Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Rapporten sammenstiller status for norsk produksjon, import og markedsmuligheter for solbær og rips. Produksjonen er begrenset og varierer mellom år, mens foredlingsindustrien er delvis avhengig av importerte solbærprodukter. Forbrukerundersøkelsen viser at solbær og rips har en tydelig, men smal posisjon i markedet. Bruken er ofte knyttet til egenproduksjon, uformelle nettverk og tradisjonelle produktformer som saft, syltetøy og gelé. Begrenset tilgjengelighet i butikk, smalt produktutvalg, pris og usikkerhet om bruksmåter fremstår som viktige barrierer. Resultatene peker på muligheter for bedre tilgjengelighet, mer målrettet produktutvikling og tydeligere kommunikasjon om smak, opprinnelse og bruk.
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sak om hvorfor brenning av lyng kan hindre ukontrollerte landskapsbranner
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Foredrag om hva som forårsaker brannfare i kystlandskapet, og hvordan dette kan håndteres.
Foredrag – Metode for naturrestaurering - restaureringshjulet og femstjernersmodellen
Liv Guri Velle
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Presentasjon om restaureringshjulet og femstjernersmodellen, og gjennomgang av erfaringer om bruken av dette verktøyet.
Sammendrag
Et nytt rammeverk for forståelse av H2S-risiko i RAS ble presentert. Modellberegninger viser hvordan endringer i CO2, alkalinitet og pH kan påvirke risikoen for H2S-toksisitet i RAS. Økt CO2 og påfølgende pH-fall kan øke andelen fritt H2S, mens stressrelaterte CO2-topper kan forsterke risikoen ytterligere. Høy alkalinitet reduserer konsentrasjonen av fritt H2S, men kan samtidig skjule opphopning av totalt sulfid. CO2-målinger kun ved karinnløp er ikke nok til å vurdere H2S-risikoen i RAS. Risikovurdering bør derfor omfatte totalsulfidbalanse og forventede pH-variasjoner. Det anbefales å overvåke CO2-topper, vurdere H2S-risiko i ulike deler av anlegget basert på totalt sulfid, og fastsette anleggsspesifikke grenseverdier for totalt sulfid basert på forventet vannkvalitet under maksimal belastning. Særlig bør risikoen vurderes ved høy biomasse og under stress, trenging eller håndtering.
Sammendrag
IMPRESS-prosjektet undersøkte respons på stigende mengder mineralgjødsel-N i eng på to lokaliteter. Tørrstoffavlingen økte tydelig fra lave til moderate N-nivåer, men meravlingen ble liten mot toppen av gjødslingsstigen. Samtidig økte mengden høstet N og differansen mellom tilført mineralgjødsel-N og høstet N. Nitrogendifferansen er en partiell beregning og skal ikke tolkes som målt N-tap. Kløverinnholdet avtok med stigende N-tilførsel. Endringene i fôrkvalitet var ikke like entydige. Innholdet av råprotein og NDF kunne øke, mens FEm-innholdet og fordøyelighet kunne avta. Resultatene samsvarer med andre nyere norske forsøksresultater. De gir ikke grunnlag for å betrakte de høyeste tilførselsmengdene av N som optimale eller for å anbefale en generell økning i gjødslingsnormene. N-gjødslingen bør tilpasses forventet avling, kløverandel, antall slåtter, engalder og lokale vekstforhold.
Forfattere
L. Llonch M. Ruiz-Colmenero Matthias Koesling M. Terré J. Cucurull M. Verdú C. Medinyà J. Riera S. Martí M DevantSammendrag
Palm oil is a commonly used dietary fat source in European dairy beef production, but concerns about deforestation associated with its cultivation have stimulated interest in alternative fat sources with the potential to mitigate enteric methane emissions and reduce the carbon footprint of beef production. Oils richer in polyunsaturated fatty acids have been suggested as promising alternatives due to their potential to modify rumen fermentation. The present study aimed to evaluate the dietary substitution of palm oil with sunflower oil, which is rich in polyunsaturated fatty acids, on animal performance, enteric methane emissions, and environmental footprint. Ninety-four crossbred bulls (399 ± 9.3 kg BW and 271 ± 4.0 days of age) were allocated into six pens and fed concentrate and straw separately, both ad libitum. Treatments were based on the fat source of the concentrates: (1) CTR (n = 46), with 3.50% palm oil on a weight basis as control; and (2) SUN (n = 48), with 3.50% sunflower oil. The study lasted 42 days. Individual feed intake was recorded daily. Bulls were weighed every two weeks. Enteric emissions (CH4, CO2, and O2) were recorded daily with a “sniffer” measurement system installed in each concentrate feeder per pen. Daily CH4 production (L/day) was estimated based on Madsen et al. (2010). Data were analysed using a mixed-effects model. The environmental impact of the two diets was evaluated with the life cycle assessment methodology. No differences in average daily weight gain were observed between dietary oil sources (1.83 vs 1.85 ± 0.141 kg/day, P = 0.87; CTR vs SUN, respectively) and concentrate intake (7.48 vs 7.48 ± 0.420 kg DM/day, P = 1.00; CTR vs SUN). A treatment × period interaction (P < 0.05) with no clear pattern was observed in most of the enteric CH4 emissions data. Nevertheless, in the first 14 days of the study, enteric CH4 emission expressed relative to concentrate intake was lower (P < 0.01) in SUN bulls than in CTR bulls. Carbon footprint was lower in SUN concentrate (0.75 kg CO2 eq/kg concentrate feed) compared with the CTR concentrate (0.89 kg CO2 eq/kg concentrate feed). Thus, the substitution of palm oil with sunflower oil reduces enteric methane emissions expressed relative to concentrate intake during the first days after dietary substitution without detrimental effects on animal performance and reduces the carbon footprint of the dietary concentrate, which is the main contributor to meat’s carbon footprint.
Forfattere
Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
María Bustamante Liria Concetta Maria Messina Simona Manuguerra Andrea Santulli Giovanna Ottaviani AalmoSammendrag
Despite significant progress in understanding the complexity of food systems’ challenges, there remains a lack of clarity around how these systems can undergo transformative change and what is required to enable such shifts. This paper focuses on social innovation as a promising mechanism for addressing structural challenges and reconfiguring food systems toward sustainability, equity, justice, and resilience. Our main contribution is the design of an actionable guidance that helps practitioners and researchers explore and leverage the transformative potential of social innovations. This guidance emerges from a dialogue between a key framework for analyzing social-ecological transformations and recent advancements in Transformative Social Innovation (TSI) theory. By incorporating insights on adaptive, bottom-linked governance and relational dynamics into the SES processual framework, we strengthen its applicability to TSI analysis and make it more adaptable for real-world contexts. We apply this guidance to a case study in Western Sicily’s aquatic food systems, where a long-standing social innovation – rooted in Living Lab methodologies and collaborative governance – demonstrates the potential to challenge dominant values by reconfiguring dominant social relations, empower local actors, and engage with both deep and shallow leverage points, contributing to systemic transformations. By combining cross-field dialogue with empirical application, this paper offers both practical tools for analyzing and designing transformative social innovation processes and practical insights into how social innovations can contribute to more sustainable, resilient, and equitable futures. It directly speaks to practitioners, scholars, and policy makers interested in enabling systemic transformation through socially embedded innovation processes.