Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Begum Bilgic Judit Sandquist Svein Jarle Horn Lu Feng Cecilie Græsholt Asmira Delic Roger Antoine Khalil Michal SposobSammendrag
Digestate, a key byproduct of anaerobic digestion (AD), holds residual methane potential (RMP) that must be stabilized or recovered to prevent greenhouse gas emissions after field use. Thermal hydrolysis (TH), typically a pretreatment for AD, improves biogas production. This study assesses RMP in digestates from food waste (FW) and sewage sludge (SS) biogas plants, treated with TH at 160 and 190 °C. For the liquid fraction, FW digestate at 160 °C yielded 1.5 times more methane than untreated digestate, while SS digestate showed a threefold increase. The solid fraction of FW digestate at 160 °C had 1.4 times higher methane yield than untreated, but SS digestate produced less methane after TH. Adding sulfuric acid after TH increased phosphate release but reduced methane production in both digestates. Overall, TH as a post-treatment enhanced organic content release into the liquid fraction, enhancing methane yield, while acid addition improved phosphorus solubility, thereby enhancing digestate's nutrient value. © 2025 The Authors This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution Licence (CC BY 4.0), which permits copying, adaptation and redistribution, provided the original work is properly cited (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å teste effekten av tidspunkt for vårgjødsling og for førsteslått på avling, fôrkvalitet og dyrkingskostnader for eng i Vestland fylke. Eit treårig feltforsøk (2022–2024) vart gjennomført ved NIBIO sin forskingsstasjon på Fureneset, der Tidleg og Standard tid for både vårgjødsling og førsteslått blei samanlikna. Tidspunkt for Tidleg vårgjødsling var gjort ved estimert vekststart om våren medan Normal tid for vårgjødsling var 3-4 veker seinare. Tidleg førsteslått var definert som hausting ved 475 døgngrader etter vekststart og Standard til for førsteslått skulle takast 50 døgngrader etter det. Andreslåtten var planlagt 500 døgngrader etter både Tidleg og Standard tid for førsteslått, medan tredjeslått skulle vere i månadsskiftet august-september for alle forsøksfaktorane. Resultat viste at Tidleg vårgjødsling gav i gjennomsnitt 39 % høgare avling i førsteslåtten og 15 % høgare årsavling samanlikna med normal vårgjødslingstid. Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit. Tidleg vårgjødsling gav betre nitrogenutnytting, uttrykt som tørrstoffavling per kg nitrogen tilført, men effekten av både tidspunkt for vårgjødsling og førsteslått på nitrogen- og fosforbalansen varierte med engår. Tidleg vårgjødsling reduserte grovfôrkostnadene, men auka behovet for kraftfôr i rasjonen til mjølkeku. Det gjorde at dei totale fôrkostnadane var omtrent like for begge strategiar. Ved avgrensa areal per kvoteliter er tidleg gjødsling og standard slåttetid mest lønnsamt, men ved godt arealgrunnlag kan dyrkingsstrategi med normal tid for vårgjødsling og tidleg førstlått gje betre fôrkvalitet, lågare kraftfôr- og totale fôrkostnader. Konklusjonen er at tidleg vårgjødsling kan gje større avling og betre utnytting av vekstsesongen, men at økonomisk gevinst avheng av mjølkegarden sitt arealgrunnlag og produksjonsmål.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Tidleg’ vårgjødsling gav størst avling og minst grovfôrkostand. ‘Normal’ tidspunkt for vårgjødsling og ‘Tidleg’ førsteslått gav minst avling og størst grovfôrkostand, men best grovfôrkvalitet. ‘Normal’ tidspunkt vårgjødsling og ‘Tidleg’ førsteslått gav minst kraftfôrbehov og minst totale fôrkostnader, men forskjellen til dei andre kombinasjonane var marginal
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.
Forfattere
Carey Donald Gunnhild Jaastad M.H. Flaigeng Sylvain Alain Yves Merel Josef Rasinger Marc HG Berntssen Ikram BelghitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag