Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Mihaela-Olivia Dobrica Andre van Eerde Catalin Tucureanu Adrian Onu Lisa Paruch Iuliana Caras Ene Vlase Hege Særvold Steen Sissel Haugslien Dominic Alonzi Nicole Zitzmann Ralph Bock Jean Dubuisson Costin-Ioan Popescu Crina Stavaru Jihong Liu Clarke Norica Branza-NichitaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hang Su Andre van Eerde Hege Særvold Steen Inger Heldal Sissel Haugslien Irene Ørpetveit Stefanie Caroline Wüstner Makoto Inami Marie Løvoll Espen Rimstad Jihong Liu ClarkeSammendrag
Cardiomyopathy syndrome (CMS) is a severe cardiac disease occurring in the grow-out sea phase of farmed Atlantic salmon with approximately 100 outbreaks annually in Norway. Piscine myocarditis virus (PMCV) is believed to be the causative agent of CMS. There is no vaccine available to control CMS, partially because PMCV withstands propagation in known cell cultures. In the present study, we selected the putative capsid protein of PMCV as the candidate antigen for immunization experiments and produced it in the plant Nicotiana benthamiana by transient expression. The recombinant PMCV antigen formed virus-like particles (VLPs). To evaluate the efficacy of the plant made VLP vaccine, a PMCV infection model was established. In an experimental salmon vaccination trial, the VLP vaccine triggered innate immunity, and indicative but not significant inhibition of viral replication in heart, spleen and kidney tissues was observed. Similarly, a reduction of inflammatory lesions in cardiomyocytes and subendocardial infiltration by mononuclear leukocytes were observed. Therefore, there was no difference in efficacy or immune response observed post the plant made PMCV VLP antigen vaccination. Taken together, this study has demonstrated that plant made VLP antigens should be investigated further as a possible platform for the development of PMCV antigens for a CMS vaccine.
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
2020
Forfattere
Liang Wang Maria Nicte Polanco Olsen Simon Weldon Alice Budai Daniel Rasse Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Junbin ZhaoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
In order to predict the effects of climate change on the global carbon cycle, it is crucial to understand the environmental factors that affect soil carbon storage in grasslands. In the present study, we attempted to explain the relationships between the distribution of soil carbon storage with climate, soil types, soil properties and topographical factors across different types of grasslands with different grazing regimes. We measured soil organic carbon in 92 locations at different soil depth increments, from 0 to 100 cm in southwestern China. Among soil types, brown earth soils (Luvisols) had the highest carbon storage with 19.5 ± 2.5 kg m−2, while chernozem soils had the lowest with 6.8 ± 1.2 kg m−2. Mean annual temperature and precipitation, exerted a significant, but, contrasting effects on soil carbon storage. Soil carbon storage increased as mean annual temperature decreased and as mean annual precipitation increased. Across different grassland types, the mean carbon storage for the top 100 cm varied from 7.6 ± 1.3 kg m−2 for temperate desert to 17.3 ± 2.9 kg m−2 for alpine meadow. Grazing/cutting regimes significantly affected soil carbon storage with lowest value (7.9 ± 1.5 kg m−2) recorded for cutting grass, while seasonal (11.4 ± 1.3 kg m−2) and year-long (12.2 ± 1.9 kg m−2) grazing increased carbon storage. The highest carbon storage was found in the completely ungrazed areas (16.7 ± 2.9 kg m−2). Climatic factors, along with soil types and topographical factors, controlled soil carbon density along a soil depth in grasslands. Environmental factors alone explained about 60% of the total variation in soil carbon storage. The actual depth-wise distribution of soil carbon contents was significantly influenced by the grazing intensity and topographical factors. Overall, policy-makers should focus on reducing the grazing intensity and land conversion for the sustainable management of grasslands and C sequestration.
Forfattere
Alice BudaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Karbonfangst og -lagring med biokull er en klimaløsning som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner i norsk landbruk til en lav kostnad.