Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Utmarksbeite er ein viktig ressurs for norsk landbruk, og 48 % av norske driftseiningar slapp dyr i utmark i 2024. Likevel er mykje av ressursen ubrukt – husdyrtalet kan tredoblast utan at beitegrunnlaget blir overskride. Ressursundersøkinga «Arealrekneskap i utmark» gjev ein samla oversikt over utmarksbeiteressursane både nasjonalt og fylkesvis.
Sammendrag
NIBIO har fått i oppdrag av Wessel Eiendom AS å utarbeide en konsekvensutredning for naturresurser i forbindelse med utbygging av boligområde i Indre Østfold kommune. Rapporten inneholder en matjordplan basert på feltundersøkelser. Konsekvensutredningen er basert på kartdata og feltundersøkelser. Rapporten er skrevet etter metode for konsekvensanalyser av Statens Vegvesen håndbok V712. Fagtema jordbruk er en ikke-prissatt konsekvens og konsekvens er vurdert etter metode for verdisetting og påvirkningsgrad. Området med jordbruk satt til å ha stor verdi, det er også vurdert at påvirkningen av tiltaket vil være sterkt forringende. Landbruksforvaltningen i Indre Østfold kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i juni og august 2025. Jordsmonnet er dominert av siltig mellomleire, men har innslag av lettleire og stiv leire. Eiendommen er fri for PCN og er ikke registrert i floghavre-registeret. Ellers ble det funnet kanadagullris, amerikamjølke og fagerfredløs i kanten av det ene skiftet. Kanadagullris må håndteres for å unngå spredning. Det er tilgjengelig til sammen ca. 13 300 m3 matjord og 37 400 m3 B-sjikt-masser til jordflytting fra de to skiftene som er undersøkt. Det er beskrevet to mulige tilflyttingsarealer, begge er befart. Areal 1: arealet er i dag skog og fjell i dagen, hvor det er planlagt utvinning av stein, det skal etableres jordbruksareal etter dette arbeidet avsluttes. Areal 2: arealet er deponi og massesorteringsverk og det skal etableres jordbruksareal etter avsluttet deponivirksomhet. Flytting av masser til areal 1 vil føre til betydelig terrengendring. Flytting av masser til areal 2 vil føre til noe terrengendring. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I revidert versjon bledet oppdatert kapittel 8 og 9.
Forfattere
Peter ZubkovSammendrag
Nordic boreal forests deliver critical ecosystem services but are increasingly vulnerable to abiotic disturbances, particularly wind and snow damage, potentially intensified by climate change. Climate-resilient forest management requires reliable decision-support tools for proactive risk assessment and post-event damage mapping. This thesis contributes to advancing adaptive abiotic forest disturbance management by integrating high-resolution satellite imagery, numerical weather prediction, tree mechanics, and machine learning techniques. It is composed of three papers. The first paper demonstrated that very high-resolution stereo satellite imagery and photogrammetric digital surface model reconstruction effectively map windthrow, particularly in moderate-to-high-density conifer stands, even under challenging Nordic winter conditions. The second paper proposed a novel mechanistic modeling framework predicting snow-induced stem breakage at the single-tree level, leveraging numerical weather prediction-based snow accumulation data and mechanistic critical snow load computations. The model provides physically interpretable risk assessments using basic tree metrics and predicted snow loads and can be readily integrated into forest management scenario planning. The third paper applied interpretable machine learning to numerical weather prediction data to identify drivers of forest wind damage during catastrophic windstorms driven by atmospheric mountain waves in a complex terrain. The findings underline that it was atmospheric stratification, turbulence, and vertical airflow that primarily controlled forest damage during the investigated event. Forest structure played minimal role, emphasizing the importance of a landscape-scale risk management approach focused on topographic susceptibility to severe mountain wave occurrences. This work makes a small, yet important, contribution to an integrated decision-support framework strengthening forest damage risk prediction and post-event assessment capabilities under climate uncertainty. Improvement priorities include observational validation of the canopy snow accumulation model, generalizing the interpretation of mountain wave-induced damage to other landscapes, and exploring multi-sensor fusion for windthrow detection. Finally, future efforts should be aimed at scaling the framework to a national scope and integrating advanced neural network-driven models for holistic risk management in an uncertain future.
Forfattere
Marte Leane Bleken Klemetsdal Marie Jacobsen Endre Tvinnereim Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
Nedbygging av natur og andre arealendringer er den aller viktigste årsaken til tap av naturmangfold og naturverdier, både globalt og i Norge. I dette medborgernotatet ser vi nærmere på nordmenns holdninger til naturnedbygging, naturrestaurering, og omdisponering av arealer. Avveininger mellom ulike ønsker, interesser og behov står sentralt i arealpolitikken. Vi bruker derfor eksperimenter til å undersøke hvordan holdningene til nedbygging eller restaurering av natur påvirkes av ulike faktorer. Eksempler på disse faktorene er formålet for tiltaket, hvilke aktører som står bak, hvilke naturtyper som påvirkes, eller hvilke interesser eller aktører tiltaket vil ha konsekvenser for. Dette studiet viser at folk generelt uttrykker seg positivt til å ta vare på eller restaurere natur, også når det medfører ulemper for dem selv eller samfunnet. Folk er i stor grad positive til å finne andre alternativer fremfor utbygging i skog, myr, våtmarksområder og mer generelt “naturområder”. I tillegg er folk positive til fortetting, og de er villige til å akseptere ulemper for dem selv eller samfunnet, for eksempel i form av lengre reisevei, færre parkeringsplasser, eller færre hytter.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Bergen kommune undersøkt muligheter, ønsker og utfordringer for økt arealbruk i Bergen kommune. Det er et potensiale i å opprettholde og øke bruken av arealene, da det er god investerings- og utviklingsvilje blant produsentene, og flere av disse ønsker å utvide arealene. Økonomi og generasjonsskifter er utstrakte utfordringer for videre drift, samt byråkratiske og regulatoriske utfordringer for produsentene. Undersøkelser av areal antatt ute av drift viser at en stor del av dette arealet drives uten at det blir søkt om produksjonstilskudd eller beitepusses, og er dermed relativt enklere å ta inn igjen i drift.
Sammendrag
Agricultural land abandonment is increasingly affecting rural and low-intensity farming regions across Europe, raising concerns about its impact on biodiversity. While some species may benefit from reduced human disturbance, many species in semi-natural ecosystem types depend on traditional agricultural management to maintain their ecological integrity. This study examines whether abandoned agricultural land in Norway contains semi-natural ecosystems that may hold important remnant populations of red-listed plant species and where continued cessation of farming may further threaten these biodiverse ecosystems. Using spatial data on abandoned farmland, semi-natural ecosystem types and species observations, we identify areas of conservation interest and assess the extent to which these areas support endangered species. In addition, we conducted a time-series analysis of vegetation change using NDVI data (2017–2024) to evaluate whether abandonment led to detectable ecological succession. We also analyzed the spatial distribution of abandonment and its correlation with proximity to active farms to understand regional patterns of abandonment. Our results show that only a small percentage (3.7 %) of the abandoned agricultural land considered in this study overlaps with known semi-natural ecosystem types, yet these areas support a significant number of red-listed plant species. The NDVI analysis revealed generally weak but positive greening trends, suggesting early successional changes that are not yet statistically significant across most habitat types. Our method thus suggests a potential approach to allocate limited management resources to key locations. At present, the amount of semi-natural ecosystems is probably underestimated, however, because of limited and time-consuming mapping activity. These findings emphasize the need for more extensive mapping and targeted conservation efforts and highlight the risks posed by abandonment in biodiversity rich semi-natural ecosystem types.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius Hauglin Ulrika Jansson Asplund Marie-Claude Jutras-Perreault Olav Skarpaas Victor Strimbu Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Julius Wold Hans Ole ØrkaSammendrag
Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Forfattere
Maria Oldeman LundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag