Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Åsa Helena Frostegård Christer Magnusson Kjetil Klaveness Melby Nana Yaa Boahene Siamak Pour Yazdankhah Beatrix Alsanius Jorunn Børve Paal Krokene Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Iben Margrete Thomsen Sandra A.I. Wright May-Guri SæthreSammendrag
Helse- og miljørisiko ved bruk av bakterien Psychrobacter sp. i plantevernmiddelet Nemaslug® Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses som lav, men man kan ikke utelukke risiko for svært infeksjonsutsatte pasientgrupper. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, på oppdrag fra Mattilsynet, utført en risikovurdering av bakterien Psychrobacter sp. som inngår i plantevernmiddelet Nemaslug®. Plantevernmiddelet Nemaslug®, som er godkjent for bruk i Norge siden 2005, inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita. Nematoden bærer en symbiotisk bakterie som fungerer som den aktive biokontrollorganismen ved å produsere giftstoffer som dreper snegler ved infeksjon. Bakgrunnen for oppdraget er at det ble avdekket at bakterien i Nemaslug® ikke er Moraxella osloensis, som den tidligere godkjenningen er basert på. Den er i stedet blitt identifisert som en art i bakterieslekten Psychrobacter, mest sannsynlig Psychrobacter faecalis, alternativt Psychrobacter pulmonis. Denne vurderingen skal danne grunnlag for Mattilsynets beslutning om hvorvidt Nemaslug® skal beholde sin godkjenning for bruk i Norge eller ei. Resultater Det er begrenset informasjon om helsefarene ved Psychrobacter sp. hos mennesker. Kunnskap om antibiotikaresistens og patogenisitet i slekten Psychrobacter er i stor grad mangelfull. Det er lite informasjon om forekomsten av Psychrobacter sp. i Norge. Potensialet for spredning og etablering av Psychrobacter sp. i miljøet under norske forhold vurderes som lavt. Risikoen Nemaslug® utgjør for ikke-målorganismer, spesielt bløtdyr, er usikker og krever videre forskning. Videre taksonomisk analyse og fullstendig genomsekvensering er nødvendig for å bekrefte artstilhørigheten til bakterien i Nemaslug®. Konklusjoner Selv om informasjonen om helsefarene knyttet til Psychrobacter sp. hos mennesker er begrenset, betraktes den generelt som et lavrisikopatogen. Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses derfor som lav, men risiko for pasientgrupper som er svært mottakelige for infeksjoner kan ikke utelukkes. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Metode VKM har hentet data og informasjon fra søkeren via Mattilsynet og VKMs forrige rapport om Nemaslug®. Et grundig litteratursøk ble gjennomført for å innhente ytterligere relevant informasjon. Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for plantehelse.
2021
Forfattere
Live Lingaas Nesse Kristin Forfang Marianne Stenrød Jannice Schau Slettemeås Girum Tadesse Tessema Snorre Hagen Madeleine Norström Abdelhameed Elameen Gro Skøien Johannessen Marianne Sunde Marit Almvik Hans Geir EikenSammendrag
Denne studien ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge antibiotikaresistens i terrestriske miljø basert på ulik eksponering av resistensdrivere. Hensikten var å få en mer helhetlig forståelse av miljøets rolle i utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Totalt 644 prøver fra jord, rødkløver, snegler, mus/spissmus og meitemark ble samlet inn fra ulike miljøer i løpet av 2019-20 og analysert for forekomst av antibiotikaresistens, samt potensielle drivere som antibiotika, pesticider og tungmetaller i jord.
Sammendrag
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
2014
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag