Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Ingvild Austad Leif Hauge Ellen Johanne Svalheim Kristina Bjureke Line Rosef Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ny bok om norske blomsterenger
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Ingvild Austad Trygve S. Aamlid Kristina Bjureke Leif Hauge Line RosefSammendrag
Boken har kommet ut på Fagbokforlaget og presenterer forbildeenger i ulike regioner. Den gir også råd om hvilke arter som bør velges hvor, hvordan man best etablere en blomstereng og hvordan den skal skjøttes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av.
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland Sandra Kaasen Vestheim Jørund Johansen Maren Kristine Halvorsen Silje Maria Midthjell Høydal Stein Joar Hegland Joseph Chipperfield Markus A. K. Sydenham Anders NielsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Viken fylkeskommune har fått dispensasjon av Statsforvalteren i Oslo og Viken til å utføre kantslått langs veier der dragehode (Dracocephalum ruyschiana) var observert. Dispensasjonen gjelder slåttesesongen 2021-2024. Det er sommeren 2023 gjennomført feltkartlegging for å kunne vurdere effekten av kantslåtten. Kartleggingen tok utgangpunkt i tilsvarende kartlegging fra 2021. Dragehode var kartlagt etter metodikk utviklet av Statens vegvesen. Innsamlet informasjon er presentert lokalitetsvis i denne rapporten som tekst, tabell og kart. I tillegg er forekomstene av dragehode rapportert inn til Artsobservasjoner og er tilgjengelige på det nasjonale Artskart og det internasjonale GBIF (Global Biodiversity Information Facility). Dragehode ble funnet i skjøtselssonen på 6 lokaliteter. I 2021 registrerte de dragehode på 10 av lokalitetene. Det kan stort sett forklares ut ifra at vi i 2023 kun har regna med populasjoner innenfor skjøtselssonen. Det er vanskelig å si noe om hvordan populasjonene har endret seg angående antall individ og skudd fra 2021 til 2023, da registreringen ble gjort med ulik metode de to årene. Før neste registreringsrunde bør Artskart sjekkes for eventuelle nyregistreringer av dragehode langs fylkesveiene i Viken. Så langt det er mulig må neste registrering gjøres på tilsvarende måte som i 2023: telle antall individer og skudd på de fleste populasjonene, og gjøre et anslag dersom det er mange planter som står tett.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.