Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2016 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle nyplantinger av plomme, søt- og sur-kirsebær i kommersielle frukthager undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2016 totalt sendt inn 356 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Forfattere
Roger Holten Frederik Bøe Marit Almvik Marianne Stenrød Mats Larsbo Nicholas Jarvis Ole Martin EkloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Holten Frederik Bøe Marit Almvik Marianne Stenrød Mats Larsbo Nicholas Jarvis Ole Martin EkloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Trandem Upendra Raj Bhattarai Isabelle Bueno Silva Karin Westrum Geir Kjølberg Knudsen Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Trandem Arne Stensvand Joséphine Rehnfeldt Karin Westrum Dan H. Christensen Aksel Døving Jan Karstein HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Over the recent decades, the Norwegian cereal industry has had major practical and financial challenges associated with the occurrence of Fusarium and mycotoxins in cereal grains. From 2011, payment reductions to farmers were implemented for oat grain lots with high levels of deoxynivalenol (DON). However, according to preliminary results by NIBIO, NMBU and Graminor, certain oat varieties with generally medium or low DON contamination, may contain high levels of HT-2 and T-2-toxins (HT2+T2). These mycotoxins, formed by Fusarium langsethiae, are considerably more toxic than DON. Resistance to F. langsethiae is not included in the variety screening in Norway. In 2016 a new project, SafeOats, was initiated. This project is led by NIBIO and is a collaboration between NIBIO, NMBU, Kimen, and the main Norwegian and Swedish breeding companies, Graminor and Lantmännen. Harper Adam University (UK) and Julius Kühn-Institut (Germany) are international collaborators. SafeOats will develop resistance screening methods in order to facilitate the phase-out of susceptible oat germplasm. Furthermore, SafeOats will give new insight into the biology of F. langsethiae and HT2+T2 accumulation in oats, and thus facilitate the choice of relevant control measures. The results from SafeOats will benefit consumers nationally and internationally by providing tools to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. SafeOats is financed by The Foundation for Research Levy on Agricultural Products/Agricultural Agreement Research Fund/Research Council of Norway with support from the industry partners Graminor, Lantmännen, Kimen, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Fiskå Mølle Moss, Norgesmøllene and Strand Unikorn/Norgesfor.
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver Lars Olav Brandsæter Inger Sundheim Fløistad May Bente BrurbergSammendrag
Knowledge about the reproduction strategies of invasive species is fundamental for effective control. The invasive Fallopia taxa (Japanese knotweed s.l.) reproduce mainly clonally in Europe, and preventing spread of vegetative fragments is the most important control measure. However, high levels of genetic variation within the hybrid F. × bohemica indicate that hybridization and seed dispersal could be important. In Norway in northern Europe, it is assumed that these taxa do not reproduce sexually due to low temperatures in the autumn when the plants are flowering. The main objective of this study was to examine the genetic variation of invasive Fallopia taxa in selected areas in Norway in order to evaluate whether the taxa may reproduce by seeds in their most northerly distribution range in Europe. Fallopia stands from different localities in Norway were analyzed with respect to prevalence of taxa, and genetic variation within and between taxa was studied using amplified fragment length polymorphism (AFLP). Taxonomic identification based on morphology corresponded with identification based on simple sequence repeats (SSR) and DNA ploidy levels (8× F. japonica, 6× F. × bohemica and 4× F. sachalinensis). No genetic variation within F. japonica was detected. All F. × bohemica samples belonged to a single AFLP genotype, but one sample had a different SSR genotype. Two SSR genotypes of F. sachalinensis were also detected. Extremely low genetic variation within the invasive Fallopia taxa indicates that these taxa do not reproduce sexually in the region, suggesting that control efforts can be focused on preventing clonal spread. Climate warming may increase sexual reproduction of invasive Fallopia taxa in northern regions. The hermaphrodite F. × bohemica is a potential pollen source for the male-sterile parental species. Targeted eradication of the hybrid can therefore reduce the risk of increased sexual reproduction under future warmer climate.
Forfattere
K.A.G Nielsen Ingerd Skow Hofgaard Shiori Koga H.U. Aamot Ulrike Böcker Erik Lysøe Guro Brodal Ruth Dill-Macky Anne Kjersti UhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag