Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i seks verneområder i Nordland i 2025 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.

Sammendrag

Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.

Sammendrag

Artikkelen presenterer en sammenligning av potetavling og jord- og potetkvalitet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, der det i 31 år har vært sammenlignbare dyrkingssystemer med potet i omløpet

Sammendrag

Produksjon, omsetning og forbruk av eple har endra seg mykje over tid. Forbruk av eple har vore fallande, medan produksjonen av norske eple har auka. I denne rapporten er det sett på utvikling i produksjon og marknad for norske eple og kva strategiar som er nytta for å auke norsk produksjon av eple. Det er også tatt med resultat frå ulike forskingstema i Greenroad-prosjektet som omfattar eple for å nå det overordna målet om auka produksjon og forbruk av norske eple.

Sammendrag

Abstract Background and Aims Efficient phosphorus (P) and management is essential for sustainable arable systems. Cover crops (CCs) are promising, but their performance is uncertain in high-latitudes. This three-year study evaluated CCs’ effects on P dynamics in a P-rich soil undersown in barley in Mid-Norway (63.9°N)—one of the northernmost trials of its kind. Methods A randomized complete block design included three CC treatments: ryegrass (CC1), a ryegrass–clover mix (CC2), and a four species mix including grass, legumes and herbs (CC3), and controls without CC (with/without NPK fertilizer). Soil and plant analyses included total and available P, total N, potentially mineralizable N (PMN), pH, permanganate-oxidizable carbon, root biomass, plant P concentrations, and microbial abundance via qPCR. Statistical analysis was based on Linear Mixed Models (LMMs). Results Cover crops successfully established (average biomass: 1525 kg ha⁻ 1 ), accumulated ~ 7 kg P ha⁻ 1 , and did not reduce barley yields. LMMs showed significant effects of CC treatment on root biomass, total P, and bacteria. Pairwise comparisons also revealed that fungal abundances in CC1 and CC3 were significantly higher than in the unfertilized control. Pairwise regression revealed that soil total P was strongly predicted by root biomass (β = 1.37, P < 0.001). Available P was negatively controlled by microbial pools (Bacteria: β = -9.22, P < 0.001) and residue quality (C:P ratio: β = -0.36, P < 0.001). Conclusions CCs can be used at 63°N without yield penalty. The primary P mechanism is mass-driven sequestration (root biomass) into the stable total P pool. However, P availability is temporally constrained by residue quality and microbial competition. Graphical Abstract

Sammendrag

I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.