NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.
Sammendrag
Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Handlingsplanen er et styringsverktøy for arbeidet med de bevaringsverdige plantegenetiske ressursene i Norge. Handlingsplanen gir en kortfattet oversikt over motivasjon og status for arbeidet, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder tilsvarende satsingsområdene i FAOs Second Global Plan of Action for Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Handlingsplanen tar i hovedsak for seg arbeidet med bevaring og bruk av vegetativt formert bevaringsverdig plantemateriale, det vil si materiale som er bevart eller vurderes bevart i de ulike feltgenbankene som Norsk genressurssenter har en faglig samarbeidsavtale med.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Humle (Humulus lupulus) er en flerårig plante, som hører til Hampfamilien (Cannabaceae) og er en av få viltlevende klatreplanter i Norge. Det er en meget gammel kulturplante, som også vokser vilt i store deler av landet og er kjent helt opp til Pasvik i Finnmark. Dyrkingen og bruken av humle i Norge er kjent fra langt tilbake og blir omtalt allerede i Frostatingsloven. Om høsten går humle i hvile ved lav lysmengde, og før den kan begynne veksten på våren må planten ha en kuldeperiode med temperaturer under 4°C noe varierende mellom de forskjellige klonene. Humle er en kortdags plante. Kritisk daglengde er i underkant av 15 ½ til 16 ½ timer og lys utover dette vil hindre blomstring, dog litt avhengig av klon. Humle liker å ha det lunt, ikke for mye vind og liker ikke å tørke ut. Planten må få mulighet til å strekke seg og dyrkingssytemene er fra ca 3m til opp mot 7m høye. Det er mulig å dyrke humle i plast tunnel, og utbytte vil da økes betraktelig. Kritiske punkter i humleproduksjonen er sykdommer samt høsting - og tørking av kongler. Man kan dyrke humle mange plasser i Norge og dyrking av norsk humle kan gi spennende nye smaker til øllet.
Sammendrag
Grunneier vil nydyrke 83 daa på Lundbergvegen 89 (gnr 163 / bnr 5) i Nes kommune. Dette er en Konsekvensutredningen med de fagtema fastsatt av Nes Landbrukskontor; Landskapsbilde, Friluftsliv, Støy, Kulturminner og kulturmiljø, Naturmiljø, Vannmiljø, Naturressurser og Geoteknikk. Det er nylig nydyrket 49 daa på samme tiltaksområde, så konsekvensutredningen behandler et areal på 132 daa. Tiltaksområdet består av 2 mindre ravinedaler. Vest for område er det bakkeplanert på 1960-tallet. Tiltaksområdet vil planeres med stedegne masser. Tiltaksområdet består av flom-, hav- og fjordavsetninger med sand, silt, og lettleire. Matjordlaget må etter ferdig planering legges tilbake med beltegående gravemaskin for å hindre komprimeringsskader på jorda. Det anbefales å legge ut matjord med gravemaskin og stubbranker fra skogavvirkningen bør kvernes opp og blandes i matjordlaget Bekkedragene i bunn av ravinedalene er ikke helårsbekker, men det må lages et hydroteknisk anlegg som ivaretar vanntransporten...
Sammendrag
Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt. Landskapsestetiske bekymringer for gjengroing, tap av utsikt og negative følger for turistnæring inngår også i kritikken mot bruk av gran.....
Sammendrag
Råstoff fra skog er en viktig brikke for det grønne skiftet i Norge. Trebaserte bygningsmaterialer edfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i et byggs levetid. Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne bindekarbon langt utover en bygnings standardiserte levetid på 60 år. Trematerialer kan anvendes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger. Internasjonale og norske studier viser at potensialet er størst ved å bruke trevirke i langlevde produkter slik som bygningers bærekonstruksjoner. Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er også et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle metoder og eksempler på bygninger med lavt klimagassfotavtrykk gjennom sin livssyklus, der utslipp knyttet til materialer, bygge- og anleggsfasen, tomteoppbearbeidelse, energibruk i drift, transport i drift og demontering/avhending inngår i vurderingene. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp....
Sammendrag
Rapporten oppsummerer funnene fra årets fuglekartlegging i Kjellerhaugvatnet og sammenligner resultatene med kartlegginga fra 2012. Rapporten beskriver også metoden som har blitt benyttet i etableringen av et overvåkningsprogram for fugl i reservatet.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Valsøya i Ørland kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.