Silje Maria Midthjell Høydal
Forsker
(+47) 452 96 663
silje.hoydal@nibio.no
Sted
Fureneset
Besøksadresse
Furenesvegen 210, 6967 Hellevik i Fjaler
Sammendrag
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.
Forfattere
Linn Vassvik Anders Nielsen Michael Garratt Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Jørund Johansen Silje Maria Midthjell Høydal Erik Trond AschehougSammendrag
Insect pollinators are important drivers of fruit quality and yield in horticultural systems. The global reduction in wild bee populations has increased the demand for managed honeybees, despite honeybees relatively low pollination efficiency. Here, we assessed how bee communities, bee behaviour, and orchard design in Norwegian apple orchards affects apple pollination success, an important determinant of apple quality. We placed pan and vane traps in 18 apple orchards, in six distinct locations, within the two main apple growing regions in Norway. We also tracked individual bees (honeybees, bumblebees, and solitary bees) throughout the apple flowering season, and recorded their flower handling time, number of flower visits, stigma contact, and movement between apple flowers. Finally, we calculated the seed set rate (ovules developed into seeds / total number of ovules) from 908 harvested apples to estimate pollination success. Our key finding is that pollination success was driven by the abundance of wild bees and overall orchard planting design. We found lower pollination success in block design orchards where a single cultivar is planted continuously over a large area, compared to orchards with an integrated design where compatible cultivars are planted within the orchard. We also found that stigma contact decreased as apple flowering progressed, and that solitary bees visited fewer flowers per foraging event but were potentially more thorough foragers. Our results highlight the importance of promoting wild bees in apple orchards while also ensuring there is compatible pollen in the orchards for optimal pollination.
Forfattere
Mélanie Spedener Gunnar Austrheim Alexandre Goudier Josh Hauer Juliette Helbert Marie Vestergaard Henriksen Remi Hérault Silje Maria Midthjell Høydal Sarah Lou Malick-Wahls Karen Marie Mathisen Mathijs Megens Anders Nielsen Franziska Veronika Schubert Morten Tofastrud Jenny Larsen Valaker Barbara ZimmermannSammendrag
Diskusjonen om husdyr på utmarksbeite i skog er sammensatt og går blant annet ut på hvordan det kan kombineres med skogdrift, rovviltforvaltning, og bevaring av biologisk mangfold. I dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan husdyr på sommerbeite i skog innenfor eller nær ulvesonen påvirker skogbruk og artsmangfold. Nærmere bestemt har vi studert effektene av sau innenfor rovviltavvisende gjerder og av frittgående storfe på granforyngelse og plante-pollinator samfunn i boreal produksjonsskog. Vi undersøkte hvorvidt beitedyrene gjorde skade på unge grantrær gjennom beiting og tråkk og hvorvidt de bidro til ungskogspleie ved å fjerne konkurrerende vegetasjon. I tillegg undersøkte vi hvordan beitedyr påvirket planter i feltsjiktet, blomsterressurser og pollinerende insekter. Hverken storfe eller sau førte til økte beite- og tråkkeskader på små grantrær. Både storfe og sau bidro til ungskogspleie ved å beite på løvtrær og ved å redusere høyden av feltsjiktvegetasjonen. Storfe førte til økt dødelighet hos gran, om så i svært begrenset omfang, mens sau førte til økt høydetilvekst. Både storfe og sau påvirket feltsjiktvegetasjonen, men storfe i større grad enn sau. Sau førte til redusert høyde av graminider, mens storfe førte til redusert høyde av graminider, lyng og urter, i tillegg til redusert mengde av graminider. Både storfe og sau påvirket blomsterressursene, og storfe hadde igjen større effekt enn sau. Mens sau førte til en nedgang i artsrikdom, førte storfe til nedgang i både artsrikdom og mengde av blomster. Både storfe og sau påvirket pollinerende insekter, og her førte begge til en nedgang i mengden av disse. Funnene våre tilsier at både sau innenfor rovviltavvisende gjerder og frittgående storfe godt kan kombineres med dagens skogbruk som har som hovedmål å produsere grantømmer ved bruk av flatehogst – i hvert fall når husdyrtetthetene er like lave som i våre studieområder. Vi var overrasket over at husdyrene hadde negative effekter på plante-pollinator samfunn. Dette er bekymringsfullt og bør tas hensyn til, særlig siden vi nesten utelukkende fant ville pollinatorer i studieområdene våre, som er av stor interesse i forhold til naturvern.
