Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau

Gjennom de 20 siste årene er det prøvd ut mange forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau. De tiltakene som har vist seg å ha best forebyggende effekt mot rovdyrskader på sau er de som skiller sau og rovvilt i tid og/eller rom. Siden rovdyrart, rovdyrtetthet, beiteområdets beskaffenhet (topografi, vegetasjon med mer) og driftsmåte varier mye, vil det være behov for kombinasjonsløsninger tilpasset den enkelte bruker.

Les mer
101-0183_IMG
Foto: NIBIO
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
Rett, brei og flat trasé bør tilstrebes.jpg
Rovviltavvisende gjerde. En rett, flat og brei trase bør etterstreves. Foto: NIBIO.

I 2018 ble det erstattet nær 17000 søyer og lam tatt av fredet rovvilt i Norge, til en erstatningssum på 43 millioner kroner. Av de rovviltdrepte sauene, er det jerven som tar mest (32 %) fulgt av gaupe (17 %), ulv (16 %), og bjørn (14 %). Kongeørn stod for 7 % av tapene, mens en del kadaver ikke kunne spesifiseres mht. rovviltart (14%). (Kilde: Rovbase).

Tapstall og skadegjørere kan variere mye mellom år på beitelags- og besetningsnivå, men generelt har tapsomfanget grunnet fredet rovvilt gått stødig nedover de senere årene. Hovedårsaken til dette er flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiteområder, mer kontrollert beitedrift  og andre forebyggende tiltak som skiller beitedyr og rovvilt i tid og rom.

De mest effektive tiltakene er:

  • Flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiter
  • Beiting på innmark eller gårdsnært areal
  • Rovdyravvisende inngjerding
  • Tidlig sanking
  • Bruk av beredskapsarealer
  • Bruk av vokterhund, under visse forutsetninger

Publikasjoner

Forfattere

Inger Hansen Frank Christiansen John Durrus Linnell

Sammendrag

Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.

Til dokument

Forfattere

Liv Jorunn Hind

Sammendrag

Denne rapporten gir en vurdering av erfaringer og holdninger til driftsomstilling som et tiltak i spesielt utsatte rovviltområder. Vi har tatt utgangspunkt i en skriftlig spørreundersøkelse av informanter som jobber eller har jobbet innen sauenæringa i Lierne kommune i Nord-Trøndelag.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.

Forfattere

A. Ringsø T. Staaland Inger Hansen

Sammendrag

Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.

Forfattere

Inger Hansen M Smith Ø Trondsen Martin E. Smith

Sammendrag

Studieturen til USA i april 1996 hadde et tredelt formål: Skaffe oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. Diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold med sauebønder, oppdrettere og forskere. Etablere et forskernettverk innen fagfeltet. Det faglige opplegget var organisert av Dr. Jeffrey Green og Roger Woodruff, ADC (Animal Damage Control), som begge har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC er en institusjon som sorterer under landbruksdepartementet, driver med utvikling og veiledning av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, og har sine egne forskningssentra. Reisen startet i Denver, Colorado, og gikk vestover gjennom statene Utah, Idaho og Washington med avreise fra Portland i Oregon. Vi besøkte flere forskningsstasjoner, bl.a. National Wildlife Research Center i Ft. Collins og U.S. Sheep experiment Station i Dubois, vi besøkte vokterhundbrukere (sauebønder) og vokterhundoppdrettere. Flere av de forebyggende tiltakene som brukes mot rovdyrskader i USA vil aldri være aktuelt i Norge, bl.a. fellefangst og giftbruk. Men noen lyd-og lyseffekter kan være intressant å prøve. Vi fikk bekreftet at bruk av vokterhund er et av de mest effektive tiltakene (som også verner rovdyrbestanden). I Idaho bruker 100% av de kommersielle saueprodusentene med > 1000 v.f.s. vokterhund som del av driftsopplegget! Vokterhundene var brukt i mange områder med habitattyper som er nokså likt norske forhold. Vi tror det er gode muligheter også i Norge for å bruke hunder som forebyggende tiltak, men dette krever en omlegging av driftsformen til sau som flokker seg godt, evnt. i kombinasjon med gjeting. Dette forutsetter også at hundene er godt preget på sau fra tidlig valpestadium. Mulige problemer med bruk av hund i Norge er bl.a. jaging av vilt, selv om vokterhundene har et svært lavt jaktinstinkt. Videre skaper det strenge hundeholdet i Norge en lav toleransen for løshunder generelt. Det mangler ennå mye på informasjonssiden for å forklare folk hva en vokterhund er og hvordan den arbeider. USA har vært gjennom en 10-15 års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på bruken av vokterhund. Først da sauebøndene selv fikk prøve riktig pregete vokterhunder i egne besetninger - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og må nok regne med at det tar tid før vokterhund blir akseptert her hjemme

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

IMG_0382 Anita Land (1)
Hvordan lykkes med sau på inngjerdet areal


Prosjektet skal bidra til at bønder i Østfold og andre områder kan lykkes med driftsformer med sau på inngjerdet areal. I prosjektet vil vi stille sammen eksisterende kunnskap om driftssystemer med sau på inngjerdet areal og fremskaffe ny kunnskap på områder der kunnskapen er mangelfull. At saueholdere lykkes med sau på inngjerdet areal, antas å kunne dempe konfliktene mellom rovvilt og sauehold.

INAKTIV Sist oppdatert: 24.01.2018
Slutt: des 2018
Start: mars 2018
Sau på utmarksbeite

Divisjon for skog og utmark

Vurdering av FKT-ordningen


Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.

INAKTIV Sist oppdatert: 15.12.2020
Slutt: nov 2020
Start: feb 2020