Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Randi Seljåsen Per Lea Torfinn Torp Hugh Riley Erling Berentsen Mette Thomsen Gunnar BengtssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn Davik Gage Koehler Britta From Torfinn Torp Jens Rohloff Petter Eidem Robert Wilson Anita Sønsteby Stephen K, Randall Muath Alsheikh-YousefSammendrag
The use of artificial freezing tests, identification of biomarkers linked to or directly involved in the low-temperature tolerance processes, could prove useful in applied strawberry breeding. This study was conducted to identify genotypes of diploid strawberry that differ in their tolerance to low-temperature stress and to investigate whether a set of candidate proteins and metabolites correlate with the level of tolerance. 17 Fragaria vesca, 2 F. nilgerrensis, 2 F. nubicola, and 1 F. pentaphylla genotypes were evaluated for low-temperature tolerance. Estimates of temperatures where 50 % of the plants survived (LT50) ranged from −4.7 to −12.0 °C between the genotypes. Among the F. vesca genotypes, the LT50 varied from −7.7 °C to −12.0 °C. Among the most tolerant were three F. vesca ssp. bracteata genotypes (FDP821, NCGR424, and NCGR502), while a F. vesca ssp. californica genotype (FDP817) was the least tolerant (LT50 −7.7 °C). Alcohol dehydrogenase (ADH), total dehydrin expression, and content of central metabolism constituents were assayed in select plants acclimated at 2 °C. The LT50 estimates and the expression of ADH and total dehydrins were highly correlated (r adh = −0.87, r dehyd = −0.82). Compounds related to the citric acid cycle were quantified in the leaves during acclimation. While several sugars and acids were significantly correlated to the LT50 estimates early in the acclimation period, only galactinol proved to be a good LT50 predictor after 28 days of acclimation (r galact = 0.79). It is concluded that ADH, dehydrins, and galactinol show great potential to serve as biomarkers for cold tolerance in diploid strawberry.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein Molteberg Per Jarle Møllerhagen Ragnhild Nærstad Merete Wiken Dees Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Eldrid Lein Molteberg May Bente Brurberg Anne-Berit Wold Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
“Verdens beste bær dyrkes i Nord-Norge” sies det. Det nordlige klimaet med lange dager og lave temperaturer gir søtere, mer fargesterke og smakfulle bær. Dette vet forbrukerne i nord å sette pris på, spesielt når det gjelder bær til friskkonsum. I dag er landsdelen langt fra selvforsynt med hagebær. Flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips må til for å kunne dekke en større andel av eget marked. I de tre nordligste fylkene bor det nesten en halv million mennesker, og de fleste av disse bor i byer og større tettsteder med gode forhold for salg av lokalproduserte bær. Hva må gjøres for at den patriotiske nordlendingen kan få kjøpe lokale bær?
Sammendrag
Den senere tids fokus på lokal mat, bærekraftig matproduksjon og helse har økt interessen og bruken av bær. Smaksmessig er den nordnorske bæra i verdenstoppen, og nordnorske forbrukere er opptatt av hvor bæra kommer fra. Dette gjelder spesielt bær til friskkonsum. I dag er Nord-Norge langt fra selvforsynt med hagebær. For å kunne dekke en større andel av eget marked trenger vi langt flere og større dyrkere av arter som jordbær, solbær, stikkelsbær, bringebær og rips. Eksport av nordnorske bær bør også være et langsiktig mål. Klimatiske forhold i nord stiller krav til kunnskaper og gir utfordringer, men også muligheter. Sykdomspresset er lite på grunn av lavere temperaturer og dette klimaet gir også søte bær med høyt innhold av ulike antioksidanter. For å kunne oppnå en lønnsom produksjon i framtida trengs klimatilpasset plantemateriale og klimaforbedrende tiltak på dyrkningssiden. Erfaringer fra ellers i landet viser at framtida ligger i tunneldrift. Dyrking i tunneler gir le og bedre klima for blomsterdannelse, blomstring og modning. Vi håper på å få i gang et nordnorsk satsningsprosjekt på hagebær i Nord-Norge. Dette prosjektet skal være forankret i næringa med dyrkere som deltagere. Fra gammelt av har det vært vanlig med rips i hagene i Nord-Norge, og man kan påstå at rips er den mest nordnorske av alle hagebær. Bioforsk Nord Holt har en samling av nordlig sortsmateriale (fra Norge, Finland og Russland) av både rips og solbær, og noen av disse er lovende for kommersialisering. Sortsmateriale vil bli oppformert og testet ute i felt hos dyrkere, i plasthus og under kontrollerte forhold i forsøksveksthus. Sortene vil bli evaluert i forhold til dannelse av blomsteranlegg, blomstring, god pollinering, produksjon, smak og egnethet for ferskvare og/eller prosessering. Prosjektet tar også sikte på å lage et strategidokument for bærproduksjonen i Nord-Norge. Arbeidsgruppa skal bestå av aktører fra FoU, rådgivningstjeneste, forvaltning, produsenter, industri og omsetningsledd. Strategien skal omfatte både kunnskapsbehov, økonomi og markedsmål.
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Celine Rebours Ingunn Øvsthus Marte Meland Christian Uhlig Åsbjørn KarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag