Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Vinteren kan være en stressende tid for flerårige planter, og i spesielt i nord er ulike typer vinterskader med på å forkorte levetida på engarealene. År med betydelige vinterskader ser ut til å komme med jevne mellomrom, og fører både til store avlingstap og til kostnader med reparasjon av eng med vinterskade. Hva er overvintringsskader og er det noe vi kan gjøre for å unngå dem? I denne podcasten fra NIBIO snakker forskerne Ellen Elverland og Marit Jørgensen sammen om vinterklima, ulike typer vinterskader og litt om hva en som gårdbruker kan gjøre for å forebygge dem. Vi besøker også gårdbruker Øystein Iselvmo i Bardu og rådgiver Kristin Sørensen fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge. Denne podcasten er nummer 1 av 4 i et formidlingsprosjekt om grovfôrdyrking og utmarksbeite i arktisk landbruk. Prosjektet er finansiert av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og NIBIO. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammendrag

NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra 25 år med faste vannfugltellinger i Øvre Pasvik. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat – et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen i området har blitt kartlagt etter stort sett samme metode siden 1996. Som vedlegg til rapporten har vi laget en oppdatert statusoversikt for alle vannfugler som er påtruffet på norsk side i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Her presenteres også ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall.

Sammendrag

Gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge ble det i 2021 samlet inn prø-ver til DNA-analyse med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for trettende år på rad. Av 1519 innsamlede prøver i 2021, ble 1513 inkludert i den genetiske analysen (949 ekskrement-prøver, 547 hårprøver, 13 vevsprøver og 4 urinprøver) og 61 % var positive for brunbjørn. Totalt gav 777 prøver (51 %) en fullstendig DNA-profil, og det ble fra disse prøvene påvist 160 ulike brunbjørner: 67 hunnbjørner og 93 hannbjørner. Dette var en økning på 7 % (10 individer) sam-menlignet med 2020, og var det høyeste antallet brunbjørn registrert siden 2010. Forekomsten av brunbjørn var, som i foregående år, hovedsakelig konsentrert i fylkene Troms og Finnmark (68), Innlandet (66) og Trøndelag (25). Innlandet hadde i 2021 det høyeste antallet påviste indi-vider siden overvåkingsprogrammet startet i 2009. Av det totale antallet brunbjørner påvist i 2021 var 69 % (110 individer) tidligere påvist i Norge, noe som er tilsvarende med 2020. Om man inkluderer gjenfunn fra Sverige, Finland og Russland utgjør det totale antallet gjenfunn 116 indi-vider (73 %). Basert på prøver fra påviste hunnbjørner ble det estimert at det var 8,1 ynglinger i 2021, noe som er en reduksjon i forhold til året 2020. De estimerte ynglingene i 2021 fordeler seg med 3,6 i rovviltregion 5 (Hedmark), 1,6 i region 6 (Trøndelag) og 2,9 i region 8 (Troms og Finnmark).

Til dokument

Sammendrag

I feltforsøk med lett rulling av en rødsvingeldominert golfgreen ved Københavns golfklubb i 2020 og 2021 ble effekten på Microdochiumflekk studert. Greenen ble rullet to eller fire ganger i uka i tre eller fem måneder fram til november hvert år. Det var ikke noe soppangrep i 2021, men resultatene fra 2020 viste at rulling hadde statistisk sikker effekt og reduserte mikrodochiumflekk fra 5% på ubehandlet til 2,0 og 2,3 % der det var rullet henholdsvis to eller fire ganger i uka. Grønnfarge og visuelt helhetsinntrykk ble også påvirket av rulling. Helhetsinntrykket ble forbedret av rulling. Grønnfargen om høsten var best for ubehandlede ruter i 2020, men det var ingen forskjeller i 2021. Forsøket antyder at lett rulling to ganger i uka fra august til november kan redusere angrep av mikrodochiumflekk på rødsvingeldominerte greener i Skandinavia.

Til dokument

Sammendrag

I prosjektet Optikorn ble det i 2020 foretatt en spørreundersøkelse blant kornbønder som hadde foretatt drenering i perioden 2013 til 2017, etter at dreneringstilskudd ble gjeninnført. Målet med undersøkelsen var å kartlegge økonomi ved å investere i dreneringstiltak. Undersøkelsen var krevende for respondentene siden det ble spurt etter konkrete beløp og avlingstall noen år tilbake i tid. Resultatene fra undersøkelsen viser at det oftest vil være lønnsomt å drenere dersom dreneringstilstanden er dårlig. Det kreves en avlingsøkning på bygg på 40-80 kg per dekar for at drenering skal bli lønnsomt ved bruk av gravehjul og 60-130 kg ved bruk av skuffegraver basert på kostnadsnivå i 2022. Korndyrkerne oppga at de hadde fått i gjennomsnitt 27,5 prosent avlingsøkning etter drenering. I tillegg hadde dreneringen flere positive effekter som tidligere våronn og bedre innhøstingsforhold. Et fyldigere sammendrag av undersøkelsen står i kapittel 8 under oppsummering i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Parts of the limited agricultural land area in Norway are taken up by buildings, roads, and other permanent changes every year. A method that detects such changes immediately after they have taken place is required in order to monitor the agricultural areas closely. To that end, Sentinel-2 satellite image time series (SITS) acquired during the summer of 2019 were used to detect the agricultural areas taken up by permanent changes such as buildings and roads. A deep-learning algorithm using 1D convolutional neural network (CNN), with the convolution in the temporal dimension, was applied to the SITS data. The training data was collected from the building footprints dataset filtered using a mono-temporal image aided with the areal resource map (AR5). The deep-learning model was trained and evaluated before being used for prediction in two regions of Norway. Procedures to reduce overfitting of the model to the training data were also implemented. The trained model showed a high level of accuracy and robustness when evaluated based on a test dataset kept out of the training process. The trained model was then used to predict new built-up areas in agricultural fields in two Sentinel-2 tiles. The prediction was able to detect areas taken by new buildings, roads, parking areas and other similar changes. The prediction was then evaluated with respect to the existing building footprints after a few post-processing procedures. A high percentage of the buildings were detected by the method, except for small buildings. The details of the methods and the results obtained, together with brief discussion, are presented in this paper.