Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen av E18 Vestkorridoren 2023. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, i Bærumsbassenget med den marine resipienten i Holtekilen, salamanderdammen Tjernsmyr, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann og tunneldrivevann. I tillegg ble det gjennomført biologiske undersøkelser i Øverlandselva og Nadderudbekken for å supplere forarbeidet ved Gjønnes. I Holtekilen har Norconsult utført undersøkelser av ålegrasenger, sediment og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen av vannkvalitet i Tjernsmyr viste høye konsentrasjoner av næringsstoffer, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig». Overvåkingen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Dårlig» for total nitrogen. Basert på sammenlagt data over tre år er tilstanden i Holtekilen klassifiseres som «Moderat» basert på total nitrogen for sommerperioden. Vinterperioden får samme klassifisering, basert på total nitrogen, fosfat og total fosfor. Resultatene fra den marine undersøkelsen utført av Norconsult viser ingen tegn til forverring av tilstanden ved de undersøkte stasjonene sammenlignet med tidligere undersøkelser knyttet til veiutbyggingen. Stikkprøver av renset tunneldrivevann fra renseanlegget ved Ramstadsletta påviste forhøyet konsentrasjon av sulfat, men ingen av grenseverdiene gitt av Bærum kommune for påslipp til spillvannsnettet ble overskredet. Undersøkelsene av biologisk tilstand i bekkene indikerer ikke større endring siden forundersøkelsene i 2018.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ralf RautenbergerSammendrag
During the cultivation of Ulva fenestrata in a land-based aquaculture system, the colonisation of the water tanks’ surfaces and eventually the macroalgal biomass by the biofouling diatom Fragilariopsis oceanica compromises the production process. Since germanium dioxide (GeO2) is an effective growth inhibitor of diatoms, this study aimed to understand how it affects the presence of F. oceanica and the photosynthesis and growth of U. fenestrata as a primary parameter contribution to the biomass production. A toxicological dose-response experiment showed that the diatom’s growth was inhibited at the low GeO2 concentration of 0.014 mg l−1. In contrast, the photosynthetic performances and growth rates of U. fenestrata remained unaffected under a wide GeO2 concentration range (0.022–2.235 mg l−1) in small- and large-scale experiments in 1-l glass beakers and 100-l Plexiglass water tanks, respectively. In the latter, the diatom density in the tanks was reduced by 40 %. The costs arising from the use of GeO2 can range between €2.35 and €8.35 kg−1 fresh weight of produced U. fenestrata biomass under growth conditions resulting in growth rates of 20 and 11.5 % d−1, respectively. GeO2 is an effective agent to control biofouling diatoms such as F. oceanica during the land-based biomass production of U. fenestrata.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marta VergarecheaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag