Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2026

Sammendrag

Fire ulike saltvassbaserte fiskeslam frå matfisk blei testa som gjødsel til eittårig raigras i eit potteforsøk i veksthus, og samanlikna med behandling utan gjødsel og planter tilførd mineralgjødsel. Alle typar slam vart doserte i ei mengde tilsvarande 3 kg fosfor/dekar. Gjødseleffekten til fosfor i fiskeslam var kring 45 % sammenliga med fosfor i mineralgjødsel for tre av fiskeslamslaga og 26 % for det fjerde. Fosforeffekten til fiskeslam var sannsynlegvis negativt påvirka av uønska høgt pH i jorblandinga brukt i forsøket. Nitrogen-effekten av fiskeslammet er estimert til å vera fråverande eller negativ. Bruk av fiskeslam gav ikkje problem med uynskte sporstoff inkludert salt eller andre giftige grunnstoff. Det er sannsynleg at me bør sjå på slammet som ei råvare til vidare foredling snarare enn eit fullt ferdig gjødselprodukt.

Sammendrag

ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.

Sammendrag

This report presents results from apple cultivar testing at NIBIO Ullensvang during 2016–2024. In total, 23 cultivars and advanced selections were evaluated for flowering, harvest time, yield, tree efficiency, fruit quality, and potential storage performance. Clear differences were found among cultivars in productivity and market suitability. ‘Fonn’ and ‘Jonagold Decosta Robijn’ were the most promising cultivars, combining high and stable yields, good fruit quality, and attractive fruit size. Both of them can be recommended for further commercial testing in a wide scale. Cultivar ‘Santana’ showed value as a niche cultivar because of its stable yield, scab resistance, and suitability for low-allergen and organic production, although its relatively high acidity reduced taste scores. Small fruited cultivar ‘Early Crunch’ produces very tasteful fruits and may have potential in the snack-apple segment.

Til dokument

Sammendrag

Boreal forests are important reservoirs of biodiversity, carbon and timber stocks. However, timber harvest can alter biodiversity in these forests without clear evidence on the duration needed for biotic groups to recover. Resilience of boreal forest biodiversity to clear-cut harvest was examined with a meta-analysis of 190 datasets from boreal and hemi-boreal forests of Europe/Russia and North America for arthropods, birds, small mammals, lichens, bryophytes and vascular plants. We modelled similarity of community composition between harvested and unharvested stands versus years post harvest. In approximately half of cases, predicted times for recovery to pre-harvest composition were ≤30 years. In other cases, recovery took much longer or had not occurred within the timeframe of our data; for example, in conifer forest: >100 years (bryophytes), >55 years (small mammals), ~95 years (lichens) and ~85 years (vascular plants). Saproxylic beetles showed no resilience within the 16 (conifer forest) or 29 (mixed forest) years post harvest for which we had data. Recovery generally took longer in conifer and mixed than in broadleaf forests, which always showed either resistance (bryophytes, vascular plants) or resilience with recovery within 12–25 years. Conserving biodiversity in boreal forests will require extended rotations, management for ‘old forest’ structural elements and areas protected from harvesting.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer resultater fra prosjektet ‘RobustRubus’, der det ble undersøkt hvordan temperatur, daglengde og samspillet mellom disse påvirker vegetativ vekst, vekstavslutning, blomsterknoppdanning og kvile i bjørnebær. Forsøkene inkluderte både ettårige og toårige sorter under kontrollerte og naturlige klimaforhold, samt studier av sortenes kjølekrav for å bryte vinterkvile. Resultatene viser betydelige sortsforskjeller, spesielt i blomstringsrespons, kjølekrav og kviledybde. For toårige sorter er høy temperatur viktigere enn korte dager for blomsterdanning, mens klimafaktorer synes å ha mindre betydning for blomsterdanning hos ettårige sorter. Sortstesting i plasttunnel viste at flere sorter er aktuelle for norsk produksjon, med variasjon i avling, bærkvalitet og smak. Riktig sortsvalg og et tilpasset dyrkingssystem er avgjørende for å lykkes med bjørnebærproduksjon med langskudd i Norge. Rapporten gir ny kunnskap som kan bidra til en mer robust og bærekraftig produksjon, og styrking av norsk grøntsektors konkurransekraft.