Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Hydrologic models are indispensable tools for water resource planning and management. Accurate model predictions are critical for better water resource development and management decisions. Single-site model calibration and calibrating a watershed model at the watershed outlet are commonly adopted strategies. In the present study, for the first time, a multi-site calibration for the Soil and Water Assessment Tool (SWAT) in the Kelani River Basin with a catchment area of about 2340 km2 was carried out. The SWAT model was calibrated at five streamflow gauging stations, Deraniyagala, Kithulgala, Holombuwa, Glencourse, and Hanwella, with drainage areas of 183, 383, 155, 1463, and 1782 km2, respectively, using three distinct calibration strategies. These strategies were, utilizing (1) data from downstream and (2) data from upstream, both categorized here as single-site calibration, and (3) data from downstream and upstream (multi-site calibration). Considering the performance of the model during the calibration period, which was examined using the statistical indices R2 and NSE, the model performance at Holombuwa was upgraded from “good” to “very good” with the multi-site calibration technique. Simultaneously, the PBIAS at Hanwella and Kithulgala improved from “unsatisfactory” to “satisfactory” and “satisfactory” to “good” model performance, while the RSR improved from “good” to “very good” model performance at Deraniyagala, indicating the innovative multi-site calibration approach demonstrated a significant improvement in the results. Hence, this study will provide valuable insights for hydrological modelers to determine the most appropriate calibration strategy for their large-scale watersheds, considering the spatial variation of the watershed characteristics, thereby reducing the uncertainty in hydrologic predictions.

Sammendrag

I denne rapporten er det gjort rede for hvordan en kan etablere jordbruksareal ved Riisplass (Riis gård) ved mottak av jordsmasser fra utbyggingsprosjekter. Området som tiltaket er planlagt gjennomført på er historisk sett åpent område med beitemark rundt husmannsplasser. Etter at husdyrholdet er avviklet ved gården, har store deler av området blitt tilplantet av gran, som nå utgjør svært tette granbestand. Ved det planlagte tiltaket vil området igjen fremstå som et jordbrukslandskap der gamle eiketrær vil bli langt mer fremtredende i landskapet enn i dag. Metodikken for sjiktvis oppbygging av jordsmonn uten komprimering med tunge anleggsmaskiner forventes å gi produktivt fulldyrket jordbruksareal med god arrondering. Ut overdet planlagte tiltaket er det identifisert muligheter for naturrestaurering utenfor tiltaksområdet som gjenskaper biologisk mangfold i og rundt en dam, som nå er gjenfylt og tilplantet med gran.

Sammendrag

This chapter presents an overview of the current climate crisis, major sources of GHG emissions, and impacts from the agriculture sector contributing to global warming. Further, the chapter discusses the challenges in reducing GHG emissions from the agriculture sector. Major changes in the agriculture sector would be required if the impact due to climate change is to be limited to 1.5°C target. According to the authors, overcoming the challenges to reduce GHG emissions in the agriculture sector will require specific technological, investment, and policy solutions suitable for different agro-ecological and socio-economic settings. These solutions must be designed and implemented at different scales, both for developed and developing countries, for large- and small-scale farms, and should be sustainable, environmentally, socially, and economically. The chapter discusses the major challenges of the current farming systems, followed by a review of design approaches and pathways for a transition towards sustainable CNRFS. Towards the end, the chapter provides a brief outline of the book and justification.

Til dokument

Sammendrag

How can agroecological research methods effectively engage smallholder farmers, who provide over half of the world’s food supply, and whose farm management activities have significant impacts on biodiversity and ecosystem services? This question is highly relevant in Malawi where the research took place, but in other low-income countries in Africa with mostly agrarian populations, in which multi-scalar processes drive high food insecurity, alongside declining biodiversity, worsening land degradation and climate change. We analyse an innovative transdisciplinary agroecological approach that attempts to bridge the science-practice-policy gap by examining the potential of agro-ecological measures to enhance functional biodiversity and ecosystem services. This study involves a longitudinal, case-control and participatory research design in a region where thousands of farmers have experimented with agroecological practices, e.g., legume intercropping, composting, and botanical sprays. Innovative transdisciplinary agroecological research activities involved farmer participatory research, ecological monitoring and field experiments, social science methods (both qualitative and quantitative), participatory methodologies (public participatory Geographic Information Systems - PPGIS and scenario planning and testing) and stakeholder engagement to foster science-policy linkages. We discuss the theoretical and methodological implications of this novel transdisciplinary and participatory approach about pluralism, decolonial and translational ecological research to foster sustainability and climate resilience of tropical farming systems.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten vurderer bruk av georadar 3D GPR for å kartlegge jordsmonn i landbruksjord. Visualisering av data fra 3D GPR ble sammenlignet med data fra EM38 og med jordanalyser som beskriver jordas sammensetning. Bruk av flere metoder på samme areal tydet på at 3D GPR kan være et viktig verktøy for å avdekke jordvariasjon og eksisterende dreneringssystemer i jorda.

Sammendrag

Avrenning fra jordbruk er en av kildene til næringsstoff i vassdrag i Rogaland. Det er viktig å redusere avrenning fra jordbruksareal for å nå miljømålet i vannforskriften om god økologisk tilstand (godt økologisk potensiale for de sterkt modifiserte vannforekomstene). Dette prosjektet har undersøkt vannmiljøtiltakene ugjødsla kantsone i eng og grasdekt kantsone i åker, som begge støttes gjennom midler fra Regionalt miljøprogram, samt naturlige kantsoner med og uten trær. Det ble valgt ut seks ulike lokaliteter, alle på Jæren i Rogaland. God infiltrasjonskapasitet i jorda er viktig for å redusere overflateerosjon fra eng og åker, samt å øke renseeffekt i kantsoner. På de undersøkte lokalitetene var det generelt høy jordfuktighet og meget dårlig infiltrasjonskapasitet. Resultatene tenderer mot høyere jordfuktighet og lavere infiltrasjonskapasitet jo lengre vekk fra vannforekomsten man kommer, unntatt der vannstanden i tilgrensende innsjøer var høy i perioden med feltarbeid. Det er derfor stor fare for overflateavrenning fra åker og nypløyd eng. Innslag av busker og trær så ut til å redusere jordfuktighet/øke infiltrasjonskapasitet i de naturlige kantsonene, noe som fremmer renseegenskapene til de naturlige kantsonene. Med ett unntak har alle undersøkte lokaliteter svært høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL), langt over hva som er anbefalt i NIBIOs gjødselnorm. Fosforverdiene i jorda i naturlige kantsoner og ugjødsla grasdekte kantsoner er generelt lavere enn inne på eng/åker, men klassifiseres fortsatt som høye eller meget høye. Årsaken til lavere verdier i naturlige- og grasdekte kantsoner kan være en kombinasjon av følgende tre faktorer: 1) de undersøkte grasdekte kantsonene har ikke blitt gjødsla minimum de siste 10 år; 2) fosfor er fjernet fra grasdekte kantsoner gjennom høsting av graset og 3) fosforstatus kan i utgangspunktet ha vært lavere i kantsoner enn inne på eng/åker. En nær sammenheng mellom P-AL-verdiene i naturlige kantsoner og P-AL-verdier inne på eng/åker, indikerer fosfortransport fra eng/åker ut mot vassdraget. Å redusere fosforstatus på eng/åker er derfor et viktig tiltak for å redusere faren for fosforlekkasjer til vann. Graset i de ugjødsla kantsonene tar opp fosfor fra jorda. Det er derfor et viktig tiltak å høste graset for å redusere fosforinnholdet i den svært fosforrike jorda. Et tiltak for å øke fosforuttaket fra grasdekte kantsoner kan være en forsiktig gjødsling med nitrogen og eventuelt kalium i de grasdekte kantsonene. Dette kan gi økte grasavlinger og dermed øke fosforopptaket fra jord og mengden fosfor som kan fjernes med avlingene. Nitrogen kan imidlertid være et begrensende næringsstoff i kystvann, og en eventuell nitrogengjødsling bør derfor utføres med forsiktighet. En må være spesielt forsiktig med nitrogengjødsling rett før nedbør, eller om det er meldt om algeoppblomstring langs kysten. Den naturlige kantsonen høstes ikke, og det er derfor et viktig tiltak å redusere fosfortilførselen fra arealet innenfor for å redusere fosforinnholdet i plantemassen. Økt fosforinnhold i plantemassen medfører økt fare for utlekking av fosfor gjennom vinteren.