Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian food industry has over the past centuries constituted a growing share of a declining industrial sector in Norway. Seafood processing is a main driver of growth in the sector, although a dominating share of seafood is exported unprocessed. Operating results in food processing is growing at a nominal rate of seven percent annually. When looking at the food value chain as a whole, primary agriculture provides a significantly higher share of gross investments than its share of operating results. The Norwegian food industry provides employment in all counties, With particular high growth rates in northern regions.
Forfattere
Hege UlfengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Holt Park Holding KS skal bygge ut næringsområdet «Holt Park» i Frogn Kommune. Løsmasser skal brukes som jordforbedring og nydyrking på Holt gård (62/1). Det er gjort vurdering av jordsmonn som tas av næringsområde, jordmonn på mottaksarealer og hydrologiske forhold. Totalareal for mottaksareal er 179 daa, hvorav 119 daa er dyrket mark. Det er litt under 50 daa nydyrking. Arealene blir svakt hellende. Dreneringsgrad for jordsmonnet på Holt gård er ufullstendig og dårlig drenert. Tiltaket vil gi forbedring av jordbruksarealet, bedre arrondering, arealet kan brukes til åkervekster og arealet øker. Planen omfatter jordforbedring, terrengheving, nydyrking og drenering. Det er foreslått å flytte ca. 89 300 m3 uspesifiserte masser (C-sjiktkvalitet), 41 100 m3 masser av B-sjiktkvalitet og 13 400 m3 av masser som blir blandet slik at de oppnår A-sjiktkvalitet. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet sandig lettleire og siltig mellomsand. Slik jord vil lettere kunne flyttes enn mer finkorna jord. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon. Ved riktig utført arbeid vil en med de beskrevne jordkvalitetene kunne regne med å få et fullverdig jordbruksareal på nydyrkingsarealer og økt produksjonspotensialet på eksisterende jorder. Follo landbrukskontor skal godkjenne matjordplanen. Feltarbeidet ble gjennomført i oktober – desember 2020.
Forfattere
Monica JayesinghaSammendrag
Tag Arkitekter har, i forbindelse med utbygging av nytt boligområde på Skui i Bærum kommune, engasjert NIBIO for å gjøre en jordfaglig utredning av arealer på eiendommene med gårdsnummer/bruksnummer 66/435 og 65/222. Utbyggingen vil skje på områder som ifølge kartdata er dyrka mark og skog. Befaring og undersøkelse av området gjort 04.08.2021 viste at hele området er skogsområder, med edelløvskog og løvskog. Kartdata viser at området trolig ikke har vært dyrket siden 1990-tallet. Arealet er delt, jordflyttingareal (B2 og B4) og tilflyttingsareal (B1, B3 og B5). Alle arealene har svært skrint jordsmonn. Felt B2 er preget av svært mye stein og blokk i overflaten, samt noen større fjellkoller. Felt B4 er svært gjengrodd av kanadagullris. Begge feltene har Ah-sjikt med 5-25 cm dybde som består av lettleire. Det var bare et punkt som hadde jordsmonn dypere enn 25 cm. Her var det siltig lettleire under Ah-sjiktet. Tilflyttingsarealene er delt i tre lenger øst på eiendommene. Felt B1 ogB3 gjengrodd med edelløvskog og felt B5 er svært gjengrodd med kanadagullris. Det foreslås å bruke jorda til grøntanlegg i de nye boligområdene som skal etableres på eiendommene og i så stor grad som mulig bruke jorda innenfor samme felt det kommer fra. Hvis det trengs masser, kan jord fra B2 flyttes til B1 og B3 og jord fra B4 flyttes til B5. Jordflytting til eksterne lokaliteter frarådes da dette ikke vil gi gode resultater. Felt B5 må skjøttes for å bekjempe kanadagullris. Området vil fungere som en kjernespreder hvis tiltak ikke iverksettes og vil føre til spredning av kanadagullris i et stort geografisk område. Det er svært viktig at jorda fra feltene rankes separat og at det gjennomføres skjøtsel i mellomlagringsperioden for å sikre at fremmedarter ikke etablerer og blir oppformert, slik at jorda kan brukes etter anleggsperioden.
Forfattere
Monica JayesinghaSammendrag
J.I. Bygg AS planlegger å bygge ut næringsområdet «Son teknologi og næringspark» i Son kommune. Utbyggingen vil føre til nedbygging av dyrka mark på gnr. 136/bnr. 2, og matjorda må derfor flyttes for å opparbeide nye jordbruksareal. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Ulike mottaksareal er vurdert, samt andre områder på eiendommen er befart og vurdert for en utvidelse av nye dyrkingsarealer. Det er sett på tre alternativer for jordflytting som omhandler større og mindre jordflytting samt forskjellige mottaksareal. I forslaget til innspill til kommuneplanens arealdel er 12 dekar satt av til jordflytting, og 12 dekar mottaksareal på et deponiområde (Alternativ 1). I alternativ 2 skisseres å jordflytte 38 dekar matjord til et areal på 22 dekar. Dette omfatter deponiområdet samt et avvirket skogområde. Alternativ 3 omhandler de 12 dekar tenkt jordflyttet i planen, men til det avvirkede skogområdet på eiendommen som er 10 dekar. Dreneringsgrad for jordsmonnet på Sletta gård er ufullstendig. Tiltaket vil gi forbedring av jordbruksarealet i forhold til en mer tilfredsstillende jordsmonnsdybde, bedre arrondering og i sin tur bedre drenering. Jordflyttingen vil også gi mindre forsøpling og forurensning fra butikk og vei. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er lettleire, siltig lettleire og mellomleire. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon. Ved riktig utført arbeid vil en med de beskrevne jordkvalitetene kunne regne med å få et fullverdig jordbruksareal på nydyrkingsarealer og øke produksjonspotensialet. Feltarbeidet ble gjennomført i april 2021.
Sammendrag
WSP Norge AS planlegger å bygge ut Sørumsand brannstasjon i Lillestrøm kommune. Utbyggingen vil føre til beslag av opptil 6,5 dekar dyrka mark på gnr. 244/bnr. 9. Matjorda på cirka 4 daa må derfor flyttes. NIBIO anbefaler flytting av 25cm A-sjikt, noe som gir 1000m3 jord å flytte. Av disse er 450m3 planlagt deponert midlertidig for senere bruk i grøntanlegg, og 600m3 planlagt permanent deponert. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Totalareal for mottaksareal er 2,5 daa og er klassifisert som dyrket mark. Arealene blir svakt hellende. Tiltaket vil kunne gi forbedring av jordbruksarealet og arealet kan brukes til åkervekster. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet er sandig silt. Slik jord er den vanskeligste jorda å håndtere i utbygginger da den er meget eroderbar, og kan lett ødelegges ved uvøren komprimering. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon og oppformering av fremmedarter. Ved riktig utført arbeid vil en, med de beskrevne jordkvalitetene, være mulig å få et fullverdig grøntanlegg ved brannstasjonen samt et økt produksjonspotensial på resterende jordbruksareal. Men NIBIO påpeker i rapporten at det er risiko for at anleggstekniske problemer oppstår og resultatet kan bli mislykket. Spesielt valg av deponiareal med relativt stor helning virker uheldig gitt siltjordas eroderbarhet.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
5. desember er den internasjonale jord-dagen. Det er viktig å setja pris på jorda under føtene våre, for ho hjelper oss med mykje. Jorda er opphavet til nesten all maten til menneskeslekta, motverkar flaum og turke og lagrar karbon. Samstundes er det over jord me byggjer hus og vegar, skulebygg og næringsområde. Då vert der motstridande omsyn å taka.