Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Martin Riis Weisbjerg Hamzah S. Bhatti Margarita Novoa-Garrido Michael Roleda Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen Werne Felix Heckendorn Michael Roleda L Baumgartner Eduarda Molina-Alcaide A Drewek Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eduarda Molina-Alcaide Maria Dolores Carro Michael Roleda Martin Riis Weisbjerg Vibeke Lind Margarita Novoa-GarridoSammendrag
Seaweeds have potentials as alternative feed for ruminants, but there is a limited knowledge on their nutritive value. Seven seaweed species collected along the coast above the Arctic circle of Norway, both in spring and autumn, were assessed for nutrients and total polyphenols (TEP) content, gas production kinetics and in vitro rumen fermentation in batch cultures of ruminal microorganisms. The seaweeds were three red species (Mastocarpus stellatus, Palmaria palmata and Porphyra sp.), three brown species (Alaria esculenta, Laminaria digitata and Pelvetia canaliculata) and one green species (Acrosiphonia sp.). Additionally, the abundance and diversity of total bacteria, protozoa and archaea in the cultures with the three red seaweeds collected in spring were analyzed by quantitative PCR and PCR-DGGE, respectively. The crude protein (CP) content varied widely. Pelvetia had the greatest (P < 0.001) ether extract (EE) content. Non-structural carbohydrates (NSC) content varied from 135 to 541 g/kg DM with brown seaweeds having the greatest values. Ash and CP contents were higher in spring than in autumn (P = 0.020 and 0.003, respectively), whereas concentrations of EE and NSC were not affected by collecting season (P = 0.208–0.341). The TEP values ranged from 1.46 to 50.3 mg/g dry matter (DM), and differed (P < 0.001) among seaweed species and collecting season, being greater in autumn than in spring. The DM effective degradability (DMED), estimated from gas production parameters for a rumen passage rate of 3.0% per h, ranged from 424 to 652 g/kg, the highest values were recorded for Mastocarpus stellatus and Porphyra sp. The lowest DMED values were registered for Pelvetia canaliculata and Acrosiphonia sp. In 24-h incubations (500 mg DM), Palmaria palmata had the highest (P < 0.05) volatile fatty acids (VFA) and methane production (4.34 and 0.761 mmol, respectively) and the lowest (P < 0.05) final pH values and acetate to propionate ratios (6.57 and 2.34, respectively). There were no differences (P > 0.05) among the other seaweeds in VFA production, but Porphyra sp. had the second highest methane production (P < 0.05; 0.491 mmol) compared with the other seaweeds (0.361 mmol; averaged value). The methane/total VFA ratio was not affected (P > 0.05) by either seaweed species or the collection season. Higher final pH (P < 0.05) and lower (P < 0.05) methane and VFA production, ammonia-N concentrations and DMED values were promoted by the fermentation of seaweed collected in autumn compared with those from spring. Among the red seaweeds, there were no species-specific differences (P > 0.05) in the abundance or the diversity of total bacteria, protozoa and archaea. In the PCR-DGGE analysis, samples were separated by the incubation run for all microbial populations analyzed, but not by seaweed species. The results indicate that seaweed species differ markedly in their in vitro rumen degradation, and that samples collected in autumn had lower rumen degradability than those collected in spring.
Sammendrag
Reindrifta i Norge er basert på helårsbeite i utmarka. Denne drifta er best i klassen på å ta hensyn til dyras instinkter og atferdsmessige behov. Men høye dødstall og lave slaktevekter har tidvis gitt næringa dårlig omdømme. Nå har reindriftsutøverne samarbeidet med forskere i NIBIO om å finne noen målbare velferdskriterier som skal gjøre dyrevelferden enda bedre.
Sammendrag
presentasjon resultater prosjekter relatert drenering
Forfattere
Mohammad Ramin Marcia De Oliveira Franco Michael Roleda Inga Marie Aasen Mårten Hetta Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Børresen Ragnvald Gramstad Atle Haugnes Mats Höglind Astrid Johansen Geir Paulsen Einar Strand Anne Kjersti Uhlen Lillian Øygarden Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Celine Rebours Pierrick Francois Denis Stévant Erik Olav Gracey Liv Guri Velle Michael Roleda Håvard Steinshamn Hélène Marfaing Inga Marie Aasen Åshild Krogdahl Tom Ståle Nordtvedt Johan Oppen Ana Karina Carvajal Silje Forbord Kristine Steinhovden Aleksander Handå Jorunn Skjermo Rasa Slizyte oddvar skarbø Mohammad Ramin Annelise Sabine ChapmanSammendrag
The 2015-2018 PROMAC (Energy efficient Processing of Macroalgae in blue-green value chains) is financed by the Norwegian Research Council. The PROMAC consortium is led by Møreforsking AS and consists of both Norwegian (SINTEF, NIBIO, NTNU, NMBU) and European (CEVA, MATIS, SLU)research institutes, as well as industrial partners (TafjordKraftvarme, FelleskjøpetFôrutvikling, Firmenich, LegaseaBiomarine Cluster, The Northern Company, Orkla Foods, Hortimare, Marinox).An advisory panel with public authority and interest groups from the marine, energy and agricultural sectors, also oversee the 4,5Mill EUR project’s relevance in a societal context.The current approaches to meeting the demands for meat and other protein-rich food sources are often associated with damage to natural resources and negative effects on climate, air quality, soils and fresh water availability. Therefore, the PROMAC project (http://promac.no/) investigates an alternative approach for providing food and sources of proteins and energy in animal feed, and health benefits in human food through cultivation of macroalgae. The project focuses on the three macroalgaespecies Alariaesculenta, Saccharinalatissima andPalmariapalmata.The research project (i) assesses variation of raw material composition and quality from both harvested and cultured macroalgae, (ii) develops primary processing methods enhancing desired raw material properties, (iii) establishes fractionation and extraction methods best suited to enrich beneficial proteins or remove undesirable anti-nutrients and (iv) evaluates nutritional and health values of processed macroalgal ingredients for various animal groups and in relation to their distinct digestive systems.PROMAC assesses the costs and benefits of macroalgal products from a value chain perspective (from raw material to primary market) through process-based Life Cycle Assessment (LCA), Material and Energy Flow Analysis (MEFA) and business models. To reduce the substantial energy required for primary processing of macroalgae - organisms characterized by ahigh-water content - PROMAC includes a case study utilizing excess heat from a waste incinerator for primary drying and processing of macroalgae biomass. This case study is integrated into both environmental and economic models.Initialresults identifyingmacroalgae food and feed products (ingredients)and associatedprocessing methods most relevant for commercial applications, will be presented integrated across work packages and subject fields.
Sammendrag
Prosjektet «BeiteRessurs» har vært ledet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Senter for bygdeforskning har vært samarbeidsparter. Prosjektet ble gjennomført 2013-2016. Hovedmålet var å teste mulighetene for å ta i bruk marginale jordbruksområder som har ligget brakk, til beite for sau. Denne rapporten tar for seg de økonomiske konsekvensene av å ta i bruk et nedlagt innmarksbeite til vår- og høstbeite på sauegarder i Midt-Norge. De fleste undersøkelsene i prosjektet ble gjort på et nedlagt fellesbeite på 220 daa i Møre og Romsdal. Dette arealet ble dyrket opp rundt 1980, og var i bruk som fellesbeite for melkekyr frem til sommeren 2001. I 2013 ble det ryddet en gjerdetrasé og arealet ble gjerdet inn med fire-tråders strømgjerde. Sommeren 2013 ble arealet beitet av sau og hest. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et forsøk med en sauebesetning som ble inndelt i tre like store forsøksgrupper. Den ene gruppen ble sluppet direkte til fjells rett fra garden etter lamming. Gruppe to fikk utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de ble sluppet til fjells. Den tredje gruppen fikk også utvidet vårbeiteperiode med fire uker på hele innmarksarealet før de beita resten av sommeren på ca 1/3 del av arealet. Innmarksarealet hadde fire uker uten beiting i august/september og på høsten ble hele arealet beita med sau og påsettlam i fire uker. Alle kostnader ved bruk av innmarksbeite er delt inn i etableringskostnader og driftskostnader. Disse kostandene ble brukt som grunnlag for å sammenligne dekningsbidrag for to «eksempelgarder» i Midt-Norge: En middels stor sauegard (82 vinerfôra sauer (vfs)) og en stor sauegard (175 vfs) med og utenbruk av nedlagte innmaksbeiter. Ved å ta i bruk nedlagte beiteområder frigis arealer hjemme på garden. Tilleggsarealet kan gi grunnlag for flere vfs, bedre grovfôrkvalitet ved at slåtten kan tas tidligere, redusert bruk av kraftfôr, eller salg av rundballer. I rapporten har vi beregnet dekningsbidrag ved ulike alternativer for bruk av det frigitte arealet. Rydding og inngjerding av innmarksbeite på 220 daa ga en etableringskostnad på 87 kr/løpemeter gjerde. Årlige driftskostnader ble beregnet til 14,45 kr/løpemeter gjerde. Total kostnad inkludert alt utstyr og arbeid med etablering og årlig drift ble beregnet til 20,20 kr/løpemeter gjerde eller 190 kr/daa innmarksbeite når levetid på gjerdet ble satt til 15 år. Ved levetid på 20 år var kostanden 177 kr/daa innmarksbeite. Det høyeste dekningsbidraget oppnås ved at frigjort areal hjemme brukes til å øke besetningen. Ved å øke antall vfs viste resultatene våre at ved å ta i bruk det nedlagte arealet til vårbeite før dyra dro til fjells og som høstbeite for livsauene, så økte dekningsbidraget med 26 % for gjennomsnittsgarden og 24 % for den store garden. Hvis antallet vfs ikke kan økes, er det mer lønnsomt å produsere grovfôr med god kvalitet og redusere kraftfôrandelen enn å produsere rundballer på frigitt areal. Dersom vi hadde lagt inn lengre levetid på gjerdet enn 15 år og høyere lammevekter på grunn av fire uker forlenget vårbeite ville dekningsbidraget blitt enda bedre. Tilskuddet til innmarksbeite er en viktig faktor for at det kan bli lønnsomt å ta i bruk nedlagte innmarksbeiter for å øke arealressursene på sauegarder. Prosjektet har vist at det kan være fordelaktig for sauebønder å ta i bruk nedlagte arealer til beite både med hensyn til tilgang på godt vårbeite, tilvekst på lammene, bedre grunnlag for godt vinterfôr og økonomisk resultat.