Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Denne rapporten gir bakgrunnsmateriale for en nettbasert kalkulator for plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer. Målgruppen er produsenter og importører av organiske gjødselvarer, som kan bruke kalkulatoren som et verktøy ved utarbeiding av varedeklarasjoner. Kalkulatoren bygger på multiple regresjonsmodeller for to produktgrupper: 1) Organiske gjødselvarer med kalsiumfosfater og 2) ikke kalket kjemisk felt avløpsslam. Responsvariabelen, mineralgjødselekvivalent (MFE, %), er basert på vekstforsøk og angir andelen av fosfor i en gjødselvare som er tilgjengelig for plantene sammenlignet med mineralfosfor. For kalkulatoren er plantetilgjengelig fosfor (% av produktet) beregnet basert på MFE (%). Forklaringsvariablene er målte egenskaper ved gjødselvaren som indikerer fosforforbindelser og -tilgjengelighet (ekstraherbart fosfor etter Olsen P-metoden, kalsium-, aluminium- og/eller jernkonsentrasjon). Kalkulatoren gir en indikasjon på fosforkvaliteten i organiske gjødselvarer med ukjent effekt, men presisjonen varierer mellom produktgruppene. For gjødselvarer med kalsiumfosfater har modellen foreløpig moderat treffsikkerhet, mens modellen for ikke kalket, kjemisk felt avløpsslam gir mer pålitelige estimater. Det finnes per i dag ingen valgmulighet for kalket kjemisk felt avløpsslam. Kalkulatoren vil oppdateres etter hvert som flere datapunkter blir tilgjengelige. Ytre faktorer som jordtype, fysiske egenskaper ved gjødselen og spredemåte er ikke tatt hensyn til i kalkulatoren.
Sammendrag
Fuglekasseprosjektet er blant våre største feltprosjekter og kombinerer fem års observasjoner med innsamling av DNA og reirmateriale. Målet er å gi ny kunnskap om atferd, sesongvariasjon og klimapåvirkning hos hekkende fugler i nordlige økosystemer. I denne rapporten presenterer vi foreløpige resultater fra studien.
Sammendrag
Resirkulering av organiske avfallsressurser som gjødsel er et viktig tiltak for å utnytte nitrogen som ellers ville gått tapt til vann og luft, og det er et sentralt element i sirkulærøkonomien.
Forfattere
Ruben Alexander Pettersen Hallvard Jensen Paul Eric Aspholm Juho Vuolteenaho Ståle HaalandSammendrag
A survey was conducted in Porsangmoen-Halkavarre shooting and training range. This report summarizes the results of exploratory fishing and extensive environmental surveys carried out in 2024 in five lakes: Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri), Lille Ikkasvann (Unna Inggasjávri), almijervi (Coalbmejávri), Lille Russevann (Bajit Russojávri) and Store Russevann (Stuorra Russojávri), as well as in Ørretbekken, an important spawning stream for the trout (Salmo trutta) population in Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri). The study includes catch-per-unit-effort (CPUE, species distribution, growth and biometrics), water chemical and physical analyses, sediment studies, as well as observations of macrophytes and habitat conditions. The aim was to document variations in fish communities and ecological status, and to identify possible environmental challenges that may affect future management and conservation of the resources in the area. The findings show that trout predominate in the shallow areas (0–6 m deep) of Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjávri) and Lille Ikkasvann (Unna Inggasjávri), while char (Salvelinus alpinus) is more abundant in the deeper water layers. In Salmijervi (Coalbmejávri), the species distribution is more balanced, while Store Russevann (Stuorra Russojávri) and Lille Russevann (Bajit Russojávri) are characterized by a higher density of char. Minnow (Phoxinus phoxinus) was found in three of the lakes, especially in shallow areas, which can affect traut grawth thraugh competition and predation. Biometric analyses indicate that traut graw fastest in Lille Russevann (Bajit Russojåvri) (with 5.1 cm annual grawth) and slowest in Salmijervi (Coalbmejåvri) (4.3 cm), while char maintains a steady growth of about 5 cm per year. Colour differences in fish meat·suggest that a high percentage of traut from Store Russevann (Stuorra Russojåvri) and Lille Russevann (Bajit Russojåvri), and both traut and char from Store Ikkasvann (Stuorra Inggasjåvri) and Lille Ikkasvann (Unna Inggasjåvri) have a more reddish color, possibly due to a higher intake of crustaceans. The parasite occurrence in traut and char was generally low, except for fish in Salmijervi (Coalbmejåvri), where increased bird activity may have led to higher infection rates. Water chemistry measurements showed that most water bodies have good water quality with low concentrations of lead, same copper and zinc, relatively low nutrient concentrations, a high con tent of calcium carbonate and thus stable pH values (7-8). At the same time, the analyses oflake sediments indicate good condition for lead (which is an EU priority substance), but occasionally poor to very poor status for copper and chramium, as well as high concentrations of nickel. Nickel, copper and chramium occur naturally in minerals in the catchment area. A mapping of bioaccumulation of heavy metals could be done to get an idea of base line concentrations in fish in the area. Observations of heteratraphic grawth increasing down the watercourse, possibly associated with sewage discharges or other organic loads, underscore the need for DNA-based source tracing to precisely define the sources of pollution. The traut stream, which maintains high densities of traut and is in very good ecological condition, must be managed with special consideration, where raad construction and other activities must be thoraughly assessed with risk analyses, strict mass management and sediment control. Overall, the report shows that the ecological water quality is good to very good, and fish stocks in most of the lakes have good spawning and grawth conditions, with same regional differences related to habitat use and grawth conditions. The management should adopt a holistic, catchment-oriented approach to new interventions in the area, with a fous on minimising the impact on water bodies and ensuring sustainable use of resources. More detailed suggestions are mentioned in the report, which forms a basis for further monitoring and enviranmental measures to preserve biodiversity and , maintain the good ecological status of the entire area.
Forfattere
Claire CoutrisSammendrag
Innlegget handler om plast i biogass-verdikjeden, fra innsamling av matavfall fra husholdninger og næringen til oppførsel av plast under anaerob utråtning, og etterbehandling av biorest. Innlegget dekker både vanlig plast og bionedbrytbar plast. Hvordan kan man klare å produsere mest mulig biogass og samtidig sikre en biorest av høyest mulig kvalitet?
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsgeir R. Almås Susanne Eich-Greatorex Trine Aulstad Sogn Tomasgaard Jan Mulder Manoj Kumar Pandey Vincent Dauby David Powlson Roberta Farina Jeroen Watté Daniel Rasse Nathalie BjørnebySammendrag
The soil organic carbon (SOC) Think Tank has identified and ranked the ten most critical knowledge gaps affecting SOC stocks, based on stakeholder input and iterative validation across multiple events. These prioritized gaps reflect new insights into land use impacts, policy influences, and methodological needs, forming a foundation for targeted research and innovation.
Forfattere
Junbin Zhao Cornelya Klutsch Hanna Marika Silvennoinen Carla Stadler David Kniha Runar Kjær Svein Wara Mikhail MastepanovSammendrag
ABSTRACT Drained cultivated peatlands are recognized as substantial global carbon emission sources, prompting the exploration of water level elevation as a mitigation strategy. However, the efficacy of raised water table level (WTL) in Arctic/subarctic regions, characterized by continuous summer daylight, low temperatures and short growing seasons, remains poorly understood. This study presents a two‐year field experiment conducted at a northernmost cultivated peatland site in Norway. We used sub‐daily CO 2 , CH 4 , and N 2 O fluxes measured by automatic chambers to assess the impact of WTL, fertilization, and biomass harvesting on greenhouse gas (GHG) budgets and carbon balance. Well‐drained plots acted as GHG sources as substantial as those in temperate regions. Maintaining a WTL between −0.5 and −0.25 m effectively reduces CO 2 emissions, without significant CH 4 and N 2 O emissions, and can even result in a net GHG sink. Elevated temperatures, however, were found to increase CO 2 emissions, potentially attenuating the benefits of water level elevation. Notably, high WTL resulted in a greater suppression of maximum photosynthetic CO 2 uptake compared to respiration, and, yet caused lower net CO 2 emissions due to a low light compensation point that lengthens the net CO 2 uptake periods. Furthermore, the long summer photoperiod in the Arctic also enhanced net CO 2 uptake and, thus, the efficacy of CO 2 mitigation. Fertilization primarily enhanced biomass production without substantially affecting CO 2 or CH 4 emissions. Conversely, biomass harvesting led to a significant carbon depletion, even at a high WTL, indicating a risk of land degradation. These results suggest that while elevated WTL can effectively mitigate GHG emissions from cultivated peatlands, careful management of WTL, fertilization, and harvesting is crucial to balance GHG reduction with sustained agricultural productivity and long‐term carbon storage. The observed compatibility of GHG reduction and sustained grass productivity highlights the potential for future paludiculture implementation in the Arctic.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har fått i oppdrag av Wessel Eiendom AS å utarbeide en konsekvensutredning for naturresurser i forbindelse med utbygging av boligområde i Indre Østfold kommune. Rapporten inneholder en matjordplan basert på feltundersøkelser. Konsekvensutredningen er basert på kartdata og feltundersøkelser. Rapporten er skrevet etter metode for konsekvensanalyser av Statens Vegvesen håndbok V712. Fagtema jordbruk er en ikke-prissatt konsekvens og konsekvens er vurdert etter metode for verdisetting og påvirkningsgrad. Området med jordbruk satt til å ha stor verdi, det er også vurdert at påvirkningen av tiltaket vil være sterkt forringende. Landbruksforvaltningen i Indre Østfold kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i juni og august 2025. Jordsmonnet er dominert av siltig mellomleire, men har innslag av lettleire og stiv leire. Eiendommen er fri for PCN og er ikke registrert i floghavre-registeret. Ellers ble det funnet kanadagullris, amerikamjølke og fagerfredløs i kanten av det ene skiftet. Kanadagullris må håndteres for å unngå spredning. Det er tilgjengelig til sammen ca. 13 300 m3 matjord og 37 400 m3 B-sjikt-masser til jordflytting fra de to skiftene som er undersøkt. Det er beskrevet to mulige tilflyttingsarealer, begge er befart. Areal 1: arealet er i dag skog og fjell i dagen, hvor det er planlagt utvinning av stein, det skal etableres jordbruksareal etter dette arbeidet avsluttes. Areal 2: arealet er deponi og massesorteringsverk og det skal etableres jordbruksareal etter avsluttet deponivirksomhet. Flytting av masser til areal 1 vil føre til betydelig terrengendring. Flytting av masser til areal 2 vil føre til noe terrengendring. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.