Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
P. Gomez-Aledo M. Balderacchi P Benoit Randi Bolli Ole Martin Eklo Jens Kværner V. Pot M TrevisanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Almvik Jihong Liu Clarke Lise Haug Susanne Friis Pedersen Maria Herrero Åsbjørn Karlsen Ingvar Kvane Anne-Kristin Løes Geo Van Leeuwen Margarita Novoa-Garrido Celine Rebours Siv Skar Kari Skjånes Øystein Svalheim Christian Uhlig Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Ingerd Skow Hofgaard Ole Martin Eklo Jan Netland Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Oleif Elen Andrea Ficke Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege Johansen Marit Solum Geir Kjølberg Knudsen Eline Benestad Hågvar Hans Ragnar Norli Anders AakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med godkjenning av plantevernmidler ønsker Mattilsynet mer kunnskap om pollinerende insekter kan bli eksponert for neonikotinoider i konsentrasjon som kan gi negative effekter. Imidakloprid som er ekstremt giftig for bier, er godkjent for bruk i veksthus og er funnet i planteavfall (høyeste funn 7 μg/g tørrvekt TS) og avrenning fra avfall. Mattilsynet ønsket å avdekke om plantevernmiddelrester i planteavfall og kompost av planteavfall kan opptre i blomstrende kulturplanter i konsentrasjoner som kan medføre uheldig eksponering av pollinerende insekter. Vekstforsøk med bringebær og solsikke - gode trekkplanter for pollinerende insekter - ble gjennomført i veksthus ved Bioforsk Vest Særheim. Plantene ble dyrket i vekstrenner med torv tilsatt Confidor med aktiv substans imidakloprid, nektar og pollen ble samlet inn og analysert for imidakloprid ved Bioforsk Plantehelse og plantevern. Studien viste at laveste og høyeste imidakloprid-konsentrasjon i nektar og pollen fra bringebær og solsikke som vokste i veksttorv med en imidakloprid-konsentrasjon rundt 28 μg/g TS, var 16,7 - 131,8 ng/g og 25,0 - 26,4 ng/g (bringebær) og 59,0- 109,6 ng/g og 28,5 - 79,3 ng/g (solsikker). Med antagelsen at det er lineær sammenheng mellom konsentrasjonsnivå i vekstmedie og i nektar og pollen vil vi, ut fra denne studien, kunne anslå at høyeste beregnet konsentrasjon i nektar vil være 33,0 ng/g for bringebær og 27,4 ng/g for solsikke hvis de hadde vokst i planteavfall/kompost med en imidaklorpid-konsentrasjon på 7 μg/g TS (høyeste målte konsentrasjon i avfall fra veksthus). Tilsvarende beregnet antatt høyeste konsentrasjon i pollen vil være 6,6 ng/g og 19,8 ng/g for henholdsvis bringebær og solsikke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De senere år har det blitt større oppmerksomhet rundt behovet for å redusere risikoen knyttet til tap av plantevernmidler fra punktkilder. Hovedmålet for prosjektet var å klarlegge behov og mulige metoder for å redusere forurensning fra punktkilder knyttet til bruk av plantevernmidler på norske gårdsbruk. Dette er søkt oppnådd ved en kartlegging av mulig forurensning fra punktkilder gjennom en spørreundersøkelse for å klarlegge bøndenes holdninger til problemstillingen, risikovurdering av forurensningen knyttet til aktuelle punktkilder samt en vurdering av mulige tiltak. Resultatene indikerer at over 50 % av bøndene i utvalget utførere utvendig vask av sprøyteutstyr på drenert areal uten kontroll på avløpsvannet, noe som i utgangspunktet bør oppfattes som en praksis som øker risikoen for punktkildeforurensning fra plantevernmidler. Modellsimuleringer med spredning av vaskevann på vegetasjonsdekt areal viser at denne anbefalte praksisen minker risikoen for forurensning. EUs direktiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler setter fokus på behov for spesielle forurensningsreduserende tiltak i sårbare områder. Dette kan gi behov for økt fokus på punktkildeproblematikk bl.a. i nedslagsfelt til drikkevannskilder når disse bestemmelsene implementeres i ny norsk plantevernmiddelforskrift. I slike områder kan man dra nytte av eksisterende veiledningsmateriell for utforming av biobed og biofiltre for rensing av avløpsvann også i norsk landbruk. Vi vil anbefale at problemstillingen følges opp overfor norske bønder gjennom utarbeidelse av lettfattelige veiledninger og gjennomføring av informasjonskampanjer for å øke bøndenes oppmerksomhet for problemstillinger knyttet til plantevernmidler og punktkilder. Det bør videre vurderes om det er behov for spesielle tiltak i sårbare områder (drikkevannskilder).