Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
NIBIO har evaluert reintallsreduksjonsprosessen (2011-2021) i Finnmark, med fastsetting av øvre reintall i bruksreglene og forholdsmessig (prosentvis lik) reduksjon for siidaer som ikke klarte å gjennomføre reduksjonsplanen. Formålet med reintallstilpasningen om å oppnå et bærekraftig reintall som også sikrer beitegrunnlaget for framtidige generasjoner i reindriftsnæringen, er i hovedsak oppnådd. Prosessen har samtidig medført konflikter med osisjonering, «kvoteordning», uenigheter innad i reindriftsnæringen om beitegrenser og reintall, redusert tillit til forvaltningen og svekket selvstyre.
Sammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Sammendrag
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Helge Berglann Elisabeth Jenssen Signe Kårstad Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Helge Berglann Elisabeth Jenssen Signe Kårstad Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Urban agriculture is increasingly recognized as an important sustainable pathway for climate change adaptation and mitigation, for building more resilient cities, and for citizens’ health. Urban agriculture systems appear in many forms – both commercial and non-commercial. The value of the services derived from urban agriculture, e.g. enhanced food security, air quality, water regulation, and high level of biodiversity, is often difficult to quantify to inform policymakers and the general public in their decision making. We perform a contingent valuation survey regarding four different types of urban agriculture in Oslo. The citizens of Oslo are asked about their attitudes and willingness to pay for non-commercial and commercial urban agriculture. The non-commercial agriculture consists of urban community gardens for the citizens and urban gardens for work training, education and kindergartens. On the other hand, the commercial urban agriculture consists of aquaponics and vertical production. Results show that the citizens of Oslo are willing to increase their tax payments to contribute to further development of urban farming in Oslo. Keywords: Willingness to pay; community garden; aquaponics; vertical farming; Oslo
Forfattere
Tor Myking Jade Phillips Enrico Sturaro Kjersti Bakkebø Fjellstad Nina Svartedal Hojka Kraigher Marjana Westergren Nigel Maxted Magda Bou Dagher Kharrat Silvia Perez-EsponaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To increase the annual uptake of CO2 as well as the long-term storage of carbon (C) in forests, the Norwegian government consider large-scale replacements of native, deciduous forests with faster-growing species like Norway spruce. To assess the effects of tree species change on ecosystem C and nitrogen (N) stocks and soil chemistry, we used a paired plot approach including stands of native downy birch and planted 45 – 60-year-old Norway spruce. The birch stands were used as reference for the assessment of differences following the tree species change. We found significantly higher C and N stocks in living tree biomass in the spruce stands, whereas no significant differences were found for dead wood. The cover of understory species groups, and the C and N stocks of the aboveground understory vegetation was significantly higher in the birch stands. The tree species change did not affect the soil organic carbon (SOC) stock down to 1 m soil depth; however, the significantly higher stock in the forest floor of the spruce stands suggested a re-distribution of SOC within the profile. There was a significant positive correlation between the SOC stock down to 30 cm soil depth and the total ecosystem C stock for the birch stands, and a negative correlation for the spruce stands. Significant effects of tree species change were found for C and N concentrations, C/N, exchangeable acidity, base saturation, and exchangeable Ca, K, Mg, Na, S, and Fe in the organic horizon or the upper mineral soil layer. The total ecosystem C stock ranged between 197 and 277 Mg ha-1 for the birch stands, and 297 and 387 Mg ha-1 for the spruce stands. The ecosystem C accumulation varied between 32 and 142 Mg ha-1 over the past 45-60 years, whereas the net ecosystem C capture was considerably lower and potentially negative. Our results suggest that the potential to meet the governments’ targets to increase C sequestration depend on the C debt incurred from the removed birch stands, the rotation length, and potentially also the susceptibility of the different stand types to future risk factors related to climate change.
Forfattere
Nicholas Clarke Lars Pødenphant Kiær O. Janne Kjønaas Teresa Gómez de la Bárcena Lars Vesterdal Inge Stupak Leena Finér Staffan Jacobson Kestutis Armolaitis Dagnija Lazdina Helena Marta Stefánsdóttir Bjarni D. SigurdssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag