Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2024. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist formiat ved to prøveomganger i desember. Det ble ikke påvist glykol i noen prøver St. N og S. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2024 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien (R3), ble det registrert både årsunger og eldre fisk (34 fisk/100 m2). Bunndyrundersøkelser vår og høst 2024 på R3 og R3-4 viste «moderat» økologisk tilstand, med en normal sammensetning av bunndyrsamfunnet.
Forfattere
Simen Gustu JohansenSammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil syv stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2024 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater. Den økologiske påvirkningen fra avrenning på Åsland er uforandret fra 2023, med sulfat og uran som hovedproblemer. Ingen akutte toksikologiske effekter på bunndyr er observert, men langtidseffektene av kronisk eksponering er usikre. Kumumulative effekter fra urban og industriell påvirkning kan forsterke negative effekter på bunndyr- og planktonsamfunnet i Gjersrudtjern.
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Forfattere
Eirik Gottschalk Ballo William J. D’Andrea Helge Irgens Høeg Kjetil Loftsgarden Manon Bajard Sabine Eckhardt Massimo Cassiani Nikolaos Evangeliou Jostein Bakke Kirstin KrügerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innsjøsedimenter kan sammenlignes med sidene i en historiebok, som kontinuerlig legger seg oppå hverandre og registrerer historien, dag etter dag, år etter år, i tusenvis av år. Alt som skjer i eller rundt innsjøen etterlater et spor på bunnen av innsjøen. Dette foredraget, basert på et nylig ferdigstilt forskningsprosjekt ved UiO, går gjennom bruken av norske innsjøsedimenter (Sagtjernet i Elverum og Ljøgottjern på Jessheim) til studere dynamikken mellom klima-, miljø- og samfunn i Sørøst-Norge gjennom de siste 2000 årene, med et spesielt fokus på perioden 300–800 e.Kr. I foredraget går vi gjennom resultatene fra Ljøgottjern og Sagtjernet. For å utforske historisk interaksjon mellom mennesker og miljø presenterer vi en miljørekonstruksjon basert på pollenavsetninger og integrerer dette med arkeologiske bevis fra området rundt innsjøene. Fra Ljøgottjern ser vi at temperaturvariasjon mellom 200 og 1300 e.Kr. indikerer en betydelig kaldere periode fra 300 til 800 e.Kr. sammenlignet med før (200–300 e.Kr.) og etter (800–1300 e.Kr.). Temperatursvingningene i denne kalde perioden påvirket jordbruksstrategiene rundt Ljøgottjern. Under varmere intervaller ble avlingsdyrking foretrukket, mens kaldere perioder førte til et skifte mot husdyrhold. Analysene fra Sagtjernet avslører betydelig aktivitet som rydning av land, kornproduksjon og storskala jernproduksjon, som dramatisk endret landskapet i vikingtiden (rundt 800–1050 e.Kr.) og første halvdel av den norske middelalderen (rundt 1050–1350 e.Kr.). Moderne dyrkningspraksis etter svartedauden (1349–1350 e.Kr.) ble første gang etablert rundt 1470 e.Kr. og økte kontinuerlig frem til rundt 1940 e.Kr. Vi ser videre en intensivering av menneskelig aktivitet gjennom det siste millennium, inkludert jernproduksjon og moderne dyrkning, som fant sted både i varmere og kaldere perioder.
Forfattere
Erlend Grenager Sørmo Trond Mæhlum Sissel Brit Ranneklev Marianne Stave Sekkenes Helen French Gudny OkkenhaugSammendrag
Sigevann dannes når vann trenger inn i et deponi og kommer i kontakt med avfall. Det er et overordnet mål å holde sigevannsproduksjonen så lav som mulig. Denne veilederen om håndtering av sigevann er laget for driftsansvarlige for deponier som skal kartlegge innholdet i sigevann, vurdere resipientens sårbarhet, lage overvåkningsprogram og vurdere renseløsninger. Veilederen er utviklet for å brukes i forbindelse med søknad om nye tillatelser og ved større endringer av eksisterende tillatelser.
Forfattere
Gunhild Bødtker Claire Coutris Eva Marie-Louise Denison Åsa Frostegård Erik J. Joner Bjørn Tore Lunestad Elisabeth Henie Madslien Kaare Magne Nielsen Pål TrosvikSammendrag
In this self-tasking scoping review, VKM will map research about the environmental impacts of biodegradable plastics, including biodegradation rates and material persistence in different environments and geographical regions, the influence on microbial ecology and activity, and ecotoxicological effects of materials and associated chemical substances. Related to this is also research associated with the development of methodology, standards, environmental risk assessment, life cycle impact analyses, material sources and properties of biodegradable plastics and products. The aim is to 1) determine the extent of evidence summarised in reviews and original research papers within this emerging research area and 2) map the evidence according to the materials and chemicals studied, types of environments and geographical regions covered, the hypotheses addressed, the type of endpoints assessed and the reported key findings. Systematic literature searches will be performed to identify the summarised evidence, applying APRIO to develop a tailored search protocol that addresses the multi- and cross-disciplinary nature of the research area. We will select and map the identified publications applying Rayyan and sort them into three categories based on their main scientific focus and aim of study: 1) material properties and application, 2) biodegradation and microbial ecology, and 3) ecotoxicology. There will be no geographical restrictions on the search and study selection, but in the data charting process we will highlight findings relevant to Norway and other Nordic countries. The current project adheres to the “Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and MetaAnalyses extension for Scoping Reviews (PRISMA-ScR) Checklist” for protocol development and reporting. We will address uncertainties associated with research studies applying EFSA guidelines and their generic list of common types of uncertainty affecting scientific studies and assessments.
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Amelie Bringemeier Philipp Michel Monica Fongen Hans Nyeggen Jarle W. BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag