Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Bryn Diress Tsegaye Alemu Christian Pedersen Svein Olav Krøgli Kerstin Potthoff Wenche DramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Milica Fotirić Akšić Sezai Ercisli Mekjell Meland Géza BujdosóSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Skjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammendrag
Bøkeskogen i Larvik er et offentlig friområde som brukes og prises høyt av allmennheten. Skogen er på 297 dekar og består hovedsakelig av bøketrær (Fagus sylvatica). Den skjøttes som en parkskog med lett tilgang og høy opplevelseskvalitet. Phytophthora er en slekt med planteskadegjørere som angriper trær og kan føre til at de dør. Bøketrær er hardt rammet på grunn av Phytophthora i Europa, og i 2011 ble de første symptomene på Phytophthora-angrep på bøk oppdaget i bøkeskogen i Larvik. Mange trær viste mørke, blødende flekker ved stammebasis, et typisk symptom på angrep av Phytophthora. Fra symptomatiske trær ble det den gang isolert P. ×cambivora, en kjent skadegjører på bøk i flere land. Flere kartlegginger har i ettertid fulgt situasjonen med Phytophthora-smitte i bøkeskogen, den siste i 2018. Høsten 2024 fikk NIBIO i oppdrag å gjennomføre en visuell kartlegging (altså ingen prøvetaking) av symptomer på Phytophthora i bøkeskogen. Kartleggingen ble gjennomført 20-22 september 2024. Hele arealet i skogen ble gått gjennom område for område som hver for seg var avgrenset av gangstier og grøfter. Totalt ble 103 trær merka ut ved hjelp av VIPSLogic kartportal basert på symptomer som kunne være helt eller delvis forårsaket av Phytophthora. For en del av disse trærne er vi rimelig sikre på at symptomene skyldes Phytophthora-angrep, noe som viser at spredningen av Phytophthora til nye trær i bøkeskogen i Larvik er en stadig pågående prosess. Informasjon om alle merka trær og deres plassering finnes i rapporten, men vi gjør oppmerksom på at vi uten prøvetaking og laboratorieanalyser ikke med sikkerhet kan si at Phytophthora ligger bak symptomene på alle registrerte trær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag