Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Utmeldinger begrenser veksten i økologisk produksjon i Norge. Siden 2005 har det vært et offentlig mål å ha 15 % økologisk matproduksjon og forbruk innen 2015 i Norge (LMD, 2009). Antall bønder som legger om er imidlertid lavere enn ønskelig. Siden 2002 har det bare vært en netto økning på 562 primærprodusenter. Mellom 2002 og 2009 var det årlig ca 180 utmeldinger, og denne trenden ser ikke ut til å avta. I starten av 2009 var 2702 produsenter med i Debio-ordningen (Debio, 2009), og inkludert areal i karens var bare 5,1 % av jordbruksarealet økologisk. For å kartlegge årsakene til utmelding har Bioforsk Økologisk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning gjennomført et forskningsprosjekt i samarbeid med Danmarks tekniske universitet i årene 2007-08. I denne artikkelen omtaler vi de viktigste resultatene.
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Paul AakerøySammendrag
Hallangspollens Vel driver et privat vannverk for hytteeiere i Frogn kommune i Akershus. Vannverket pumper vann fra 4 borebrønner i fjell. Det er ønske om å utvide vannkapasiteten med en ny borebrønn. I denne rapporten foreslås alternative lokaliseringer av en ny borebrønn. Det gis en kort hydrogeologisk begrunnelse for hver av de fem lokaliseringene. Vurderingene i denne rapporten er basert på opplysninger fra Hallangspollens Vel samt tilgjengelig informasjon fra brønndatabasen til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Endelig lokalisering fastsettes etter feltbefaring, gjerne i samråd med et brønnboringsfirma.
Forfattere
Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Arne Tronsmo Bjørn Molteberg Linda Hjeljord Anne Marte Tronsmo Trond Olav Pettersen Frank EngerSammendrag
This is a progress report from the second experimental year of the project ‘VELVET GREEN - Winter hardiness and management of velvet bentgrass (Agrostis canina) on putting greens in northern environments’. The report is divided into four main chapters, the first giving results from evaluation of winter hardiness of velvet bentgrass under controlled conditions, the second describing experimental layout and preliminary results from two field trials with fertilizer levels, thatch control methods and topdressing levels; the third describing experimental layout and preliminary results from a lysimeter study on irrigation stategies for velvet bentgrass on greens varying in rootzone composition; and the fourth describing a supplemental experiment evaluating the biological product ‘Thatch-less’ for thatch decomposition.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Omlagt areal i 2008 (inkludert areal i karens) varierte fra 0 % til 24 % mellom de ulike kommunene i Nordland fylke. Derfor ble det undersøkt hvilke faktorer som ligger bak og som kan bidra til å forklare disse ulikhetene. Det ble valgt ut kommuner med lite (< 2.5 %) eller mye (> 10 %) omlagt økologisk areal og gjennomført telefonintervju med to til tre informanter fra hver kommune. De viktigste sammenhenger synes å være mellom omlagt areal og kommunal innsats; og øko-miljø i kommunen (smitteeffekt/naboeffekt); og holdning/interesse for økologisk landbruk blant bønder, lokale organisasjoner og myndigheter; og tilgang til ledig areal i kommunen.
Sammendrag
Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Denne rapporten er bestilt av landskapsarkitekt Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet, Gjøvik Gård. Den baserer seg på befaring sammen med Froknestad og Bjørg Aarvold, avdelingsleder Park i Gjøvik Kommune, fredag 16. oktober 2009.Gjøvik Gård er omgitt av en stor, vakker landskapspark som nå er Gjøviks bypark. Gjøvik gård inkludert parken ble fredet i desember 2008. Parken har i 47 år vært arena for Gjøvikmarken med ca. 30.000 besøkende (de siste åra) ei uke i september.Den viktigste årsaken til oppdraget var at Mjøsmuseet, som nå har ansvaret for gården og parken, ønsket råd og faglig dokumentasjon, spesielt på den jordpakkingen og slitasjen som de mener særlig tivolidelen under Gjøvikmarken påfører parken. De har over flere år forsøkt å påvirke arrangementet slik at trærnes rotsoner skal bli mer beskyttet, men grasflatene er fremdeles svært hardt belastet.Ved befaringen ble alle plenarealene besiktiget. Jordas trykkfasthet (penetration) ble målt med penetrometer på plenarealene langs med drengstuen og hovedbygningen/alleen, bak hovedbygningen, ved utescenen, på midt arealet bak låven og under noen sembrafuruer ved "Seilet". Hvert plenareal ble inndelt i to underområder; ett pakket/slitt areal (eks. kjøregang) og ett mindre slitt eller lite pakket areal. I tillegg ble det tatt ut jordsylindere i det øvre sjikt (0-10 cm) for analyse og beregning av jordtetthet, porevolum og glødetap på plenarealene langs med drengstuen og hovedbygningen/ alleen. Til slutt ble det tatt ut jordprøver til kjemisk analyse fra sjiktet 0-20 cm. Disse prøvene er sendt Skolmar Jordlaboratorium. Pr. 27. september har vi ikke fått analyseresultatene, som derfor vil bli ettersendt.Bioforsk takker for oppdraget og kommer gjerne tilbake dersom det skulle være behov for mer bistand.
Sammendrag
I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.
Sammendrag
For å kunne imøtekomma EU sine krav (som er handheva av Mattilsynet) om å redusera innhaldet av mykotoksin i korn som går til mat og for, jobbar vi på ’Fusariumprosjektet’ på Bioforsk med å etablere ein strategi for identifisering av kontaminerte kornprøver. Denne strategien går blant anna ut på å etablere ei metode for hurtigtesting av eit større antal prøver.
Sammendrag
Friskt såkorn er spesielt viktig ved økologisk dyrking fordi konvensjonelle fungicider ikke kan benyttes verken til beising eller til kontroll av angrep i vekstsesongen. Ikke all såkornsmitte forårsaker angrep i felt. Hvor mye sjukdomssmitte som kan aksepteres i såkorn av bygg og havre til økologisk dyrking, samt effekten av alternative behandlingsmidler og -metoder er undersøkt i prosjektet Sunn økologisk såvare ved Bioforsk Plantehelse.
Forfattere
Dinh Duong Nguyen Mai Phuong Nguyen Van Anh Le Le Thu Ho Anh Tuan Tran Kim Anh Nguyen Marit Almvik Ole Martin Eklo Nina Svae Johansen Einar Nordhus Hans J. OvergaardSammendrag
Prosjektet "Demonstrating and Scaling-up Sustainable Alternatives to DDT and other Toxic Chemicals and Strengthening National Integrated Pest and Vector Management (IPVM) Capabilities in Asia" er et samarbeid mellom Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) og Ministeriene innen Helse, jordbruk og miljø i Sri Lanka, Thailand, og Vietnam in nært samarbeid med World Health Organisation (WHO); United Nations Environment Programme (UNEP); og Food and Agricultural Organisation (FAO).Prosjektet har vært finansiert av Det kongelig Norske Utenriksdepartement, via regionkontoret I Bangkok gjennom Bioforsk og dekker en periode på 30 måneder (April 2007-September 2009). Bioforsk har koordinert aktiviteter innen Integrert plantevern (IPM) og integrert vektorkontroll(IVM) tilsammen (IPVM-Needs Assessments) i de tre prosjektlandene Thailand, Vietnam og SriLanka.Formålet med prosjektet har vært å legge grunnlaget for å etablere og demonstrere en integrert intersektoriell tilnærming for å kontrollere skadegjørere i jordbruk og sykdom innen helse. (IPVM). Prosjektet skal ende opp med en prosjektsøknad I samarbeid med nasjonale partnere, WHO, UNEP, and FAO. Søknaden vil bli sendt til Global Environment Facility (GEF) og andre donorer for å støtte et 5 årig prosjekt initiativ for å demonstrere å skalere opp bærekraftige alternativer til DDT, inkludert IPVM for å styrke nasjonal vektorkontroll i Sørøst Asia. Målgrupper er bønder, kvinner, barn og forbrukere, nasjonale og lokale forvaltning; lokale miljøgrupper, NGO-er, forhandlere, forskere og studenter.Hovedkonseptet med prosjektet er at skadeinsekter i jordbruk og sykdomsbærende insekter (mygg som sprer malaria og dengui) ofte forekommer I de samme områdene. Slike områder med intensivt jordbruk og bruk av kjemiske plantevernmidler kan påvirke kontroll av sykdomsbærende insekter ved økt risiko for resistens samtidig som nytteorganismene avtar. Dette kan medføre mer bruk av kjemiske insektmidler for å kontrollere sykdomsbærende organismer og reintroduksjon av persistente, billige POPs insektmidler som for eksempel DDT. Videre har prosjektet som mål å utvikler tversektorielt samarbeid for å kontrollere skadeinsekter innen jordbruk og sykdomsbærende insekter.Denne rapporten er et resultat av aktiviteter gjennomført innen prosjektets rammer.