NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 96 km² på nordsida av Heidal i Sel kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten presenterer kartlegging av viktige naturtyper etter DN-håndbok 13, med tilhørende skjøtselsplan for kystlynghei for utvalgte øyer ved Vågsøya i Bjugn kommune. Følgende fem øyer ble kartlagt; Vågsøya, Litlvågsøya, Fåøya, Søre Auholmen og Nordre Auholmen. Kystlynghei verdi B ble registrert på samtlige øyer unntatt Nordre Auholmen. Det ble påvist generelt intakt og fin kystlynghei med fravær av gjengroing. Kystlyngheia ved Vågsøya og omkringliggende øyer utgjør sammen med Asen en viktig del av et større kystlyngheiareal i Bjugn, der også de rødlistede naturtypene naturbeitemark og slåttemark inngår i et helhetlig kulturlandskap preget av kystjordbruk. Arealet er i dag brakklagt, og en gjeninnførsel av skjøtsel er nødvendig for å kunne opprettholde kystlyngheia.
Sammendrag
Prosjektet «Arealrepresentativ overvåking av norske verneområder» er en forventningsrett og arealrepresentativ undersøkelse av inngrep, drenering, linjeelement, gjengroing og arealendring i norske verneområder. Metodikken består av en kombinasjon av utvalgsundersøkelse og flyfototolking. Denne rapporten beskriver de endelige resultatene fra prosjektet og gir forventningsrett statistikk for hele landet. Det er utført undersøkelse av 232 utvalgsflater i verneområder. Totalt utgjør de undersøkte områdene 160,89 km2. Det ble funnet inngrep på 85 av 232 utvalgsflater, mens 147 av utvalgsflatene (63,4 %) var inngrepsfrie. Det er i tillegg utført undersøkelse av 100 områder innenfor vernede myrer. Totalt utgjør de undersøkte myrområdene 115,34 km2. Det ble funnet inngrep i 58 av 100 myrområder, mens 42 av myrområdene var inngrepsfrie. Gjennomsnittlig fotograferingsår er 2012. Prosjektet har tidligere publisert fire delrapporter med foreløpige resultater. Denne rapporten erstatter de fire foreløpige rapportene. LAND/COUNTRY: Norge/Norway
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag to slåttemarker registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011 og beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble det gjennomført rekartlegging av naturengene på Beitlandet 2016, finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen viste at gjennomført skjøtsel på Beitland siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. Skjøtselsmetodene som er anvendt for denne lokaliteten kan derfor anbefales videreført. To naturbeitemarker ble registrert med verdi B, og der skjøtselen fremstår som god. Driftsformen på selve innmarka på Beitlandet har siden 2005 hatt et ekstensivt preg med fravær av pløying og gjødsling, slik at de økologiske forutsetningene for vegetasjonssammensetning er under kontinuerlig endring. Dette har i dag medført begynnende etableringer med slåttemark verdi
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten går gjennom beregningsmetoder for dimensjonering av lukkingsanlegg i landbruket, med spesiell fokus på Vestfold, på bakgrunn av befaringer av eldre lukkingsanlegg i tre Vestfoldkommuner. En bruker den rasjonelle formel og ser hvilke opplysninger som må vurderes. I tillegg går en gjennom mulighetene NVEs internettløsning NEVINA gir for beregning av avrenning og gjentaksintervall.
Sammendrag
Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 174 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital , gjekk opp samanlikna med 2014. Likevel var det store variasjonar mellom driftsformene. Det var eit dårlig år for fruktbøndene på Vestlandet dette året. Dei andre driftsformane, med unnatak av storfekjøtt hadde ei positiv utvikling, og det er spesielt mjølkeprodusentane som har opplevd ein stor auke.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Ivar Pettersen Arne Grønlund Aina Elstad Stensgård Finn WallandSammendrag
Norsk jordbruk står for om lag åtte prosent av de norske klimagassutslippene. Jordbrukets utslipp kan, etter våre analyser, reduseres betydelig, uten å påføre samfunnet vesentlige kostnader. Rapporten vurderer kostnader for fem klimatiltak. Kostnadsanslagene er usikre, blant annet fordi det per dags dato finnes lite tilgjengelig kunnskap om virkemidlene som kan utløse de nødvendige endringene i jordbruket eller leddene nedstrøms, som matindustrien, dagligvarehandelen eller blant forbrukerne. Visse virkemidler kan føre til redusert konsumentnytte eller ineffektivitet i ressursallokeringen som kan oppveie anslåtte gevinster, f.eks. ved redusert forbrukerutlegg. I det følgende oppsummeres vurderingene av de fem klimatiltakene: • Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt - erstattes med frukt, grønt og fisk • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med svinekjøtt • Redusert matsvinn • Stans i nydyrking av myr Tiltak 1 - husdyrgjødsel til biogassproduksjon: Satsing på biogass kan gi bærekraftig erstatning av fossil energi. Å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer utslipp av metan, lystgass og ammoniakk fra gjødsellagre i jordbruket. Tiltaket går ut på å øke andelen husdyrgjødsel til biogassproduksjon til 50 % av biogasspotensialet er utnyttet i 2050. To ulike typer biogassanlegg er inkludert i tiltaket: småskala gårdsanlegg der biogassen produseres og utnyttes lokalt til oppvarming, og store sambehandlings-anlegg for husdyrgjødsel og annen biomasse der biogassen oppgraderes til drivstoffkvalitet og distribueres fortrinnsvis til transportformål.......... The research team has investigated five measures aiming to reduce climate gas emissions from Norwegian agriculture: 1. Biogas from manure, 2. Replacing cattle meat with plant based products and fish, 3. Replacing cattle meat with pork, 4. Reducing food waste, 5. Ban on cultivation of peatland. The study concludes that most measures may be implemented at zero or even negative costs. Cutting down on cattle meat consumption may have substantial and positive health effects. The exception is biogas production using dung where indications show average costs of approximately USD 200 per ton Climate Gas Emission. Indicated cost levels are based on optimal ways of implementation. Bad implementation may hurt both consumer welfare and efficiency of resource allocation. The authors thus leave some, but limited reason to expect that cutting substantial emissions from farming will be socially costless.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.