NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Randaberg er Norges minste landkommune. Likevel har Randaberg store jordbruksområder. Hele 63 % av kommunen er dyrka mark. Ved første øyekast ser nok jorda ganske lik ut, men under den mørke overflaten skjuler det seg store variasjoner.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar utgangspunkt i jorda som plantene vokser i. Kunnskap om jorda er like viktig for å lykkes i dagens jordbruk. Jordkartlegginga som er utført i Målselv danner et kunnskapsgrunnlag for framtidas matproduksjon i dalføret.
Sammendrag
Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ein føresetnad for god plantevekst at ein raskt får bort overskotsvatn frå jordbruksareal, og at grunnvassnivået i jorda over tid ikkje vert ståande for høgt. Plantene treng tilstrekkeleg med luft i jorda og god luftveksling for at ein skal få djup og god rotutvikling, god nytteverknad av tilført plantenæring og eit høgt avlingsnivå. Over lengre tid har det vore lagt for lite vekt på å halda ved like dreneringstilstanden og jordkapitalen i Noreg. Det er difor behov for ein auka innsats på drenering, både som utbetring der det er vassjuk jord og som jamnleg vedlikehald og fornying av dreneringstilstanden.
Sammendrag
En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt varmere enn normalen i det meste av landet. Nedbør har imidlertid vært ujevnt fordelt gjennom sesongen, med store geogra ske forskjeller. Spesielt på Vestlandet var det vått store deler av sommeren.
Sammendrag
I et norsk-svensk samarbeid er NIBIO, Centrum för biologisk mångfald (CBM), Södertörns högskola og en rekke andre samarbeids-partnere i gang med Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper». Målsetningen med prosjektet er å utvikle gode eksempler på hvordan naturressurser og biologisk kulturarv kan anvendes som ressurs for lokal verdiskaping. Prosjektet har tilknytning til Interregs innsatsområde Natur og kultur, og er et 3-årig prosjekt.
Sammendrag
Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige funksjoner som ofte oversees i areal- og utbyggingsprosesser.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Interferometric RADAR imagery can play an important role in REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Interferometric RADAR acquires stereo imagery from which we derive height data. The RADAR heights are located high up in the tree crowns. Height above ground is correlated to forest biomass. Height decreases represent logging, i.e. reduced carbon stock. Height increases represent tree growth, i.e. increased carbon stock.
Sammendrag
Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan råtefrekvensen ved slutthogst komme opp mot 60- 70 %. I skogreisingsstrøk (Vest-Agder, Vestlandet og Nord-Norge nord for Saltfjellet) var bare opptil hvert tiende hogstmodent grantre råteinfisert. I 2014 ble det utført en liten spørreundersøkelse for å kartlegge hvor bevisste de forskjellige aktørene i skogbruket er på råteproblemet, om de mener problemet har endret seg de senere årene og i hvilken grad det brukes forebyggende kontrolltiltak mot råte.