Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Roman Gebauer Daniel Volařík Josef Urban Isabella Børja Nina Elisabeth Nagy Toril Drabløs Eldhuset Paal KrokeneSammendrag
Several studies have looked at how individual environmental factors influence needle morphology in conifer trees, but interacting effects between drought and canopy position have received little attention. In this study, we characterized morphological responses to experimentally induced drought stress in sun exposed and shaded current-year Norway spruce needles. In the drought plot trees were suffering mild drought stress, with an average soil water potential at 50 cm depth of -0.4 MPa. In general, morphological needle traits had greater values in sun needles in the upper canopy than in shaded needles in the lower canopy. Needle morphology 15 months after the onset of drought was determined by canopy position, as only sun needle morphology was affected by drought. Thus, canopy position was a stronger morphogenic factor determining needle structure than was water availability. The largest influence of mild drought was observed for needle length, projected needle area and total needle area, which all were reduced by ~27% relative to control trees. Needle thickness and needle width showed contrasting sensitivity to drought, as drought only affected needle thickness (10% reduction). Needle dry mass, leaf mass per area and needle density were not affected 15 months after the onset of mild drought. Our results highlight the importance of considering canopy position as well as water availability when comparing needle structure or function between conifer species. More knowledge about how different canopy parts of Norway spruce adapt to drought is important to understand forest productivity under changing environmental conditions.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Morten Lillemo Guro Brodal Erik Lysøe Marit Almvik Anne-Grete Roer Hjelkrem Mauritz Åssveen Aina Lundon Russenes Einar Strand Åsmund Bjørnstad Helge Skinnes Selamawit Tekle Espen Sannes Sørensen Trond Buraas Alf Ceplitis Birgitte Henriksen Bernd Rodemann Simon G. EdwardsSammendrag
Occasionally, high mycotoxin levels are observed in Norwegian oat grain lots. The development of moderate resistant oat cultivars is therefore highly valued in order to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The Norwegian SafeOats project (2016-2020) aims to develop resistance screening methods to facilitate the phase-out of Fusarium-susceptible oat germplasm. Furthermore, SafeOats will give new insight into the biology of F. langsethiae and HT2+T2 accumulation in oats. The relative ranking of oat varieties according to F. graminearum/DON versus F. langsethiae/HT2+T2 content has been explored in naturally infested as well as in inoculated field trials. Routine testing of the resistance to F. graminearum in oat cultivars and breeding lines has been conducted in Norway since 2007. We are currently working on ways to scale up the inoculum production and fine tune the methodology of F. langsethiae inoculation of field trials to be routinely applied in breeding programs. Through greenhouse studies, we have analysed the content of Fusarium DNA and mycotoxins in grains of selected oat varieties inoculated at different development stages. Furthermore, we are studying the transcriptome during F. langsethiae and F. graminearum infestation of oats. The project also focus on the occurrence of F. langsethiae in oat seeds and possible influence of the fungus on seedling development in a selection of oat varieties. On average, the fungus was observed on 5% of the kernels in 168 seed lots tested during 2016-2018. No indication of transmission of F. langsethiae from germinating seed to seedlings was found in a study with germination of naturally infected seeds. So far, the studies have shown that the ranking of oat varieties according to HT2+T2 content in non-inoculated field trials resembles the ranking observed in inoculated field trials. The ranking of oat varieties according to DON content is similar in non-inoculated and F. graminearum inoculated field trials. However, the ranking of oat varieties according to DON content does not resemble the ranking for HT2+T2. The results from SafeOats will benefit consumers nationally and internationally by providing tools to increase the share of high quality grain into the food and feed industry. The project is financed by The Foundation for Research Levy on Agricultural Products/Agricultural Agreement Research Fund/Research Council of Norway with support from the industry partners Graminor, Lantmännen, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland & Agder, Fiskå Mølle Moss, Norgesmøllene, Strand Unikorn/Norgesfôr and Kimen Seed Laboratory.
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i frukthager med felt etablert med trær som har blitt importert de senere år. Det ble sendt inn og analysert 351 prøver fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst, Region Sør og Vest, Region Midt og Region Nord. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sykdommen har før denne sesongen ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sykdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Oppfølging av OK programmet i 2018 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 258 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Midt og Region Stor Oslo. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. I august 2018 påviste vi latent smitte av bakterien Xanthomona fragariae i jordbærplanter av sorten 'Malwina' hos en jordbærdyrker på Østlandet. Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med planter importert fra Nederland. Ingen av prøvene som ble tatt ut hos dyrkeren hadde synlige symptomer, men ved oppflgingsuttak av prøver hos dyrkeren var igjen en av prøvene, sort 'Malwina', positiv ved PCR. Det kan ikke utelukkes at også andre dyrkere kan ha fått latent smitte av Xanthomona fragariae i sine jordbærplanter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag