Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene.

Til dokument

Sammendrag

This report examines how co-occurring non-native species can interact to create cumulative impacts on ecosystems. Non-native species may interact in additive, antagonistic, or synergistic ways. Through literature review, we found theoretical foundations and empirical examples showing that such interactions often occur. Synergistic interactions are of particular concern. Certain ecosystems appear particularly susceptible, including agricultural landscapes, urban environments, riparian systems, shipping-influenced marine areas, and islands with naïve fauna. We conclude that cumulative effects are ecologically important, and that it would be beneficial to incorporate multispecies interactions into risk assessments of non-native species in Norway.

Sammendrag

Foredrag om beitedyra sin påvirkning på det ville biologiske mangfoldet i gamle kulturmarker og spesifikt gjennom utmarksbeiting. Hvordan ekstensiv beiting er med på å ivareta trua kulturavhengige arter og naturtyper. Foredraget ble holdt under bolken Kulturlandskap og biologisk mangfold på Fagseminaret: Kva gjer vi med husdyrgjødsla, jordbruksarealet og myrjorda?

Til dokument

Sammendrag

Sustainable intensification technologies (SITs) are widely promoted across sub-Saharan Africa to improve productivity and reduce land degradation. However, their relationship with land use efficiency remains insufficiently understood. This study uses a translog stochastic frontier model and farm-level data from 372 smallholder maize farmers in northern Ghana to examine how SIT adoption is associated with technical land use efficiency (TLUE). On average, SIT adopters are 21% more land efficient than non-adopters, requiring approximately 24% less land to achieve the same output. Since land is treated as a fixed input in the frontier, the TLUE score directly reflects the effective land needed to produce observed yields. Adoption of improved seed, balanced fertilizer use, and agroecological practices is linked to better resource use, with the largest gains among farmers who initially operate furthest from the frontier. These efficiency improvements may reduce pressure for cropland expansion and support sustainable land management, especially when combined with enabling conditions such as credit access, extension support, and secure tenure. This study provides novel empirical evidence on how productivity improvements through SIT can enhance land use efficiency and contribute to land sparing outcomes. The findings offer insights for policies targeting land degradation neutrality and inclusive agricultural transformation in Ghana and similar contexts.

Sammendrag

Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår