NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Hellerud i Vestby kommune er det behov for matjordplan for 3 daa dyrka mark på gnr/bnr. 12/132 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Vestby kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 18 og 20 oktober, 1. desember 2022 og 12. januar 2023. Jordsmonnet er Mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris og krypfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer hvor begge kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 780 m3. Det ene arealet er et jordbruksareal med grunnlendte partier, mens det andre er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk NIBIO v/Ellen Elverland, i 2021 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den ca. 12 daa store slåttemarka i Laukvika i Karlsøy kommune. Slåtteenga har verdi B. Utarbeiding av skjøtselsplanen har bestått i besøk på lokaliteten, samtaler med grunneier, befaring av området og naturkartlegging utført av Hilde Riksheim Tandstad i Sállir Natur AS. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med Tone Kanestrøm og Per-Ludvig Kanestrøm.
Sammendrag
Denne rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark samt konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder.
Sammendrag
NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.
Sammendrag
Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg i 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra åtte forsøksår (2014-2022), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Forfattere
Knut Ole VikenSammendrag
Kontrolltaksering av et utvalg permanente prøveflater i Landsskogtakseringen ble gjennomført i 2017, 2018 og 2019. Det er for de fleste variablene som ble sammenlignet bra samsvar mellom kontrolldataene og registreringene fra taksten, men for enkelte variable er det noe avvik. Variabler som er bestemt tidligere, og der lagleder kan bekrefte eller endre tidligere verdi/klasse, viser bra samsvar. Det gjelder grunnleggende arealklassifisering som arealtype og arealanvendelse, samt bestandsvariable som kronedekningsprosent, bonitet, bestandsalder og hogstklasse. Kronehøyde, kronetetthet, stammeklasse og blåbærdekningsprosent er variabler der det forekommer systematiske uoverensstemmelser og/eller avvik. Disse variablene har trolig forbedringspotensialer ved å kjøre grundigere opplæring, og mer kalibrering og kursing av feltarbeiderne.
Forfattere
Kamilla Skaalsveen Marianne BechmannSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 09.06.2022-10.10.2022. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Det har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Tjøtta, Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalterenn i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og forpakter. Det er kartlagt og avgrenset to naturbeitemarkslokaliteter i forbindelse med denne planen. Knausholmen naturbeitemark er registrert fra tidligere og har i dette prosjektet blitt oppdatert med ny avgrensning og ny beskrivelse og har fremdeles svært høy verdi (verdi A). Laberhaugen naturbeitemark ligger i den sørlige delen av Tjøtta og har blitt nyregistrert i år og har fått verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag