NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO, avdeling for kulturlandskap og biologisk mangfold, ved Synnøve Nordal Grenne, har utført et oppdrag som besto i å kartlegge status for utbredelsen av sitkagran på Storfosna i Ørland kommune. Hensikten med dette prosjektet var å gi en oversikt over arealer med den fremmede arten sitkagran (Picea sitchensis) begrenset til øya Storfosna i Ørland kommune. Forarbeidet besto i at kartleggingsområdet ble flybildetolket, områder med potensiell sitkagran ble digitalisert og avgrenset vha. kartverktøy (GIS) før feltarbeidet. Tilgjengelige flyfoto (Norge i Bilder) og arealressurskart (AR5) ble benyttet som datagrunnlag for flybildetolking. Feltarbeidet har verifisert om de forhåndsdigitaliserte områdene er sitkagran. Ved sitkagranobservasjoner ble det satt av punkter i en artsapp som er utviklet av Miljødirektoratet. Resultatet av prosjektet er levert i denne rapporten, i tillegg til shapefiler og bildefiler fra kartleggingen. Punktene satt av i artsapp er levert i en egen shapefil.
Sammendrag
Rapportens formål er å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan bidra til en ny vurdering av torvuttak fra dyrka mark til hyttetakproduksjon i Lesja og Dovre kommuner, i lys av mål om bærekraftig arealforvaltning. Kap. 2 inneholder en overordnet oversikt over internasjonal, europeisk og nasjonal satsing på å bevare jord og jordfruktbarhet. Kap. 3 gir en kort oversikt over kunnskap om jordkarbon og jordbiologi og konsekvenser av torvuttak. Kap. 4 går igjennom retningslinjer for torvuttak og gir konkrete forslag og anbefalinger, samt en gjennomgang av aktuelle jordsmonnkart som kan benyttes i saksbehandlingen.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Madsøya i Ørland kommune, på oppdrag fra grunneier og bruker Bente Haugen Madsø og Statsforvalteren i Trøndelag. Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2015 utarbeidet av Olaug Bach (Bach O. 2015). Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Kartleggingen av Madsøya har følgt Miljødirektoratets kartleggingsinstruks (MD 2021). I forbindelse med arbeidet ble Madsøya rekartlagt etter NiN 2.1 og kystlyngheien fikk dermed ny avgrensing, områdebeskrivelse og verdisetting.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Dette er en sluttrapport som oppsummerer 5 års miljøovervåking av kulturminner i jord for tomta Munkhaugveita 5-7 i Trondheim. Forundersøkelsen med jordkjemiske analyser viste at de fleste kulturlag hadde gode bevaringsforhold. Kulturlagene er overvåket med sensorer for jordtemperatur, fuktighet og redoksforhold i 5 år fra 2015-2020. Utstyret har fungert bra uten større avvik i måleperioden. Målinger og data viser at det fortsatt er reduserende forhold i de fleste kulturlagene etter 5 år. Den høyest plasserte sensoren i Hull 4 på 10.10 moh. viser lavere redokspotensialet fra +600 til +280 mV etter 5 års overvåking. Her var det noe tørrere og oksiderende forhold i starten. Temperaturen har steget fra 7-10°C i snitt i begge profiler. Sistnevnte er tydelig de tre siste årene etter at nytt hus er satt opp etter 2018. En ser også at svingningene i temperatur er lavere mellom sommer og vinter. Profil 1 Hull 1 viser reduserende forhold og fortsatt gode bevaringsforhold. Jordfuktigheten er blitt mere stabil i begge profiler gjennom overvåkingsperioden, med unntak av øvre lag i Hull 1 og bunn i Hull 4, som ser ut til å være påvirket av grunnvann. Lav jordtemperatur i begge profiler, godt under 10°C, tilsier en lav nedbrytingsrate av organisk materialet. NIBIOs nedbrytningsforsøk på jordprøver fra to av kulturlagene i Hull 4 (9.1 og 7.9 moh.) har vist stabile forhold og nedbrytingsraten er nesten ikke målbar ved 10°C, både uten og med nærvær av oksygen. Dette viser at organisk materiale blir bedre bevart over lengre tid hvis kulturlagene holdes ved lave temperaturer. Miljøovervåkningen gir grunnlag for å anta at nye bygg over områder med verneverdige kulturlag i Munkhaugveita 5-7 ikke har hatt en direkte negativ påvirkning på de kulturlag som er overvåket. Kun øvre del av profil 1 Hull 4 kan bli påvirket hvis temperaturen øker eller holder seg over 12°C.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene har blitt overvåket i 5 år fra 2015-2020. Dette er sluttrapport på overvåkingen. I kulturlagene er det tre profiler som er spesielt godt undersøkt med sensorer: Profil 6, 4 og 3 der Profil 6 ligger høyest. Forundersøkelsen viste at flere kulturlag hadde god bevaring i Profil 6 mens profil 3 &4 hadde dårlige bevarte kulturlag før overvåkingen startet. Jordtemperaturen i Profil 6 var 5-7 °C i gjennomsnitt gjennom året i bunn, 7- 10°C i øvre del. Fluktuasjoner i jordfuktighet ble påvist flere ganger i bunnen av profil 6, mens den ble påvist stabil på 35% i øvre del og omkring 42 % i dypere kulturlag i hele perioden 2015 – 2020. Jordtemperaturen i Profil 4 og 3 er relativt lav i overvåkingsperioden 2015 – 2018, på 4 -7 °C, men steg fra 8-10°C i 2019 og 2020 når nytt bygg var ferdigstilt. Jordtemperaturen steg også i øvre del av Profil 6 omkring 8 moh. fra 2019-2020. Jordfuktighet i Profil 4 og 3 mangler etter 2017 etter graveuhell med utstyr. Måling av redoksforholdene med de nye sensorene har gitt resultater i hele perioden fra 2015 til ut 2020, med unntak av kort stopp i loggingen. Overvåking i profil 6 viser svakt oksiderende forhold fra 8.10 moh. – i øvre og midtre del av profilen ned til 7.35 moh. i den høyre siden av profilen. Årsaken er at organiske kulturlag er omgitt av sandrike masser og påvirkes av nedbør. I snittverdier etter 5 år ligger redokspotensialet fra +280 til +440 mV som tilsier at oksygen er til stede i profilene selv om noen av de gamle redokssensorer i Profil 6 viste noe lavere verdier. Svakt oksiderende forhold ble også målt i Profil 4 og 3, men her har redokspotensialet sunket over tid og etter nytt bygg er satt opp fra +600 ned til +300 mV. Etter at huset på tomten er ferdigstilt ble det observert en gjennomsnittlig temperaturøkning fra 8-10°C de 2 siste årene av overvåkingen i profil 4 og 3. Disse profilene ligger nå under det nye bygget. Tross at det har vært enkelte avvik med uhell og skader på noen sensorer i disse driftsårene, mener NIBIO at overvåkningen viser at bevaringsforholdene ikke har forverret seg etter at nytt bygg er reist på tomten.
Sammendrag
Plantevernmidler er et viktig verktøy i dagens plantevernpraksis i jordbruket for å sikre gode avlinger. Miljørisikoen knyttet til det enkelte plantevernmiddel vurderes nøye før det godkjennes for bruk, men langvarig overvåking er nødvendig for å avdekke de faktiske miljøkonsentrasjoner og - effekter etter forskriftsmessig bruk av plantevernmidler. Sveriges nasjonale miljøovervåkingsprogram for plantevernmidler startet i 2002. Hovedmålet med programmet er å følge langtidstrender i påvirkningen av jordbrukets plantevernmiddelbruk på kvaliteten av overflate- og grunnvann, samt å bestemme miljøkonsentrasjonene av plantevernmidler i sediment, luft og nedbør. Formålet med denne evalueringen var å vurdere styrker og svakheter ved overvåkingsprogrammet, samt behov for endringer i den praktiske gjennomføringen, rapporteringsprosedyrer og målsetningen med programmet. Denne evalueringen vurderer også behovene hos de aktuelle sluttbrukergruppene for programmet som inkluderer svensk landbruks- og miljøforvaltning, rådgivningstjenesten i landbruket, bønder og bondeorganisasjoner mv.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 110 driftsregnskap for 2019 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med en prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 318 200. Men for viktige produksjoner, som melkeproduksjon og sauekjøttproduksjon, ble inntektene redusert.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Ulike timoteisortar er prøvde i rettleiingsprøving hovudsakleg i Sør-Noreg på i alt 32 forsøksfelt. For tida (2020) er tre timoteisortar, ‘Grindstad’, ‘Lidar’ og ‘Liljeros’, marknadsførte i Sør-Noreg. ‘Grindstad’ er ein gammal sort, men står seg framleis godt sjølv om konkurransen frå nyare sortar blir stadig hardare. I denne granskinga gav ‘Liljeros’ større avling enn ‘Grindstad’ i høgareliggjande strøk. I lågareliggjande strøk gav ‘Liljeros’ i middel 11 FEm meir enn ‘Grindstad’ pr. daa, men denne forskjellen var ikkje statistisk signifikant. ‘Liljeros’ stod godt også samanlikna med ‘Lidar’ i høgareliggjande strøk. Andre prøvde norske sortar, ‘Lynne’, ‘Leidang’ og ‘Lerke’, utmerka seg ikkje i forhold til marknadssortane. Dei svenske sortane ‘SW Switch’ og ‘SW Ragnar’ nådde heller ikkje opp til dei norske marknadssortane...
Forfattere
Jørn-Frode Nordbakken Gunnar Engan Knut Hessen Metteline Dydland Larsen Thomas Holm CarlsenSammendrag
NIBIO har i 2020 utført heldekkende NIN-kartlegging i 14 verneområder i Vestfold-Telemark. Rapporten oppsummerer noen forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata tidligere registrert via NiNapp.