Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Tuanjit Sritongchuay Michael Beckmann Bo Dalsgaard Alexandra Maria Klein Angela Lausch Anders Nielsen Julia Osterman Peter Selsam Kanuengnit Wayo Ralf SeppeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske dyrkings — og fôringsforsøk viser at auka bruk av kløver kan vere eit godt alternativ til auka nitrogengjødsling for å auke proteininnhaldet i norsk grovfôr. For å utnytte kløveren sitt potensial er det viktig at ein legg til rette for at kløveren skal trivst. Noko av det viktigaste er at ein våger å stole på at enga ikkje treng “meir nitrogen”
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over de nyeste teknologiene innen sensorer for overvåking av vekstforhold og planteresponser. Vi ser på teknologiske trender, praktiske bruksområder, databehandling og fremtidige retninger, med særlig relevans for norsk hagebruk og forskningsmiljøer.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Utøya i Dønna kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er Utøya brakklagt, men det er et mål for grunneier å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt. andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet på Utøya. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Vågøya, Bodø kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalteren i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneier og gårdbruker. Det er NiN-kartlagt og avgrenset 23 naturbeitemarklokaliteter i forbindelse med denne planen. I tillegg finnes det andre viktige naturtyper på Vågøya som kystlynghei, strandeng, rikmyr og sanddynemark. For å sikre de store verdiene i naturtyper og artsmangfold er det viktig at beite med et optimalt beitetrykk fortsetter i fremtida. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Åsa Maria Olofsdotter Espmark Endre Grimsbø Sonal Patel Espen Rimstad Kristin Opdal Seljetun Marco Vindas Erik Georg Granquist Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Amin Sayyari Tor Atle MoSammendrag
VKM has assessed animal welfare during stunning and killing of farmed fish in Norway. This report gives an overview of species differences which have significance for the slaughter procedures. The general conclusion is that there is a general lack of scientific documentation to meet the legislation stating that fish must remain unconscious after stunning until death by exsanguination. VKM also finds a risk of reduced animal welfare due to lack of documentation of the time from gill or cardiac cutting to cessation of brain activity. Further research and documentation are needed to understand how different behavioural and physical measurements conducted at the slaughter facility, correspond with the electroencephalogram (EEG) measurements of unconsciousness.
Sammendrag
Denne rapporten undersøker hvordan hydroponisk dyrking av salat ved bruk av industriell restvarme kan bidra til økt norsk frilandsproduksjon av grønnsaker. Målet er å utnytte for tiden ubrukte ressurser, styrke norsk selvforsyning gjennom innovative dyrkingsmetoder og redusere avhengigheten av grønnsaksimport. Som et første steg ble det utviklet en datamodell for å kunne predikere potensiell avling og energiforbruk i ved bruk av systemet med ulike vanntemperaturer og isolasjonsmaterialer i ulike landsdeler. For å kunne validere modellen ble det bygget et testanlegg ved NIBIO Særheim, hvor restvarme ble simulert med varmepumper. Anlegget ble testet med ulike vanntemperaturer og metoden for klimaregulering med seks crispy salatsorter og to salanova-typer om våren 2022 og 2023. Klimadata, vannkvalitet, vekst, produksjon og energiforbruk ble nøye logget. Bruk av restvarme ga høyere veksthastighet, større avling og kortere produksjonstid, særlig tidlig i sesongen og for vekstvillige sorter som ‘Lalique’ og ‘Crispenza’. God isolasjon reduserte energiforbruket. Data som ble samlet inn bekreftet verdien av modellen. Men det oppstod også avvik. Utfordringer inkluderte plutselige temperaturendringer og store daglige differanser mellom minimum og maksimumstemperatur og luftfuktighet, kontroll på oksygeninnhold i vannet og sykdom, som førte til tap av avling. Utvidet klimakontroll og å opprettholde oksygeninnhold i vannet nødvendige for å redusere avlingstap krevde ekstra innsats og energi. Bruk av restvarme kan gi betydelige energibesparelser og bidra til mer bærekraftig matproduksjon, særlig i nordlige strøk. Økt antall plantinger per år og høyere avling gir muligheter for å utvide produksjonssesongen samt økt inntekt, men det er tvilsomt om dette alene kan forsvare investerings- og driftskostnadene for hydroponiske anlegg for salat. Derfor virker det som at risiko for avlingstap i sensitive salatsorter er for stor. Videre teknisk utvikling, bedre klimakontroll og vurdering av andre, mer klimatolerante, vekster anbefales før bred implementering.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over næringsinnhold og innholdsstoffer i Ribes, regler for ernærings- og helsepåstander og mulige ernærings- og helsepåstander på Ribes, samt en gjennomgang av litteraturstudier på helseeffekter av solbær. Solbær er rike på vitamin C og fiber, samt bioaktive plantestoffer som anthocyaniner (fargestoffer i bær). Ernæringspåstandene «kilde til vitamin» og «høyt innhold av vitamin C» kan brukes om solbær, og hele bær kan omtales som «kostfiberkilde». Ellers er det ingen tillatte ernæringspåstander på solbær. Det finnes ingen godkjente helsepåstander for solbær eller innholdsstoffer i solbær, bortsett fra på vitamin C, som har flere godkjente helsepåstander knyttet til bl.a. kollagendannelse, immunforsvar og nervesystemet. Mange studier har vist helseeffekter av solbær, for eksempel er det vist at solbær og anthocyaniner kan bidra til bedre hjertehelse, blodsukkerkontroll, kognitiv funksjon og fysisk prestasjon, men det er ikke tilstrekkelig dokumentert til at det har fått en godkjent helsepåstand. Det er derfor ikke tillatt å bruke denne informasjonen i kommersiell kommunikasjon i tilknytning til solbær eller solbærprodukter. Den beste måten å markedsføre Ribes på som sunne produkter, kan være ved å henvise til kostrådene som anbefaler at frukt og bær og grønnsaker bør være en del av alle måltider.
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag