Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frøydis GillundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Flex Agri SA har NIBIO Apelsvoll utført et ett årig feltforsøk med gjødsling til potet til fritering med Flex og Yara gjødselsortiment. Feltforsøket var plassert på NIBIO Apelsvoll på Toten og ble fulgt opp gjennen sesongen med vanning og plantevern etter gode agronomiske prinsipper. Etter avsluttet behandling ble feltet høstet, og avkastningsparametre og potetens kvalitet ble analysert. Det var gode avlinger i alle ledd. Det var noe forskjeller i avmodning i riset, men ingen sikre forskjeller i avlingsmengde og avlingskvalitet mellom de ulike behandlingene.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
En ny rapport viser at solbær inneholder flere interessante næringsstoffer – samtidig som strenge regler begrenser hva man kan si om helseeffekter.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Field-based ecosystem maps are often used to support environmental impact assessments (EIAs) in later stages of spatial planning. During the early stages, however, information on geographical distributions of ecosystems is typically unavailable. This can result in uninformed decisions, with negative consequences for biodiversity and ecosystem services. Although model-based maps offer low-cost wall-to-wall coverage, they are rarely used for spatial planning. Using Norway as a study system, we aimed to: (1) quantify the coverage of field-based ecosystem maps in areas reserved for development; (2) use a model-based map to assess ecosystem extents in these areas; and (3) provide guidance on how model-based maps can support spatial planning. We first collated municipality-level land-use plans and intersected these with existing field-based ecosystem maps created for EIAs. Then, we constructed a model-based map for 17 ecosystem types with a 10 m × 10 m resolution that was intersected with the unsurveyed land-use plans. We estimated that 4.2 km2 of land is reserved for development in an average municipality, of which 0.3 km2 is covered by field-based maps. Our model-based map indicates, with moderate uncertainty, that 260 km2 covered by red-listed ecosystem types is at risk of being affected if unsurveyed land reserves are developed. However, improvements in model training and uncertainty quantification methodology should be considered to increase utility of the maps. We provide guidelines for using model-based ecosystem maps in spatial planning, especially in early planning stages, aiming to support decision-making while taking the limitations of model-based maps into account.
Sammendrag
Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen