Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.
Sammendrag
Kortreist lammekjøtt fra utmarksbeite markedsføres som uovertruffent. Men er virkelig nisjelammekjøttet best? Norsk institutt for skog og landskap har kartlagt utmarksbeiter i ulike deler av landet. Det viser seg at det er store lokale og regionale forskjeller i kvaliteten på beitene, det vil si i mengde og sammensetning av gunstige beiteplanter. Lyngen kommune i Troms er ett av mange områder som har utmarksbeiter av høy kvalitet. Nesten hele kommunens beitearealer er kartlagt, og det viser seg at utmarka er en svært verdifull ressurs. I Lyngen slippes det cirka 12 000 sauer på beite hvert år og dyras fôropptak representerer en kroneverdi på over tre millioner, dersom samme fôrmengde skulle produseres som grôvfor på innmark. For hele landet kan det være snakk om så mye som en milliard kroner.
Forfattere
Maria Björkman Ingeborg Klingen ANE Birch Atle M. Bones Toby Bruce Tor J. Johansen Richard Meadow Jørgen A.B. Mølmann Randi Seljåsen Lesley Smart Derek StewartSammendrag
In this review, we provide an overview of the role of glucosinolates and other phytochemical compounds present in the Brassicaceae in relation to plant protection and human health. Current knowledge of the factors that influence phytochemical content and profile in the Brassicaceae is also summarized and multi-factorial approaches are briefly discussed. Variation in agronomic conditions (plant species, cultivar, developmental stage, plant organ, plant competition, fertilization, pH), season, climatic factors, water availability, light (intensity, quality, duration) and CO2 are known to significantly affect content and profile of phytochemicals. Phytochemicals such as the glucosinolates and leaf surface waxes play an important role in interactions with pests and pathogens. Factors that affect production of phytochemicals are important when designing plant protection strategies that exploit these compounds to minimize crop damage caused by plant pests and pathogens. Brassicaceous plants are consumed increasingly for possible health benefits, for example, glucosinolate-derived effects on degenerative diseases such as cancer, cardiovascular and neurodegenerative diseases. Thus, factors influencing phytochemical content and profile in the production of brassicaceous plants are worth considering both for plant and human health. Even though it is known that factors that influence phytochemical content and profile may interact, studies of plant compounds were, until recently, restricted by methods allowing only a reductionistic approach. It is now possible to design multi-factorial experiments that simulate their combined effects. This will provide important information to ecologists, plant breeders and agronomists.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Snorre Stuen Lise Grøva Erik Georg Granquist Karin Sandstedt Ingrid Olesen Håvard SteinshamnSammendrag
A comparative study of clinical manifestations, haematological and serological responses after experimental infection with Anaplasma phagocytophilum in two Norwegian sheep breeds Background: It has been questioned if the old native Norwegian sheep breed, Old Norse Sheep (also called Norwegian Feral Sheep), normally distributed on coastal areas where ticks are abundant, is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds due to a continuously high selection pressure on pasture. The aim of the present study was to test this hypothesis in an experimental infection study. Methods: Five-months-old lambs of two Norwegian sheep breeds, Norwegian White (NW) sheep and Old Norse (ON) sheep, were experimentally infected with a 16S rRNA genetic variant of Anaplasma phagocytophilum (similar to GenBank accession number M73220). The experiment was repeated for two subsequent years, 2008 and 2009, with the use of 16 lambs of each breed annually. Ten lambs of each breed were inoculated intravenously each year with 0.4 ml A. phagocytophilum-infected blood containing approximately 0.5x106 infected neutrophils/ml. Six lambs of each breed were used as uninfected controls. Half of the primary inoculated lambs in each breed were re-challenged with the same infectious dose at nine (2008) and twelve (2009) weeks after the first challenge. The clinical, haematological and serological responses to A. phagocytophilum infection were compared in the two sheep breeds. Results: The present study indicates a difference in fever response and infection rate between breeds of Norwegian sheep after experimental infection with A. phagocytophilum. Conclusion: Although clinical response seems to be less in ON-lambs compared to NWlambs, further studies including more animals are needed to evaluate if the ON-breed is more protected against tick-borne infections than other Norwegian breeds.
Sammendrag
Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.