Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

Maintaining standing genetic variation is a challenge in human-dominated landscapes. We used genetic (i.e., 16 short tandem repeats) and morphological (i.e., length and weight) measurements of 593 contemporary and historical brown trout (Salmo trutta) samples to study fine-scale and short-term impacts of different management practices. These had changed from traditional breeding practices, using the same broodstock for several years, to modern breeding practices, including annual broodstock replacement, in the transnational subarctic Pasvik River. Using population genetic structure analyses (i.e., Bayesian assignment tests, DAPCs, and PCAs), four historical genetic clusters (E2001A-D), likely representing family lineages resulting from different crosses, were found in zone E. These groups were characterized by consistently lower genetic diversity, higher within-group relatedness, lower effective population size, and significantly smaller body size than contemporary stocked (E2001E) and wild fish (E2001F). However, even current breeding practices are insufficient to prevent genetic diversity loss and morphological changes as demonstrated by on average smaller body sizes and recent genetic bottleneck signatures in the modern breeding stock compared to wild fish. Conservation management must evaluate breeding protocols for stocking programs and assess if these can preserve remaining natural genetic diversity and morphology in brown trout for long-term preservation of freshwater fauna.

Til dokument

Sammendrag

DNA-overvåking av brunbjørn i et totalt 650 km2 stort område i Karasjok kommune i Troms og Finnmark ble utført med hårfeller med luktstoff i 2 måneder fra juni til august i 2020. Overvåkingen ble utført i tre deler; et hårfelleprosjekt sentralt i Karasjok, et hårfelleprosjekt i Anàrjohka og et hårfelleprosjekt utført av et elgjaktlag i jaktfelt 28. Vi brukte et 5 x 5 km rutesystem med totalt 26 ruter med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter en måned til en annen lokalitet i samme rute. I tillegg var to hårfeller plassert på geografiske punkt av elgjaktlag i 2 uker. Det ble samlet inn til sammen 58 hårprøver fra hårfellene (i tillegg til 9 ekskrementprøver). For de 16 hårfellene sentralt plassert i Karasjok var 24 av de 48 innsamlede prøvene (50 %) positive for brunbjørn i DNA-analysen ved laboratoriet på NIBIO Svanhovd. Fra disse prøvene ga 22 prøver en fullstendig identifiserende DNA-profil som viste 8 ulike bjørner (3 hannbjørn og 5 hunnbjørn). Bjørnetettheten ble estimert til 0,20 bjørn/10km2 som er i samsvar med forrige år. Totalt ble det funnet 11 ulike bjørneindivider (5 hannbjørn og 6 hunnbjørn) for de 3 hårfelleprosjektene. Av disse 11 var 9 bjørner tidligere påvist, mens 2 av bjørnene (2 hannbjørner) var nye. Hårfelleprosjektetene bidrar med unik geografisk og tidsmessig informasjon om bjørneaktivitenen i området, og 4 av de 11 påviste bjørnene var i 2020 kun påvist igjennom hårfelleprosjektene.

Sammendrag

Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lavvannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig....

Sammendrag

Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et svært rikt fugleliv og utvalgte naturtyper av stor verdi. Det har vært stor interesse for området, og i 2005 ble området regulert til spesialområde for naturvern av Ski, Ås og Oppegård kommuner (i dag Nordre Follo og Ås kommuner). Det har siden 2002 blitt utarbeidet flere rapporter som omhandler Slorene våtmarksområde. Forslag til skjøtselsplan har blitt utarbeidet av Jordforsk (2002), Ski, Ås og Oppegård kommuner (2011) og Biofokus (2018). Sweco gjorde også en hydraulisk undersøkelse av området i 2019. Grunneiere og interesseorganisasjoner har kommet med innspill til tiltak for området ved høringsuttalelse i 2012. Denne rapporten bygger på undersøkelsene gjort av Jordforsk, Biofokus og Sweco og NIBIOs erfaringer fra tidligere restaureringsarbeider. Det er foreslått ny målsetting for våtmarksområdet: Reguleringens målsetning er å ivareta et kulturbetinget våtmarksdelta med tilhørende skogområder i et aktivt elvedelta med intakte hydrologiske og geologiske prosesser. Det legges vekt på å bevare og utvikle tilhørende naturtyper, og områdets funksjon som leveområde for et rikt artsmangfold av naturlig forekommende planter og dyr. Slorene er delt inn i 5 skjøtselssoner, som bygger på Biofokus sin metode fra 2018. I sone 1 og 2 foreslås det et restaureringsregime over en treårs periode for å restaurere det åpne kulturpåvirkede slåttemarkspreget. Det er videre foreslått for sone 1 og 2 en skjøtselsplan med slått, beite og regelmessig rydding for å vedlikeholde og ivareta naturverdiene i våtmarksområdet. For sone 3 og 4 er det tenkt en naturlig utvikling av urørt skogmiljø med tilhørende naturlig biologisk mangfold. Det er forslått hydrauliske tiltak for å sikre og ivareta kulturminnet Steinhvelvsbrua, da denne ikke er dimensjonert for store vannmengder. Rapporten inneholder også forslag til ferdselsrestriksjoner og kanalisering av ferdsel for å skåne fugleliv og vegetasjon mens man samtidig åpner for naturopplevelser i Slorene.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

Sammendrag

Prosjektet har undersøkt om det finnes en sammenheng mellom gjennomførte jordbrukstiltak og økologisk tilstand i vannforekomster, målt gjennom de biologiske valitetselementene bunndyr og begroingsalger. For nedbørfelt med mer enn 20 % jordbruksareal ble det funnet signifikant sammenheng mellom ingen jordarbeiding om høsten (åker i stubb gjennom vinteren) og økologisk tilstand, både for begroingsalger og bunndyr. Det ble ikke påvist sammenheng mellom økologisk tilstand og etablering av grasdekte kantsoner eller grasdekte vannveier. Metodikken som er utviklet i prosjektet er lovende, og bør kunne benyttes i kommende prosjekter, etter hvert som flere biologiske data kommer til.

Sammendrag

Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2020. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2020 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2020: 35 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 16 % gras, 27 % vårkorn med høstpløying, 11 % høstkorn med høstpløying, 7 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2020 ble beregnet til henholdsvis 3,6 kilotonn SS og 6,1 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.