Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Til dokument

Sammendrag

Rosenort er en anerkjent medisinplante, verdsatt for sine svært aktive sekundære metabolitter i røtter og jordstengel (rhizom). Noen av de viktigste metabolittene antas å være salidrosid, cinnamylalkohol, glykosider (rosin, rosavin, rosarin), flavonoider (rhodionin, rhodiosin, rhodiolin) og terpener. I Skandinavia har rosenrot vært brukt som tradisjonell medisin plante i lang tid, og vikingene brukte den for å forbedre sin fysiske ytelse, styrke og utholdenhet. Rosenrot forekommer naturlig over det meste av landet og har i tillegg gode muligheter for å kunne dyrkes. Den kan formeres ved både frøformering og vegetativ formering. Før spiring krever frøene en kuldeperiode. Rosenrot kan dyrkes på alle jordtyper, men det ser ut til at myrjord gir best tilvekst. Gjødsling med 50 til 100 kg N /Ha øker tilveksten i de underjordiske plantedelene med 30-40%. Innhold av Rosaviner var i norske undersøkelser positivt påvirket at dyrking på myrjord, og ved gjødsling, med 50-100 kgN/Ha. Ved dyrking kan felt anlegges på drill eller på flatt land og med eller uten jorddekke duk. Man kan regne med mellom 4400 – 6200 planter per daa. Plantene står gjerne på felt i 3-5 år og vekt av de underjordiske plantedelene per plante ligger da på rundt 500 g friskvekt, tørrstoff % ligger på ca 25-30%. Innhold av sekundære metabolitter er høyst ved blomstring, men siden vekten øker en del hen mot høsten kan det lønne seg å høste etter nedvisning. Etter høsting bør de underjordiske plantedelene enten bearbeides med det samme eller oppbevares ved temperaturer under 5°C før bearbeiding. Røtter og jordstengel vaskes, snittes og tørkes før lagring. Tørketemperaturen bør ikke være over 50°C. Det er stort potensial for dyrking av rosenrot i Norge og stor etterspørsel etter produktet. For at norske produsenter skal komme inn på dette marked kreves innsikt i, og mulighet for, produktutvikling og kontrakter med aktuelle avtakere.