Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Peter Waldner Katrin Meusburger Bruno de Vos Henning Meesenburg Kai Schwärzel Carmen Iacoban Zoran Galic Arne Verstraeten Andreas Schmitz Aldo Marchetto Nicholas Clarke Heleen Deroo Nathalie Cools Anne Thimonier Vera Fadrhonsovà Holger Sennhenn-Reulen Anna Andreetta Elena Vanguelova Antti-Jussi Lindroos Anita Zolles Tiina M. NieminenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger Roseth Rita Cabilan Just Olsen Elise Myhre Sverdrup Rikard Pedersen Hege Bergheim Ksenia Gulyaeva Elise Roaldkvam Andreas Olaus HarstadSammendrag
Etter oppdrag fra HYPEX BIO og SKANSKA har NIBIO gjennomført pilotforsøk for å studere avrenning av hydrogenperoksid ved bruk av HYPEXBIO (HPE) som sprengstoff i Høviktunnelen. Det ble gjennomført containerbaserte utvaskingsforsøk med tunnelstein sprengt med HPE og med tradisjonelt nitrogenbasert sprengstoff (ANE). I tillegg ble renset tunneldrivevann analysert under sprengning med HPE i tunnelen. Avslutningsvis ble det utført et risteforsøk med emulsjon av HPE og ANE, for å studere mobilisering av hydrogenperoksid og nitrogen til vannfasen over tid. Forsøket omfattet ferskvann og sjøvann, samt tilsats av subbus.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Adnan Šišić Lars Olav Brandsæter Silje Kvist Simonsen Birgitte Henriksen Jörg Peter BareselSammendrag
Over the past decades, significant efforts have been made to promote the cultivation of legumes. Cultivation of legumes, particularly grain legumes, can reduce the use of mineral nitrogen fertilizers, enhance biodiversity, reduce dependence on imported feed proteins, and improve soil biological properties and humus content. Despite these efforts, grain legumes are still not widely grown. One major obstacle to legume cultivation is "legume fatigue". Legume fatigue limits the expansion of legume cultivation in many European regions. The exact causes of legume fatigue are not fully understood, but soil-borne diseases interacting with abiotic factors are believed to play a key role. Recent findings suggest that the balance between pathogen load and soil suppressiveness is critical. Some farms and regions do not report legume fatigue as a problem, while others experience severe limitations in legume production. Identifying the causes of this variation is urgent and requires a collaborative effort that covers different environments and includes comprehensive assessments of both biotic and abiotic factors. In a recently launched project, LeFaSus, a network of farms and long-term experiments has been established to identify the primary factors contributing to legume fatigue. This network spans a transect from southern to northern Europe, including Italy, Germany, Luxembourg, and Norway. The project aims to deliver a reliable set of indicators for both legume fatigue and disease-suppressive soils, linking these indicators to the management practices that likely influenced them. The background and plans for the project will be presented.
Forfattere
Susanne Suvanto Adriane Esquivel-Muelbert Mart-Jan Schelhaas Julen Astigarraga Rasmus Astrup Emil Cienciala Jonas Fridman Helena M. Henttonen Georges Kunstler Gerald Kändler Louis A. König Paloma Ruiz-Benito Cornelius Senf Golo Stadelmann Ajdin Starcevic Andrzej Talarczyk Miguel A. Zavala Thomas A. M. PughSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Payel Bhattacharjee Mari Talgø Syvertsen Igor A. Yakovlev Marcos Viejo Somoano Torgeir Rhoden Hvidsten Jorunn Elisabeth Olsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kvaliteten på myrinformasjon i AR5 er undersøkt ved hjelp av feltdata fra Arealregn-skap for utmark (AR18x18). Resultatet viser at 96,4 % av arealet i Økonomisk Kartverk er korrekt klassifisert i hovedkategoriene myr/ikke myr. Feilklassifikasjonene finnes i hovedsak i utkanten av det kartlagte arealet, opp mot fjellet, der store figurer kartlagt som anna jorddekt fastmark kan inneholde betydelige areal med myr.