Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Utmarka i Nord-Norge representerer en betydelig ressurs for husdyrbeite. Vegetasjonstypene høgstaudeeng og høgstaudeskog er spesielt produktive med stor planteproduksjon og et rikt biologisk mangfold. Disse vegetasjonstypene kan produsere mye fôr gjennom en kort sommer, men det er dårlig kjent hvor stor produksjonen og kvaliteten på fôret egentlig er.
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ‘Adaptation strategies for increased cereal production under a wetter future climate’. Dette er et forskerprosjekt som har blitt gjennomført i tidsperiden 2018-2022. Jordløsning etter pakkeskader har vært tema i arbeidspakke 1 i prosjektet. Det er foretatt forsøk på 2 lokaliteter, Øsaker og Apelsvoll. I forsøkene er det gjennomført pakking av jorda ved å kjøre hjul i hjul på rutene med 4-6 ganger med tungt utstyr. For å løsne jorda er det brukt ulike strategier; Mekanisk jordløsning ved hjelp av jordløsner og bruk av sålebryter påmontert plog. Dessuten er det foretatt biologisk jordløsning ved bruk av forskjellige planter med røtter som har egenskaper som kan løsne pakket jord. I tillegg er det på noen av rutene brukt kalk for å stabilisere jorda etter jordløsning. Alle de ulike strategiene for å løsne pakket jord medfører ekstra kostnader i form av mekanisk utstyr, driftsmidler og arbeid. I denne delen av prosjektet har vi sett på om det er lønnsomt å løsne pakket jord, og forskjellen i lønnsomhet mellom de forskjellige strategiene. Lønnsomhet er vurdert som forskjell mellom verdiendring av avling og kostnader til innsatte tiltak. For mekanisk jordløsning var den beste strategien å bruke plog med sålebryter. Det ble beregnet å gi et lite pluss i nettoverdi mellom verdi av avlingsøkning og kostnader ved tiltaket. Bruk av jordløsner kom ut med et resultat rundt null. Bruk av biologisk jordløsning kom ut med negativt resultat for alle vekstene. Hovedårsaken til det var lavere avling ved samdyrking. Fangvekstene konkurrerte med bygg, og ga dermed lavere kornavling. Bruk av store mengder kalk til å stabilisere jorda etter løsning, ga også negativt økonomisk resultat. Mange faktorer spiller inn nå man skal undersøke effekt av jordløsning. Det er derfor vanskelig å måle effekteten av hvert enkelt tiltak. Forsøkene gikk over en relativt kortvarig periode, og langtidsvirkning er derfor ukjent. Forsøkene har vist at det ikke er særlig lønnsomt med jordløsning. Det viktigste tiltaket med tanke på jordpakking, vil være å forebygge pakkeskader. Skulle det likevel være behov for å løsne arealer, vil bruk av plog påmontert sålebryter være et godt alternativ.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2024 undersøkte om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 403 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Innlandet. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i ni flisprøver fra Innlandet. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9737, vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
2024
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2023. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Bergen kommune ga høsten 2023 NIBIO et oppdrag om å utvikle brukervennlige kart basert på eksisterende kunnskap som viser areal som er viktig for karbonlagring og klimatilpassing. Oppdraget inkluderte også arealstatistikk for verdsatt jordbruksareal, karbonrikt areal bygget ned i perioden 2010-2020 og planlagt nedbygd karbonrikt areal. Kartene skal innlemmes i Bergen kommunes interne og eksterne kartportal. Denne rapporten dokumenterer innholdet i kartgrunnlaget som er levert og hvordan vi mener den kan brukes i arealplanlegging i Bergen.