Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2016

Til dokument

Sammendrag

Increased occurrence of drought and dry spells during the growing season have resulted in increased interest in protection of tropical water catchment areas. In Mgeta, a water catchment area in the Uluguru Mountains in Tanzania, water used for vegetable and fruit production is provided through canals from the Uluguru South Forest Reserve. The clearing of forest land for cultivation in the steep slopes in the area is causing severe land degradation, which is threatening the water catchment area, livelihoods, and food security of the local communities, as well as the major population centers in the lowlands. In this paper, the economic performance of a traditional cropping-livestock system with East African (EA)-goats and pigs and extensive vegetable production is compared with a more sustainable and environmentally friendly crop-dairy goat production system. A linear programming (LP) crop-livestock model, maximizing farm income considering the environmental constraints in the area was applied for studying the economic performance of dairy goats in the production system. The model was worked out for the rainy and dry seasons and the analysis was conducted for a basic scenario representing the current situation, based on the variability in the 30 years period from 1982-2012, and in a scenario of both lower crop yields and increased crop variability due to climate change. Data obtained from a sample of 60 farmers that were interviewed using a questionnaire was used to develop and parameterize the model. The study found that in the steep slopes of the area, a crop-dairy goat system with extensive use of grass and multipurpose trees (MPTs) would do better than the traditional vegetable gardening with the EA goat production system. The crop-dairy goat system was superior both in the basic and in a climate change scenario since the yield variation of the grass and MPTs system was less affected compared to vegetable crops due to more tree cover and the use of perennial grasses. However, the goat milk production in the area was constrained by inadequate feeding and lack of an appropriate breeding program. Hence, farmers should enhance goat milk production by supplementing with more concentrate feed and by implementing goat-breeding principles. Moreover, policy measures to promote such a development are briefly discussed.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.

Sammendrag

Understanding the influence of weathering factors and the material degradation mechanisms are fundamental for modelling the weathering process of wood. The goal of this work was to investigate the combined effect of time and exposure on the physical-chemical mechanisms of wood weathering. Four exposure directions (North, South, East and West) were investigated. Experimental tests were performed for 28 days through July, which according to previous research is considered as the most severe period for weathering of wood micro-sections. Measurements of samples included: photogrammetry, near and mid infrared spectroscopy, colour measurement, SEM observation and visual assessment. Parameters obtained by measuring the weathered surfaces with various sensors were compared with the subjective visual assessment by an expert evaluator. Algorithm based on multi sensor data fusion allowing calculation of the “weathering indicator” was developed. It was concluded that the progress of degradation is clearly correlated to the solar radiation and the exposure direction seems to have a clear effect on the degradation intensity.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra jordsmonnkartlegging av potensiell dyrkingsjord i to delområder på Haslemoen. Kartlagt areal utgjør til sammen 3390 daa. Jorda i område 0-5 domineres av jordsmonn som tilhører WRB-gruppene Podzols, Histosols og Cambisols, mens område 6-9 domineres av Cambisols, Stagnosols og Gleysols. Mesteparten av jordsmonnet tilhører jordressursklasse 2, ingen eller små begrensninger, med henholdsvis 68 og 92 prosent av arealet i de to områdene. Arealer som kommer i jordressursklasse 3 og 4, moderate og store begrensninger, er dårlig drenert mineraljord med et organisk overflatesjikt og myrjord med torvtykkelse større enn 40 cm.

Til dokument

Sammendrag

Herbivory by insects and mites on physic nut (Jatropha curcas L.) seedlings was investigated and compared with irrigation in the semi-arid Sahelian Niger, utilizing a randomized complete block design experiment. Three water treatment protocols were applied and the types of damage were recorded. Less than 5% of the seedlings died during the 10-month trial period with sap suckers causing the most damage on the surviving plants. Plants with high production of biomass and leaf cover (foliage) were most strongly positively correlated with irrigation and were also the plants that endured the highest degree of herbivory. The low dieback may indicate that defence mechanisms counteract seedling herbivory and that drought-stressed plants invest more in their defence mechanism system than vital plants.

Sammendrag

Den norske rovviltpolitikken har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Disse målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. I henhold til siste tilgjengelige versjon av Miljødirektoratets digitale kart over «Forvaltningsområder for rovdyr» (datert 6.9.2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53 % av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og halvparten av arealet som benyttes av samisk reindrift. Med dette som kontekst skal utredningen på en objektiv måte belyse rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket. Utredningen skal også vurdere om tilpassingen av beitenæringen i prioriterte rovviltområder, og tilretteleggingen for beitebruk i prioriterte beiteområder, er gjort på en hensiktsmessig måte.

Sammendrag

I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.