NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Øygruppen Tarva har siden 2010 hatt status som Utvalgt kulturlandskap, hovedsakelig begrunnet i de store arealressursene med kystlynghei i god hevd. Kystlynghei er en trua naturtype beskyttet av naturmangfoldloven som såkalt Utvalgt naturtype. Naturtypen er avhengig av beiting for å opprettholdes, og grunneier på Tarva har nå søkt konsesjon for hold av 50 tamrein. Samtidig ønsker han å fase ut storfeholdet. Rein er et ukjent beitedyr for forvalting av kystlynghei og i rapporten er det foretatt en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur for å belyse rein som beitedyr på bestilling av grunneier. Reinsdyras beitepreferanser er sammenlignet med hvordan gammelnorsk sau (GNS) beiter i kystlynghei. På et generelt grunnlag er det ikke funnet store forskjeller i valg av plantemateriale mellom GNS og rein, begge beitedyra beiter gjerne både på vedvekster, urter og gras. Lav utgjør en betydelig større del av dietten hos rein. Fordi det ikke er funnet vitenskapelige studier som tar opp denne problemstillingen eller studier som undersøker reinens beitepreferanser i kystlynghei spesifikt, er det ikke mulig å trekke noen konklusjon i spørsmålet. Det foreligger heller ingen studier fra områder der røsslyng er utbredt, og det er påfallende at denne planten er fraværende i mange av de viktigste reinbeitedistrikta. Kystlynghei er sårbar for intensiv beting etter lyngsviing. Det blir derfor tilrådd oppfølging av revegetering i kystlynghei etter lyngbrenning, dersom konsesjon for hold av rein blir innvilget. Trakkskader er ikke ventet å bli forverret av å erstatte storfe med rein. Eventuelle dyreetiske betenkeligheter er ikke vurdert i rapporten, men det knytter seg enkelte bekymringer med å flytte rein til områder med et varmere sommerklima enn det de er tilpasset til. Rapporten er utarbeidet av forskere tilknyttet Norsk Viltskadesenter i NIBIO.
Sammendrag
Det har vært overvåknings- og kartleggingsprogram (OK-program) for heksekost i eple hvert år siden 2011. Denne rapporten beskriver resultatene fra testing i OK-programmet for heksekost i eple i 2015 og 2016. I disse årene ble kartleggingsarbeidet målrettet for å avdekke eventuell infeksjon i importert eplemateriale av grunnstammer, pisker og trær. Det ble analysert i alt 640 rotprøver fra importsendinger i 2015 og 2016. Det ble ikke påvist heksekost-infeksjon i noen av disse prøvene.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, Bindingsvann, Langen, Våg, Mjær og Sæbyvannet, samt i elver og bekker i vannområde Morsa i perioden 1. november 2015 – 31. oktober 2016. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene.......
Sammendrag
Pære-visnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 har det blitt gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjukefytoplasma i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjukefytoplasma i 10 av 44 undersøkte frukthager.
Forfattere
Eirik Leikanger Roger Roseth Øistein Johansen Thor Endre Nytrø Kamilla Skaalsveen Rikard Pedersen Tora Hveem KjølsethSammendrag
På oppdrag fra BaneNOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 8 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 8 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2016.
Sammendrag
Norges klimagassregnskap for treprodukter - Rapportering av klimagassregnskapet til UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) inkluderer for Norges del både rapportering under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen (KP). - Denne rapporten omhandler det som rapporteres for treprodukter (Harvested Wood Products, HWP). Dette rapporteres blant annet som årlige endringer i karbonlager («annual changes in carbon stocks») jamfør retningslinjer fra FN (IPCC 2014a). Endringene er begrenset til det som følger av nasjonal avvirkning. - Klimagassregnskapet til UNFCCC for treprodukter omfatter tre produktkategorier: trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Det enkelte land krediteres for nasjonalt forbruk og eksport av treprodukter, ikke for import. Nasjonalt forbruk og eksport rapporteres separat. - Aktivitetsdata for de tre produktkategoriene som rapporteres for treprodukter hentes fra FAO. Definisjonerne for de tre produktkategoriene som rapporteres er de samme som FAO bruker. - Norges klimagassregnskap estimerer lagerstørrelsen på nasjonal forbruk etter 1960 til å være 22 613 492 t C (-82 916 kt CO2) per 2014. Dette lageret har hatt en jevn økning etter 1961, siden århundreskiftet har det flatet ut. For eksport var det totale lageret i 2014 6 929 580 t C (-25 408 kt CO2)...
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultatene fra er treårig forskningsprosjekt vedrørende den unike ærfuglduna. Dunprøver fra 19 kolonier i fire ulike land ble renset på en standardisert måte og ulike parametere ble målt og testet som fill power, sammenhengskraft og resiliens. Det ble dokumentert variasjon i ulike parametere både mellom kolonier og mellom individer. Dette er den største og mest dyptgående studien av ærfugldun som har blitt utført. This report sums up the result from a three-year lasting study regarding the unique eider down. Eider down from 19 colonies was collected and we measured various parameters such as fill power,cohesion and resilience. Overall, this is the largest and most in-depth study of eider down ever performed.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2015, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2006 til 2015. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Kjerkøya. Øya har i dag kystlynghei verdi B og strandeng verdi B. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering av kystlyngheia. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Naturgrunnlag og tradisjon legg til rette for at Oppland er eit grovfôr og beitefylke. Så lenge dagens dyretal held seg vil både innmarksbeite og utmarksbeite bli brukt. Nedlegging av mange gardsbruk og utviklinga mot færre og større besetningar fører til at mange små beiteareal går ut av bruk. I andre delar av Oppland er det auka press på først og fremst dyrkamarka, men også på bruken av innmarksbeite. Etter at kravet om gjødsling av innmarksbeita vart fjerna har det vore ein auke i areal innmarksbeite i Oppland. Både denne auken og andelen innmarksbeite i forhold til dyrkamark varierer frå kommune til kommune. Fleire stader er utmarksbeitet av så god kvalitet at det er lite bruk av innmarksbeite. Landbrukskontora i 17 kommunar i Oppland tilhøyrande AK-sone 5, vart spurt om bruken av innmarksbeita, omfanget av nye beite og kva erfaring dei har med godkjenninga av innmarksbeite for produksjonstilskot. Tilbakemeldingane er at godkjenninga av innmarksbeite går bra, og at den blir bedre med auka erfaring. Framgangsmåten blir diskutert på fellessamlingar og med kollegaer elles for å få praksisen mest muleg lik. Bruken av innmarksbeita er variabel, og det er særleg små beite som ligg langt frå besetninga som går ut av bruk. Mange dårlege gjerde hindrar også bruken av beita. Det er ulik praksis på om innmarksbeita blir gjødsla eller ikkje. I område der det er tradisjon for ikkje å gjødsle er det fleire beite som får RMP-tilskot for stort biologisk mangfald. Det blir brukt SMIL-middel for å rydde attgrodde beiter. Sjøl om grunneigar ikkje har plikt til å søke om å gjere om skog til beite er landbrukskontoret gjerne involvert ved oppstart. Dette gjeld i alle fall i dei kommunane der det er eit visst omfang av nye beite frå skog. Det blir ofte gjødsla og tilsådd med beitefrøblanding på nye beite, og då blir beitet raskare klassifisert som innmarksbeite. Nye beite som berre blir rydda for skog kan det ta lengre tid å få godkjent. Det blir anlagt nye beite både i gardsnære område og i tilknytning til seterområde. Skogen som blir rydda kan også vere attgrodd historisk beitemark. I enkelte kommunar er det vanleg å gjerde inn delar av utmarka for å ha betre kontroll på dyra. Manglande gjerde mellom innmark og utmark gjer at beiting i bygdenær utmark mange stader er nærast umuleg.