Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

This chapter provides an overview of anatomical and ecological aspects of resin-based defences in pines and contrasts the defence strategy of pines with that of other conifers. The main constituents of conifer resin are mono- and diterpenes in about equal amounts, with smaller amounts of sesquiterpenes. Resin production and storage represent a great cost for the trees, and because resin is both chemically toxic and physically deterring to insects and pathogens it has long been considered an important defence mechanism in conifers. Preformed or constitutive resin structures are present in pines and all other members of the pine family, but are generally absent in non-Pinaceae species. Resin stored under pressure in constitutive ducts flows out when a tree is injured and helps trapping or repelling invading organisms and sealing the wound. Pines have constitutive resin ducts in needles, phloem and xylem. In the phloem and xylem constitutive resin ducts are oriented both radially (within the radial rays) and axially in the form of cortical resin ducts in the outer phloem and constitutive resin ducts in the xylem. Numerous connections between the radial resin ducts and the axial resin ducts in the xylem create a large inter-connected resin reservoir. In addition, so-called traumatic resin ducts can be induced axially in the xylem in response to wounding, insect attack or other biotic and abiotic stresses. Traumatic resin ducts may contribute to so-called acquired or systemic induced resistance that increases tree resistance to future attacks.

Sammendrag

Gresset i grøntanlegg skades av soppsykdommer og invaderes av ugras. EU har bestemt at integrert plantevern (IPM) skal legges til grunn ved bekjempelse av skadegjørere. Det betyr økte krav til kunnskap og dokumentasjon fordi alternativer til kjemisk bekjempelse må vurderes og anvendes når de er effektive og økonomisk forsvarlige. Definisjon av skadeterskler og overvåking av sykdommer blir en utfordring.

Sammendrag

Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekninga Ringebu Sør til Otta i Gudbrandsdalen. Bioforsk fekk i samarbeid med Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger oppdraget med å foreslå metoder for etablering av vegetasjon langs den nye traseen. Ei viktig målsetting har vore å ta vare på mest muleg av dei biologiske verdiane som blir ramma av utbygginga.

Sammendrag

Norsk juletreproduksjon har de siste årene hatt stor vekst, og det har spesielt blitt satset på edelgran (Abies spp.). Dette har ført til uforutsette sykdomsproblemer. Blant annet gjør soppen Sydowia polyspora, som også har vist seg å være frøoverført, stor skade. Vi har i den forbindelse forsøkt å finne effektive metoder for å eliminere frøsmitten samtidig som spireevnen opprettholdes.

Sammendrag

I 2007-2009 ble det foretatt en systematisk kartlegging og identifisering av bladlusarter og deres naturlige fiender i grønnsaksystemer fra 30 produksjonssteder i Benin. 82 % av grønnsakslagene var infisert av bladlus, mens 77 % av ugrasartene var infisert. Aphis gossypii Glover ble funnet på 62 % av artene. Nye arter for Vest-Afrika av bladlus og snyltevepser ble funnet i undersøkelsen.

Sammendrag

Arealer av dyrkbar mineraljord i Norge er store nok til nesten å fordoble jordbruksarealet, men lokalt kan myr være eneste dyrkingsalternativ. Dyrkingskostnadene antas å være høyere på mineraljord enn på myr, men miljøkostnadene som følge av klimagassutslipp vil som regel være høyere på myr.

Sammendrag

Biokull ble undersøkt i 2 feltforsøk i Norge i 2011 for å se på karbonlagring og jordforbedrings- potensial. Første års resultater viser at biokull var svært stabil i forhold til vanlig biomasse og hadde ingen negative effekt på avling eller jordkvalitet. Derfor kan vi ikke se noen konflikt ved å kombinere økt karbonlagring og matproduksjon. Flere års erfaring på felt trengs for å gi en mer sikker vurdering.