NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Utrangerte verpehøner utnyttes i dag i liten grad til mat eller fôr. Størsteparten av denne ressursen, som kunne vært en råvare for framstilling av ingredienser til fôr, blir destruert. Denne rapporten gjennomgår gjeldende fôrlovverk og kommende lover med relevans for denne råvaren. Animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum er delt inn i 3 riskokategorier der kategori 1 er materiale med høyest risko for dyre- og folkehelse. I Norge er det ingen anlegg som mottar kategori 2 materiale, noe som medfører at høner kun er aktuelle til fôrproduksjon dersom de faller innenfor kategori 3 (godkjent til mat). Den uløselige restfraksjonen etter hydrolyse av hele høner godkjent til mat er aktuelt som fôr til enamaga dyr, kjøttspisende kjæledyr, pelsdyr og fisk. Analyser av in vitro fordøyelighet med pepsin har vist at syrebehandling ga den beste fordøyeligheten. Aminosyresammensetningen i hydrolysesedimenter viste seg å være godt egnet til kattefôr. Ved bruk som fôr til svin eller laks er det behov for å supplementere med metionin+cystin. Enzymatisk hydrolyse med kommersielle enzymer er en metode som gir sedimenter med god fôrverdi i tillegg til at oljefraksjonen og lettløselige hydrolysater er høyverdige produkter til matindustrien.
Sammendrag
I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt videe utover, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene...........
Sammendrag
Strategiplanen oppsummerer Genbanken for verpehøns sitt samfunnsoppdrag de neste ti årene som vurderes å ha tre hovedkomponenter; 1) Sikre genetikken i den eneste norske hønserasen jærhøna og de fire verpehønslinjene som forsynte det norske hønseeggmarkedet fram til 1995. 2) Bidra til god helsestatus i norsk fjørfeproduksjon ved salg av smittefritt dyremateriale til hobbyfjørfemiljøet og mindre eggprodusenter. 3) Levere dyremateriale til forskning.
Sammendrag
Gjennom 2017 ble det brukt 108 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 80 tonn formiat. Forbruket av baneavisingsmidler var vesentlig høyere enn i 2016, da det ble brukt 16 tonn formiat. Økningen hadde sammenheng med gjentatte episoder med underkjølt regn, med tilhørende vanskelige friksjonsforhold og stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist glykol i kun en vannprøve tatt i Rovebekken i løpet av 2017. Glykol ble påvist i en lav konsentrasjon på 0,7 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt..........
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2017 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle grøntanlegg med mye laurbærhegg og prydvarianter av kirsebær, plomme, fersken, aprikos og mandel undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2017 totalt sendt inn 416 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015 og 2016. Oppfølging av OK programmet i 2017 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 239 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Sør-Vest og Region Øst. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor fortsatt grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge................
Sammendrag
NIBIO avdeling Fôr og husdyr har i samarbeid med NLR testa åtte ulike frøblandingar for kombinasjon sauebeiting og slått som del av Rettleiingsprøving. Felta var etablert i 2012 og 2013 på ti lokalitetar i sør-Norge og fire i nordlege eller høgareliggande område, og felta skulle etablerast slik at fleirårig raigras var på grensa til å klare overvintringa. Det var små skilnader mellom blandingane i total årsavling over engår, men store skilnader mellom felta. Dei artane som har klart seg best under ulike tilhøve har tatt over i blandingane. Det kan derfor vere rett å bruke allsidige frøblandingar slik at meir vintersterke artane kan ta over ved eventuelle vinterskadar.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg forholdsvis tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt.......
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Bruk av husdyrgjødsel er stadig mer brukt til å produsere biogass. Rester (bio- avfall) etter biogass prosesser, kan bli bruk som gjødsel. Hvis ugressfrø, plante patogener og nematoder overlever anaerob prosessen, bruk av bioavfall kan bli en fytosanitær risiko. Litteratur om effektene av mesofil temperatur spesielt på (to) ugress (en) plantepatogen og potetcystnematode-levedyktighet ble gjennomgått. Ifølge den tilgjengelige litteraturen må det konkluderes at behandlinger som vanligvis brukes i mesofil prosess ikke vil være tilstrekkelige for fullstendig inaktivering av plantepatogener. Dette refererer til patogener av potet som er oppført i norsk regulering (Matloven) og EU-direktiv 2000/29 / EF, spesielt Synchytrium endobioticum.