Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

Trender og utfordringer ved P-gjødsling til grønnsaker er drøftet og resultater av eldre og nyere norske forsøk med P-gjødsling til grønnsaksarter er presentert. Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende rotvekstmønster, noe som gir ulik evne til å utnytte tilført fosfor. Fordi grønnsaker er høyverdivekster, betyr verdien av små avlingstap ofte langt mer enn marginale P-gjødselkostnader. Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger hittil har vært formulert for å være ’på den sikre siden’. En sammenlikning med anbefalingene i en rekke europeiske land, viser at de norske P-normene til grønnsaker er omtrent dobbelt så høye som i flere av disse landene. God tilgang på fosfor er viktig for rask etablering av et godt rotsystem. I Norge er det gjerne seinere og kjøligere vår, og somrene er som regel kortere. Dette er en sannsynlig årsak til at det ofte kan være større effekt av å gi mye fosfor til grønnsaker i Norge. Høy P-gjødsling kan derfor forsvares i noen tilfeller på bakgrunn av kort vekstsesong og lav jordtemperatur, som reduserer mulighetene for effektivt P-opptak og utnyttelsen av fosforreservene i jorda. Dette gjelder først og fremst ved dyrking av tidligkulturer. Sterk P-gjødsling kombinert med den lave høsteindeksen hos mange grønnsaker, fører imidlertid til opphoping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda. Dette er funnet å være tilfellet i mange distrikt med intensiv grønnsaksdyrking, og det utgjør en stor risiko for tap av fosfor ved avrenning til vassdrag. Det er derfor et prioritert miljømål å redusere jordas P-status til et mer akseptabelt nivå. På bakgrunn av disse vurderingene, sammen med resultatene fra forsøkene, er det foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til ulike hodekål, løk og gulrot, både ved et middels (optimalt) innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere P-innhold i jorda. I forhold til tidligere, er det innført to nye klasser av P-status til å dekke situasjonene med svært høyt innhold (PAL 20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24), som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt. For disse klassene anbefales det bruk av P-gjødselmengder som er i nærheten av P-mengdene som fjernes med produktene. Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling fullstendig. De nye P-gjødselnormene ved middels P-innhold i jorda, er nå ca. 40 % lavere enn tidligere.

Til dokument

Sammendrag

Working paper 2012-1 presents the outcome of the project “Miljø- og klimaanalyse for norsk landbruk og matsektor” (Analysis of Environmental and Climate-related aspects of Norwegian agri-food sector). The project has been led by NILF in cooperation with MiSA and John Hille. The objective has been to develop methodological guidelines for comprehensive assessments of measures aimed at relieving environmental and climatic stresses from Norwegian food production and consumption.

Sammendrag

Dette essayet omhandler fiskeriforvaltning med utgangspunkt i problemet med fiskejuks. Jeg beskriver det jeg mener er de viktigste årsakene til at ulovligheter kan skje og drøfter noen av de påvirkningsmulighetene som finnes. Med bakgrunn i dette kommer jeg med kritikk ovenfor de økonomer som i dag fremdeles behandler problemstillinger om fiskejuks ved hjelp av standard økonomisk analyse. Ifølge økonomisk, rasjonell teori vil kriminell virksomhet kunne forekomme i til dels høy grad fordi det ofte er vanskelig å avsløre. Den samme teorien kommer derfor til kort når den skal beskrive de empiriske resultater som viser en mye mindre grad av ulovligheter. Årsakene til at omfanget av juks er begrenset har mye å gjøre med sosiale og kulturelle kontrollmekanismer. I modeller brukt i forskningen om fiskejuks bør derfor teorier om menneskelig samhandling være sentral.