Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2015. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for kystlyngheia på Feøyan og Buøya i Dønna kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på basiskartlegging av naturtyper etter NiN2 i Åsvær landskapsvernområde i 2024. Intervju med grunneieren ble gjennomført høsten 2025. Skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig tiltak drøftet sammen med grunneieren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Et foredrag om Rødlista for naturtyper, natur i Norge og Naturbase - hvordan de er koblet sammen, og hva de sier oss om norsk natur i dag.
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene.
Forfattere
Gaute Velle Anders Bryn Kyrre Kausrud Lawrence R. Kirkendall Martin Malmstrøm Brett Kevin Sandercock Paul Ragnar Berg Kjetil Hindar Johanna Järnegren Erlend Birkeland Nilsen Eva Bonsak Thorstad Anders NielsenSammendrag
This report examines how co-occurring non-native species can interact to create cumulative impacts on ecosystems. Non-native species may interact in additive, antagonistic, or synergistic ways. Through literature review, we found theoretical foundations and empirical examples showing that such interactions often occur. Synergistic interactions are of particular concern. Certain ecosystems appear particularly susceptible, including agricultural landscapes, urban environments, riparian systems, shipping-influenced marine areas, and islands with naïve fauna. We conclude that cumulative effects are ecologically important, and that it would be beneficial to incorporate multispecies interactions into risk assessments of non-native species in Norway.
Konferanseforedrag – Biologisk mangfold i kulturmarkene – rolla til beitedyra
Ellen Johanne Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag om beitedyra sin påvirkning på det ville biologiske mangfoldet i gamle kulturmarker og spesifikt gjennom utmarksbeiting. Hvordan ekstensiv beiting er med på å ivareta trua kulturavhengige arter og naturtyper. Foredraget ble holdt under bolken Kulturlandskap og biologisk mangfold på Fagseminaret: Kva gjer vi med husdyrgjødsla, jordbruksarealet og myrjorda?
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.