Generelle tiltak mot resistens

Alle tiltak som bidrar til færre kjemiske behandlinger reduserer risikoen for at skadedyrene utvikler resistens mot kjemiske plantevernmidler. For å unngå unødvendig sprøyting er det derfor viktig å forebygge angrep, følge godt med på skadedyrsituasjonen, følge skadeterskelen og bruke ikke-kjemiske bekjempelsestiltak så langt det er mulig.

Når det er behov for kjemisk behandling: 

  • Veksle mellom å bruke midler med forskjellige biokjemiske virkemåter, både innen og mellom vekstsesonger. 
  • Følg dosering og antall behandlinger på etiketten. Sørg for optimal sprøyteteknikk og -tidspunkt slik at virkningen på skadedyrene blir god. 
  • Søk råd om tankblanding, feil blanding kan øke risikoen for resistens. 
  • Ta mest mulig vare på skadedyrenes naturlige fiender, både de som finnes naturlig i kulturen og nyttedyr som er satt ut som biologisk bekjempelse:
    • Velg kjemiske midler som er skånsomme mot nyttedyr og nyttige mikroorganismer. Pass likevel på at middelbruken ikke blir for ensidig hvis det må sprøytes ofte. 
    • Tilpass sprøytetidspunktet og/ eller la noen steder stå usprøytet for å skåne naturlige fiender hvis dette er mulig uten at det fører til dårlig kontroll av skadedyret og økt antall kjemiske behandlinger. 
  • Sjekk effekten av den kjemiske behandlingen. Hvis det oppstår resistens er det viktig å vite dette så fort som mulig slik at det kan settes inn riktig mottiltak på et tidlig tidspunkt.

 

Husk også at når det sprøytes mot én skadegjører blir også andre mindre alvorlige skadegjørere eksponert for den samme sprøytingen. De kan også utvikle resistens og da kan de bli problematiske skadedyr.

Figur-antiresistens.jpg
For å motvirke seleksjon av resistente individer skadedyrpopulasjonen er det viktig å veksle på å bruke midler med forskjellige biokjemiske virkemåter og la naturlige fiender gjøre en god jobb.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten
Plantevernguiden

Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Sammendrag

Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.

Til dokument

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Sammendrag

Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004.  Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.