Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Heidi Grønstedt Jens Køhler Anne Falk Øgaard Gro Eggen Anne-Grete Buseth Blankenberg Gro Eggen Guro Hensel Tor Endre NytrøenSammendrag
Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .
Sammendrag
Skar leir innerst i Maridalen ble kjøpt av Oslo kommune fra Staten (Forsvarsbygg) den 1. februar 2008. Et formål med kjøpet er utbygging av eiendommen til barnehage, utleie av eksisterende bygningsmasse til arbeidsplasser eller lag og foreninger, samt å åpne området for allmennheten ved etablering av markastue eller lignende.Utvidet bruk av leirområdet vil kreve tilfredsstillende vannforsyning. Dagens regleverk setter krav til at et vannforsyningssystem som leverer vann til skole/barnehage eller minst 50 personer skal ha god-kjenning fra Mattilsynet. Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann. Blant annet skal eier av god-kjenningspliktig vannforsyningssystem, for å sikre hygienisk betryggende drikkevann, gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling, sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet.Eksisterende vannforsyningsanlegg henter råvann fra Skarselva. Et alternativ til å benytte råvann fra Skarselva og oppgradere dagens vannforsyningsanlegg, er å etablere borebrønner og benytte grunnvann som vannforsyningskilde.
Forfattere
Bent Egberg Mikkelsen Chen HeSammendrag
Et sunnere kosthold er viktig for å forhindre at barn blir overvektige. I denne sammenheng kan økologisk skolemat være en effektiv strategi for å tilby sunn mat til barn. Mål med denne studien var å se nærmere på dagens situasjon av økologisk skolemat i Danmark ved å gjennomføre en case-studie i tre kommuner på Sjælland, der landets mest utviklede modeller for organisert skolemat finnes. Disse kommunene har til felles at salg av økologisk mat ved barneskoler ble introdusert for noen år tilbake, men tilnærmingen er ganske forskjellig. I København ble et stort sentralkjøkken etablert, hvor også økologisk mat tilberedes. Maten blir varmet opp og solgt gjennom kiosker på skolene. I Roskilde er det et samarbeid med en økologisk matleverandør og maten selges i skolekantiner. I Gladsaxe tilbereder og selger deltidsansatte maten i den enkelte skolen. Disse ansatte har fått opplæring om økologisk mat av en kommunal koordinator. Basert på intervjuer med sentrale informanter i de tre kommunene beskriver rapporten de involverte aktørene, barrierer og framtidige planer for å øke forbruk av økologisk mat i skolemåltidene. Likheter og forskjeller mellom kommunene blir diskutert.De største utfordringene for økt forbruk av økologisk mat i skoler er knyttet til manglende infrastruktur i skolene, som kjøkken og spiserom, og at systemene som ble utviklet hittil ikke er særlig forankret blant elevene, lærerne, andre skoleansatte og foreldrene.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av Bioforsk prosjektet; Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. 3 årig, tredelt prosjekt. Kartlegging av beitekapasitet, beitetaksering, vegetasjonskartlegging, registrering av velferd og helse parametre samt produksjonsresultater i 10 permanente gjerdeanlegg i Nord Trøndelag. Styrt beitedrift er ressurskrevende både arbeidsmessig og økonomisk. Foreløpige resultater viser at bruk av inngjerda sauebeiter kan gi god dyrevelferd og redusert dødlighet i forhold til bruk av utmarksbeite i rovdyrutsatte områder.Om utforming og krav til rovdyrsikre gjerder og beredskapsareal, og Direktoratet for naturforvaltning sine satndarder.Presentasjon av Norsk viltskadesenter.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er I sterk spredning langs kysten i Norge. Det er et stort behov for kunnskap om effektiv og målsettet bekjempelse. Denne rapporten tar for seg resultater fra forsøk gjennomført i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Ulike kjemisk prepater har vært prøvd ut i tillegg til ulike strategier for bruk av glyfosat. Mekanisk nedkapping 1-4 ganger per sesong har også vært prøvd ut. Rynkerose er ikke fullstendig bekjempet med noen av metodene, men resultatene viser at ved en kombinert bruk av glyfosat og mekanisk nedkapping reduseres rynkerosebestanden. Det er behov for å gjennomføre en sluttrevisjon i 2010 for å vurdere de langsiktige effektene av de ulike behandlingene.
Forfattere
Johannes Andre FolkestadSammendrag
Erfaringer frå feltutprøvinger syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av ertersom dekkvekst ved attlegg. Ved god etablering aukar avlingsmengd og kvalitet.Resultatet kan likevel svinge mykje då faktorar som, jordtype, jordarbeiding ogvêrlag vil verke sterkt inn på kor vidt ein vil lykkast med ertedyrkinga ogetablering av attlegget. Utprøvinga er gjennomført i perioden2004-2008. Målet er å undersøke om ein kan oppnå større sjølvforsyning avkonsentrert grovfôr ved å nytte erter som dekkvekst i attlegg ved økologisk produksjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NL,tidlegare Landbrukets forsøksringar, LFR), i Hordaland og på Indre Sunnmøre, Fylkesmannensi Landbruksavdeling i Hordaland og Møre og Romsdal, samt Bioforsk Vest Fureneset.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhund ble prøvd som forebyggende tiltak i en sterkt gaupeutsatt sauebesetning. Hunden ble brukt til å vokte søyer og lam på inngjerdet beite vår og høst, samt til patruljering (løs i lag med hundefører) på tett skogsbeite gjennom sommeren for øvrig. Lammetapene i besetningen ble redusert signifikant fra 26 % til 15 % ved bruk av vokterhund, regnet som gjennomsnittlig tap de to årene før og etter at vokterhund ble introdusert. Tiltaket har trolig ennå større potensial, da den forebyggende effekten nesten utelukkende kan tilskrives vokting på det inngjerdete kulturbeitet. Utfordringen blir å få dette tiltaket til å fungere bedre på tett skogsbeite.
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Anne Falk ØgaardSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oiva Niemelainen Maire Rannikko Olav Noteng Michael Waldner Terje Haugen Sanni Junnila Trond Olav Pettersen Tatsiana EspevigSammendrag
This report presents second year results and recommendations based on a two year project evaluating the plant growth regulator Primo MAXX® (trineexapac-ethyl) on Nordic golf courses.
Sammendrag
Fylkesmannen finansierer konfliktdempende og forebyggende tiltak i et forsøk på å begrense tap av rein til rovvilt. Enkelte tiltak har blitt ansett som mer effektive enn andre og har dermed større sjanse for å bli finansiert enn andre. Spørsmålet er om disse prioriterte tiltakene virkelig er mest effektive, eller om det finnes andre tiltak som burde fått større oppmerksomhet. Vi har spurt reindrifta for å få deres erfaringer og holdninger på området.