Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer en analysere av offentlige styringsdokumenter som har betydning for forvaltning av jordbrukets arealbehov, inkludert dyrket, dyrkbart og utmarksareal. Målet var å kartlegge målsettinger og virkemidler for bærekraftig forvaltning på nasjonalt, regionalt (Nord-Norge) og kommunalt nivå (Alta, Tromsø, Vestvågøy). Analysen viser at alle myndighetsnivåer har utarbeidet mål og virkemidler for bærekraftig arealforvaltning. Alta, Tromsø og Vestvågøy kommuner har godt planverk og følger nasjonale og regionale føringer. Vi fant en rekke målsettinger for bærekraftig forvaltning av jordbrukets arealbehov som dekker fire tema: bærekraft, vern av dyrka og dyrkbar jord, aktiv drift av jordbruksareal og bærekraftig forvaltning av beiteareal i utmark. Målsettinger om vern av dyrka jord er mest fremhevet. De viktigste virkemidlene for bærekraftig arealforvaltning inkluderer tiltak for kunnskapsbasert arealforvaltning og økt bevissthet om jordbrukets arealbehov, samt juridiske og økonomiske virkemidler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Urban agriculture is often considered a tool to increase the economic, social and environmental sustainability of cities and city food systems. However, sustainability is difficult to measure, resulting in debate about how sustainable urban agriculture truly is. There is therefore a lack of incentive to promote urban agriculture or protect existing initiatives that are threatened by development pressure on urban land. Monitoring the sustainability impact of urban agriculture could provide evidence and enable politicians and decision makers to make informed decisions about whether and where to prioritise different forms of urban agriculture above competing interests. We used case examples from five European cities to identify the challenges involved in monitoring urban agriculture, from selecting indicators and gathering data, to using the results. We found large differences in approach in terms of what topics to monitor and who was responsible, who gathered the data and when, what data was recorded and how they were stored, and how findings were disseminated or published. Based on these experiences, we recommend stronger involvement of existing interest groups and educational institutions in monitoring urban agriculture, and promotion of convenient tools for data collection by citizen science and for long-term data storage.
Sammendrag
We used a survey to investigate the effects of personality, motives, and socioeconomics for drinking hard cider among 3,373 Norwegian respondents in 2023. Wine interest, cultural interest, having a high score on conspicuous attitude, or being female increased the predicted consumption frequencies of hard cider. Scoring high on the taste index, being a conscientious respondent, being older, higher educated, or believing religion is important reduced the predicted frequencies. The estimated effects were compared with the corresponding effects for red, white, and sparkling wines. Cultural interest and wine interest are the main motives for hard cider and all categories of wine.
Sammendrag
Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.
Forfattere
Lone RossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Sammendrag
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.