for stunning and killing of farmed fish in Norway. Methods: VKM established a working group with expertise in fish welfare, slaughter methods, and risk assessment. Literature search was performed by the Norwegian Institute of Public Health. Additional manual searches were also performed, including screening of articles cited in the most recent literature, searching the project database by the Norwegian Seafood Research Fund, and web sites by governmental organisations. Species included in the literature search were fish farmed in Norway for human consumption: Atlantic salmon, rainbow trout, Arctic char, sea trout, Atlantic halibut, European turbot, Atlantic cod, spotted wolffish, and yellowtail kingfish. In addition, some fish species not for human consumption were included as they may enter the slaughter facilities together with the farmed fish. These include fish used to combat salmon lice (lumpfish, ballan wrasse, goldsinny wrasse, corkwing wrasse, rock cook) and wild fish (saithe, haddock) that may enter the net pens during the production phase. The effects of stunning and slaughter on the fish welfare were evaluated following a modified version of EFSAs Guidance on the assessment criteria for applications for new or modified stunning methods. Assessments: Animal welfare is essential during stunning and killing, and it is important to establish knowledge of methods securing that all individuals are kept unconscious until they are verified as dead. Electroencephalogram (EEG) monitoring is the optimal method for confirming unconsciousness and death. However, measurement of EEG on individual fish is not applicable at the slaughter facility at the present time, hence different physical measurements, together with behavioural and physiological indicators must be used. Electrical stunning is a method causing temporary stunning. Hence, the biggest hazard for reduced welfare with this method is if the fish regains consciousness before exsanguination. Electrical stunning has species-specific properties; thus, documentation for the performance of the method for the individual species is needed. The number of fish entering the dry electrical stunner is an important factor for animal welfare, as too many fish at the same time increase the risk of insufficient stunning and suffering for the fish. Percussive stunning causes immediate and irreversible loss of consciousness when the blow is applied correctly and is strong enough. However, if done incorrectly, e.g. hitting the fish at the wrong place or with too little kinetic energy, the fish may remain conscious while being killed causing suffering for the fish. Automatic percussive stunners need to be adjusted to fish size and species, the latter because placement of the brain differs between species. The main welfare hazard with the killing method of gill cutting is insufficient cutting with slow exsanguination, resulting in that the fish might regain consciousness before death. Cardiac cutting is dependent upon restraining and exact positioning of the fish for correct insertion of the knife. It is important that the fish is not wrongly oriented, i.e. enter the machine up-side down, in the wrong direction or that more than one individual enters at the same time. Such cases will result in suffering for the fish and reduced welfare. Spiking is a killing method where the fish is restrained, after which a mechanical device inserts a sharp spike directly into the brain This method is unsuitable for most farmed fish in Norway and therefore not used. Maceration should only be performed with dead or unconscious fish, so if the method is correctly applied, welfare will not be an issue. However, moribund, diseased, wild fish or cleaner fish species may be alive and conscious at maceration, leading to pain and suffering in the process. Uncertainties and data gaps: The scientific documentation of animal welfare in percussive stunning is not considered adequate, and absent for some species in this report. There is lack of knowledge about the time it takes for fish to lose and regain consciousness after both electrical and percussive stunning, and the time from gill or cardiac cutting until the fish is exsanguinated and dead. This information is species-specific. In addition, there is a lack of data on how different behavioural and physical measurements correlate with the EEG. These indicators may be suitable for use at slaughter facilities, but documentation is lacking for all fish species included in this report. Conclusion: VKM concludes that there is a general lack of scientific documentation of the currently applied stunning and killing methods to ensure that farmed fish remain unconscious after stunning until death by exsanguination. The time period from stunning to regained consciousness needs to be established through research to ensure that fish are slaughtered with minimal stress, fear, and suffering. Furthermore, it is necessary to know the time required from gill or cardiac cutting to cessation of brain activity. There is a risk of reduced animal welfare due to this lack of documentation. The different fish species have different anatomy and physiology which impacts the effect of stunning and killing. Especially in bottom dwellers (halibut, turbot, spotted wolffish), an individual variation in placement of the brain affects the effect of the slaughtering methods. There is insufficient documentation about how species and individual differences affect the welfare of percussive stunning, spiking, gill cutting, and cardiac cutting. There is limited documentation of the effect of electrical stunning for most species. The effect of electrical stunning of salmonids is better documented; however, verification by EEG is scarce. The direction and placement of the fish when entering the stunner and killing machines are a vital hazard for reduced welfare of the fish. Wrong direction of the fish or overload into the machines may result reduced effect of the methods. Welfare may also be impaired when the machines are not correctly adjusted to the species and size of fish or there is a large variation of the size of the fish entering the machines.
Forfattere
Vahe Atoyan Thomas Georges A Bawin Laura Jaakola Anna AvetisyanSammendrag
Hyperspectral imaging (HSI) captures rich spectral data across hundreds of contiguous bands for diverse applications. Dimension reduction (DR) techniques are commonly used to map the first three reduced dimensions to the red, green, and blue channels for RGB visualization of HSI data. In this study, we propose a novel approach, HSBDR-H, which defines pixel colors by first mapping the two reduced dimensions to hue and saturation gradients and then calculating per-pixel brightness based on band entropy so that pixels with high intensities in informative bands appear brighter. HSBDR-H can be applied on top of any DR technique, improving image visualization while preserving low computational cost and ease of implementation. Across all tested methods, HSBDR-H consistently outperformed standard RGB mappings in image contrast, structural detail, and informativeness, especially on highly detailed urban datasets. These results suggest that HSBDR-H can complement existing DR-based visualization techniques and enhance the interpretation of complex hyperspectral data in practical applications. Tested in remote sensing applications involving urban and agricultural datasets, the method shows potential for broader use in other disciplines requiring high-dimensional data visualization.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag