Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Rapporten beskriver en plan for restaurering av ca. 8,8 daa våtmark/myr ved Brekkestø i Lillesand kommune, med mål om å etablere en dam med åpent vannspeil for å øke biodiversiteten, spesielt for fugleliv og insekter. Området, som tidligere var forsøkt oppdyrket, men oppgitt på grunn av vannproblemer, ligger innesluttet av en gammel vei og har stort potensial som rik våtmarksbiotop. Grunnundersøkelser i 2025 viste homogene masser av gytjeleire – en organisk rik, finpartikulær jordart med høyt innhold av leire, organisk materiale (30–47 % glødetap), kalk og sulfider. Denne sjeldne jordtypen, dannet i tidligere tidevannspåvirket bukt, er myk, vannmettet og potensielt ustabil. Gytjeleire krymper ved tørking og kan gi mulig forsuring ved oksidasjon av sulfider. Analyser bekreftet høyt nærings- og natriuminnhold, samt god bufferevne som holder pH moderat sur. Prøvegraving viste likevel god stabilitet ned til ca. 2–2,5 m dybde, uten kollaps over tid. Artskartlegging avslørte et allerede rikt biologisk mangfold, med mange arter fugl og insekter, flere rødlistede. Dagens vegetasjon domineres av strandrør og trivielle arter, men området klassifiseres som grøftet torvmark uten verdifull NiN-naturtype. Noen fremmedarter forekommer. Forslaget er en sirkulær dam gravd fra kanten med langarmet gravemaskin, med bevart fastmark som øyer i midten for hekking og skjul. Dammen får et vannareal på 3,5 daa over en total flate inkludert øyene på 5,2 daa. Utgravde masser (ca. 3470 m³) legges i ranker/voller rundt dammen, dekket med toppjord for revegetering. Tiltaket vil skape varierte habitater, øke artsmangfoldet og gi bedre forhold for vannfugl, samtidig som geotekniske risikoer minimeres ved begrenset maskinbruk på ustabile masser. Samlet sett er prosjektet gjennomførbart og vil gi betydelige naturverdier i et kalkrikt, næringsrikt miljø typisk for Sørlandet.
Sammendrag
Kulturlandskapet vårt har blitt til gjennom folka sitt nærvær gjennom fleire tusen år. Skal dette landskapet takast vare på, er vi avhengige av at bruken held fram. Sjå for deg eit Norge der dyra ikkje lenger beiter i utmarka fordi det er billigare å importere fôr. Landskapet vil gro att, og einsarta kratt vil overta der det ein gong var artsrike beiter. Sjå for deg eit gjengrodd Norge der hytta på fjellet ikkje har utsikt lenger fordi bjørka veks opp til takmønet. Kanskje har vi allereie nådd dette punktet? Korleis hindre at det kulturavhengige artsmangfaldet går tapt i effektiviseringas og mekaniseringas tidsaldar? Avhengigheita er gjensidig. Det var artsmangfaldet som gjorde det mogleg for oss å overleve i dette landet. Det kan også vere nøkkelen til ei berekraftig framtid.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Indikator Tilstand semi-naturlig eng i Naturindeks for Norge 2025
Sammendrag
Nasjonalt vitenarkiv
Sammendrag
Naturindeks for Norge 2025 er et nasjonalt verktøy som brukes til å måle og følge med på hvordan det biologiske mangfoldet i norsk natur utvikler seg over tid. Indeksen har blitt oppdatert hvert femte år siden 2010.
Forfattere
Markus A. K. Sydenham Anders Nielsen Yoko L. Dupont Claus Rasmussen Henning B. Madsen Marianne S. Torvanger Bastiaan StarSammendrag
Pollinator conservation schemes typically focus on conserving existing, restoring degraded, or creating new wild bee habitats. Their effectiveness depends on dispersal corridors enabling habitat colonization by bees. However, the role of seminatural linear landscape structures (LLS) in connecting pollinator communities across intensively managed landscapes remains poorly understood. We analyzed 953 occurrences of wild bees comprising 79 nonparasitic species sampled at 68 study sites across a Norwegian and a Danish landscape. We first tested whether bee species richness was positively associated with the lengths of seminatural LLS in bee foraging ranges of study sites while controlling for local plant species richness. We then combined maps identifying seminatural LLS with least‐cost path (LCP) analysis to determine whether bee species compositional similarity, a proxy for connectivity, decreased as LCP length increased. The length of seminatural LLS, such as forest edges, was positively correlated with bee species richness and habitat connectivity. Specifically, wild bee species richness sampled along roadsides increased as the length of seminatural LLS increased in 1.5 km circles around the study sites, and increased as local plant species richness increased. The most likely dispersal routes between our bee communities tracked forest edges. The length of LCPs provided better models of bee species compositional similarity than geographic distance, suggesting that seminatural LLS, particularly forest edges, act as dispersal corridors in intensively managed landscapes. However, bee species compositional similarity among communities depended on site‐specific plant species richness and similarity in plant community composition, which highlights the importance of improving the habitat quality of seminatural LLS if they are to function as dispersal corridors. Our findings suggest that maps of LCPs can be used to identify important dispersal corridors between bee habitats and to direct wild bee habitat management actions along seminatural LLS to facilitate the dispersal of bees in intensively managed landscapes.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Sammendrag
Prosjektet har utviklet et operativt overvåkingssystem for naturtypen kystlynghei, med mål om å sikre arealrepresentative data om tilstand og utbredelse på nasjonalt og regionalt nivå. Systemet bygger på uttestinger i felt i Trøndelag og Nordland, og metodikken kombinerer tolkninger av historiske flyfoto og feltarbeid for å identifisere og å samle inn data for naturtypen. Metodikken er lagt så nært metodikken i Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) som mulig, for å sikre datakompatibilitet mellom systemene. Rapporten gir en forklaring av metodiske valg, utvalgsstrategier og erfaringer fra testing av variabler. Det er utarbeidet en feltprotokoll som sikrer datainnsamling på rute-, sirkel- og polygonnivå, og leveransen inkluderer utvelgelse av overvåkingsflater med tilhørende forkastningsregler og erstatningsflater.
Forfattere
Timothy Ohlert Melinda D. Smith Scott L. Collins Alan K. Knapp Jeffrey S. Dukes Osvaldo Sala Kate D. Wilkins Seth M. Munson Maggie I. Anderson Meghan L. Avolio Anping Chen Meghan T. Hayden Martin C. Holdrege Ingrid J. Slette Peter Wilfahrt Claus Beier Lauchlan H. Fraser Anke Jentsch Michael E. Loik Yiqi Luo Fernando T. Maestre Richard P. Phillips Sally A. Power Laura Yahdjian Qiang Yu Angel Chen Andrew J. Felton Laureano A. Gherardi Nicholas J. Lyon Hamed Abdoli Mehdi Abedi Juan Alberti Antonio I. Arroyo Heidi Asbjornsen Harald Auge Seton Bachle Michael Bahn David C. Bartholomew Amgaa Batbaatar Taryn L. Bauerle Karen H. Beard Kai Behn Ilka Beil Lucio Biancari Irmgard Blindow Viviana Florencia Bondaruk Elizabeth T. Borer Edward W. Bork Carlos Martin Bruschetti Kerry M. Byrne James F. Cahill Dianela A. Calvo Michele Carbognani Cameron N. Carlyle Karen Castillioni Miguel Castillo-Garcia Manjunatha H. Chandregowda Scott X. Chang Jeff Chieppa Amber C. Churchill Marcus Vinicius Cianciaruso Amanda L Cordeiro Sara A. O. Cousins Daniela F. Cusack Sven Dahlke Pedro Daleo Lee H. Dietterich Maren Dubbert Nico Eisenhauer T’ai G. W. Forte Flavia A. Funk Darcy Galiano Aaron C. Greenville Liebao Han Siri Vatsø Haugum Yann Hautier Andy Hector Hugh A. L. Henry Daniela Hoss Forest Isbell Samuel E. Jordan Yuguang Ke Eugene F. Kelly Sally E. Koerner Juergen Kreyling György Kröel-Dulay Alicia I. Kröpfl Angelika Kübert Andrew Kulmatiski Eric G. Lamb Klaus Steenberg Larsen Steven Lee Smriti Pehim Limbu Anja Linstädter Shirong Liu Grisel Longo Alejandro Loydi Junwei Luan F. Curtis Lubbe Andrey V. Malyshev Cameron D. McIntire Daniel B. Metcalfe Malesela Vincent Mokoka Akira S. Mori Edwin Mudongo Gregory S. Newman Uffe N. Nielsen Raúl Ochoa-Hueso Rory C. O’Connor Romà Ogaya Gastón R. Oñatibia Ildikó Orbán Brooke B. Osborne Rafael Otfinowski Meelis Pärtel Jesús Pascual Josep Peñuelas Pablo L. Peri David S. Pescador Guadalupe Peter Alessandro Petraglia Catherine Picon-Cochard Valério D. Pillar Juan M. Piñeiro-Guerra Laura Weber Ploughe Robert M. Plowes Cristy Portales-Reyes Suzanne M. Prober Yolanda Pueyo Golsa Rahmati Sasha C. Reed Dana Aylén Rodríguez William E. Rogers Christiane Roscher David W. Rowley Ana M. Sánchez Bráulio A. Santos Michael P. Schellenberg Michael Scherer-Lorenzen Eric W. Seabloom Ruonan Shen Baoku Shi Lara Souza Andreas Stampfli Rachel J. Standish Marcelo Sternberg Wei Sun Marie Sünnemann Michelle Tedder Tyson J. Terry Pål Thorvaldsen Katja Tielbörger Maud Tissink Matthew A. Vadeboncoeur Alejandro Valdecantos Liesbeth van den Brink Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Svenja Wanke Glenda M. Wardle Cunzheng Wei Christiane Werner Georg Wiehl Jennifer L. Williams Amelia A. Wolf Honghui Wu Chong Xu Xuechen Yang Yadong Yang Jenifer L. Yost Alyssa L. Young Ping Yue Juan M. Zeberio Michaela Zeiter Haiyang Zhang Juntao Zhu Xiaoan ZuoSammendrag
As droughts become longer and more intense, impacts on terrestrial primary productivity are expected to increase progressively. Yet, some ecosystems appear to acclimate to multiyear drought, with constant or diminishing reductions in productivity as drought duration increases. We quantified the combined effects of drought duration and intensity on aboveground productivity in 74 grasslands and shrublands distributed globally. Ecosystem acclimation with multiyear drought was observed overall, except when droughts were extreme (i.e., ≤1-in-100-year likelihood of occurrence). Productivity losses after four consecutive years of extreme drought increased by ~2.5-fold compared with those of the first year. These results portend a foundational shift in ecosystem behavior if drought duration and intensity increase, from maintenance of reduced functioning over time to progressive and profound losses of productivity when droughts are extreme.