Utskrift
Gjennom de 20 siste årene er det prøvd ut mange forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau. De tiltakene som har vist seg å ha best forebyggende effekt mot rovdyrskader på sau er de som skiller sau og rovvilt i tid og/eller rom. Siden rovdyrart, rovdyrtetthet, beiteområdets beskaffenhet (topografi, vegetasjon med mer) og driftsmåte varier mye, vil det være behov for kombinasjonsløsninger tilpasset den enkelte bruker.
Inger Hansen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 906 27 634 inger.hansen@nibio.no Kontorsted: Tjøtta
I 2018 ble det erstattet nær 17000 søyer og lam tatt av fredet rovvilt i Norge, til en erstatningssum på 43 millioner kroner. Av de rovviltdrepte sauene, er det jerven som tar mest (32 %) fulgt av gaupe (17 %), ulv (16 %), og bjørn (14 %). Kongeørn stod for 7 % av tapene, mens en del kadaver ikke kunne spesifiseres mht. rovviltart (14%). (Kilde: Rovbase).
Tapstall og skadegjørere kan variere mye mellom år på beitelags- og besetningsnivå, men generelt har tapsomfanget grunnet fredet rovvilt gått stødig nedover de senere årene. Hovedårsaken til dette er flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiteområder, mer kontrollert beitedrift og andre forebyggende tiltak som skiller beitedyr og rovvilt i tid og rom.
De mest effektive tiltakene er:
Tapsforebyggende tiltak i en sauebesetning på Dyrøya (Troms) med høye lammetap er iverksatt. Blant tiltakene var innføring av minstevekt på lammene før slipp i utmark og påsetting av rovdyrklaver på alle lam. I tillegg fikk rundt ¾ av lammene Telespor-sendere med GPS og dødsvarslerfunksjon, for om mulig å dokumentere dødsårsak. Bonden tapte 14 av 237 lam (5,9 %) i utmarka av rasene norsk kvit sau og svartfjes, hvorav 12 med Telespor-bjeller. Tapstallene er noe høyere enn i 2024 (3,5 %), da tilsvarende «tiltakspakke» var satt inn, men langt mindre sammenliknet med tidligere år. Ingen lam av rasen gammelnorsk sau ble rapportert savnet. Fire Telespor-lam ble dokumentert eller antatt drept av kongeørn, mens ingen lam med kjent tapsårsak døde av sjukdom eller ulykke. Vi konkluderer med at tiltakspakken kan ha hatt tapsreduserende effekt og anbefaler besetningseier å videreføre flere av tiltakene.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Source at <a href=https://www.nibio.no/>https://www.nibio.no/</a>.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
-
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Det er ikke registrert sammendrag
Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Dersom dyreantall er tilpasset beitekapasiteten, viser foreløpige resultater ingen reduksjon i slakteresultater eller velferd.
Det er ikke registrert sammendrag
Rapporten evaluerer effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold i to besetninger i Tana i 2007 og er en oppfølging av undersøkelser foretatt i 2006 (Bioforsk rapport 16/2007). Undersøkelsen sammenligner de to forsøksbrukene med et kontrollbruk i samme område. Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som betydelige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Vurderingene må imidlertid settes opp mot bedre dyrevelferd ved redusert lidelse/redusert tap av dyr på beite.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Patrolling with livestock guard dogs in mountain rangelands in Norway was evaluated as a method to prevent predation in areas with widely dispersed sheep. In contrast to the traditional use of guard dogs, patrol dogs are closer socially bonded to people and follow a range inspector around. Range inspection was performed in 5 h bouts during three nights per week. The method was tested during three summer seasons in a total of eight sheep flocks grazing in three different mountain ranges. In total, three inspectors and four dogs were involved. Significant reductions in the number of sheep lost were achieved in one of the study areas. Lack of significance in the other areas were mainly due to the size of the area and qualities of the dogs: the range to be patrolled by one man/dog unit should not exceeed 10-12 km2, and the dogs should be experienced guard dogs, which are properly socialized for this method.
Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.
Det er ikke registrert sammendrag
Studieturen til USA i april 1996 hadde et tredelt formål: Skaffe oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. Diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold med sauebønder, oppdrettere og forskere. Etablere et forskernettverk innen fagfeltet. Det faglige opplegget var organisert av Dr. Jeffrey Green og Roger Woodruff, ADC (Animal Damage Control), som begge har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC er en institusjon som sorterer under landbruksdepartementet, driver med utvikling og veiledning av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, og har sine egne forskningssentra. Reisen startet i Denver, Colorado, og gikk vestover gjennom statene Utah, Idaho og Washington med avreise fra Portland i Oregon. Vi besøkte flere forskningsstasjoner, bl.a. National Wildlife Research Center i Ft. Collins og U.S. Sheep experiment Station i Dubois, vi besøkte vokterhundbrukere (sauebønder) og vokterhundoppdrettere. Flere av de forebyggende tiltakene som brukes mot rovdyrskader i USA vil aldri være aktuelt i Norge, bl.a. fellefangst og giftbruk. Men noen lyd-og lyseffekter kan være intressant å prøve. Vi fikk bekreftet at bruk av vokterhund er et av de mest effektive tiltakene (som også verner rovdyrbestanden). I Idaho bruker 100% av de kommersielle saueprodusentene med > 1000 v.f.s. vokterhund som del av driftsopplegget! Vokterhundene var brukt i mange områder med habitattyper som er nokså likt norske forhold. Vi tror det er gode muligheter også i Norge for å bruke hunder som forebyggende tiltak, men dette krever en omlegging av driftsformen til sau som flokker seg godt, evnt. i kombinasjon med gjeting. Dette forutsetter også at hundene er godt preget på sau fra tidlig valpestadium. Mulige problemer med bruk av hund i Norge er bl.a. jaging av vilt, selv om vokterhundene har et svært lavt jaktinstinkt. Videre skaper det strenge hundeholdet i Norge en lav toleransen for løshunder generelt. Det mangler ennå mye på informasjonssiden for å forklare folk hva en vokterhund er og hvordan den arbeider. USA har vært gjennom en 10-15 års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på bruken av vokterhund. Først da sauebøndene selv fikk prøve riktig pregete vokterhunder i egne besetninger - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og må nok regne med at det tar tid før vokterhund blir akseptert her hjemme
.jpg?quality=60)
Prosjektet skal bidra til at bønder i Østfold og andre områder kan lykkes med driftsformer med sau på inngjerdet areal. I prosjektet vil vi stille sammen eksisterende kunnskap om driftssystemer med sau på inngjerdet areal og fremskaffe ny kunnskap på områder der kunnskapen er mangelfull. At saueholdere lykkes med sau på inngjerdet areal, antas å kunne dempe konfliktene mellom rovvilt og sauehold.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.
NIBIO skal på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland gjennomføre et prosjekt der målet er å vurdere årsaker til tap og iverksette forebyggende tiltak for å redusere tap av villsaulam i en besetning på Nesøya i Nordland.
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
Tap av sau på utmarksbeite er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Teknisk innovasjon er en viktig nøkkel for å redusere antall tapte dyr betydelig.
TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.
Droner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling. Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak). Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark. Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.