Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Sammendrag

The study evaluated the effects of replacing whole-plant grass silage with ensiled grass pulp on dairy cow performance and enteric methane emissions. Using a controlled feeding experiment with 40 cows, the results showed reduced dry matter intake but maintained milk production and similar methane intensity due to improved feed efficiency in cows fed pulp. These findings highlight the potential for grass pulp as a viable forage component in green biorefinery value chains.

Sammendrag

Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Soppsjukdommer i korn kan til en viss grad bekjempes ved bruk av soppmidler (fungicider) men ingen kjemiske midler er godkjente mot nematoder i Norge. Vi har analysert innhold av glukosinolater og isotiocyanater i røtter og blader fra 12 ulike korsblomstra vekster. Noen av de korsblomstra vekstene produserte spesifikke kjemiske forbindelser (allyl-isotiocyanat) som i våre forsøk viste seg å kunne hemme vekst av plantepatogene sopp og nematoder som forekommer i korn. Vi observerte redusert overlevelse av sopp på kornrester i jord etter innblanding av oppkutta blader fra korsblomstra vekster i jorda (veksthusforsøk). Vi påviste derimot ikke noen effekt på overlevelse av nematoder (egg) i jord. Vi ønsker videre å studere overlevelse av sopp og nematoder i jord/halmrester i feltforsøk med utvalgte korsblomstra vekster som fangvekst/ettervekst i korn (i potensielle fremtidige prosjekt)

Sammendrag

I prosjektet ‘RobustRubus’ er et av målene å finne nye sorter av bringebær for dyrking i plasttunnel med mulighet for høsting fra juni til oktober. På NIBIO Apelsvoll ble det i 2022–2025 testet til sammen 24 sorter og seleksjoner av både norske og importerte sorter og langskudd-planter. Det ble gjort registreringer av avling og avlingskomponenter, samt bærkvalitet og smak. Sortene ‘Duo’, ‘Glen Ample’, ‘Lagorai Plus’, ‘Ninni’ og ‘Sequoia’ ble etter fire år med testing vurdert til å være best egnet til dyrking i plasstunnel.

Sammendrag

Rapporten undersøker relasjonen mellom bærekraftige lokalsamfunn og landbruk, med særlig fokus på arktisk landbruk. Med utgangspunkt i en litteraturstudie og innspill fra faglige møteplasser (2023–2024) viser rapporten at lokalsamfunn gir infrastruktur, tjenester og sosiale nettverk, mens landbruket bidrar med sysselsetting, beredskap, kulturlandskap og kulturell verdi – også i samiske lokalsamfunn. Litteraturstudien viser at vi må forstå hvordan landbruk og lokalsamfunn henger sammen for å kunne møte utfordringene i det arktiske landbruket. Rapporten peker også på utfordringer, blant annet strukturendringer, svake økonomiske marginer, fraflytting og sårbar logistikk. Studien viser at vi trenger mer kunnskap om samspillet mellom landbruks- og distriktspolitikk, samisk jordbruk og lokale perspektiver på nærings- og samfunnsutvikling. Rapporten setter søkelys på behovet for en mer helhetlig politikk, sterkere praksisfellesskap og regionale matsystemer for å sikre robust matproduksjon og livskraftige steder i nord.

Sammendrag

Faktorer som påvirker smak i jordbær: Sort, dyrkingsteknikk, klima, høstetidspunkt, transport, lokalitet m.m. Foredrag med påfølgende diskusjon.

Til dokument

Sammendrag

Hvordan opplever folk offentlig tilsyn, og hvordan påvirker denne opplevelsen motivasjonen for regeletterlevelse? En studie av Mattilsynets håndhevelse av dyrevelferdsloven viser at opplevelsen avhenger mye av tilsynets kommunikasjonsmåte. Her retter vi oppmerksomheten mot hvordan bruk av henholdsvis skriftlig og muntlig kommunikasjon kan gi viktige signaler om hvilken rolle inspektøren inntar – myndighetsrollen eller fagrollen – og om hvordan inspektøren oppfatter virksomheten som kontrolleres. Valg av kommunikasjonsmåte kan avgjøre om virksomheten motiveres til samarbeid eller provoseres til motstand. Eskalerende motstand kan svekke dyrevelferdsarbeidet og føre til harde konflikter, noen ganger av personlig karakter, mellom tilsyn og tilsynsobjekt. Harde konflikter kan ha negative konsekvenser for velferden til både mennesker og dyr. Vi argumenterer for at både skriftlighet og muntlighet fyller nødvendige, men ulike, funksjoner i offentlig tilsyn. Det kan være grunn til i større grad å anerkjenne den muntlige dialogens viktige funksjon, både for å oppnå effektiv håndheving av loven og for å unngå uheldig eskalering av konflikt.