Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Karoline Høyvik Marit S. Asklien Ketil Haarstad Elin Lovise GjengedalSammendrag
Municipal solid waste landfills are expected to be potentially important sources of gaseous mercury (Hg)(Lindberg et al. 2005). Such emissions can be difficult to locate and measure, since landfills can have diffuse, non-point emissions and the gas can also escape horizontally over large distances in unsaturated layers. The primary objective in this work was to investigate the possibility of depletion of gaseous mercury by means of moss transplants. The investigation was carried out at Solgård waste disposal site, an active landfill since its start-up in 1978, located in Moss, Norway. Today the landfill is licensed as a landfill for ordinary waste. The area of the landfill is estimated to be about 204 000 m2. Goodman and Roberts (1971) first introduced the “moss bag” technique, which was later modified by Little and Martin (1974). Hylocomium splendens, known for its capability as bio monitor since 1968 (Ruhling & Tyler 1968), was collected from an uncontaminated site, dried at room temperature and loaded in fine meshed nylon nets. Moss bags were made up of a frame of 10 x 10 cm square of thin wood sticks, filled with 1 gram of moss finely distributed and covered up by the nets. The moss bags were placed in two heights, about 40 and 100 cm above ground. A total of 130 moss bags were placed at suitable locations covering the landfill surface, with special attention to such places as gas vents and locations with suspicious odours. For comparison, moss bags were also placed a couple of kilometres north, south, west and east of the landfill. The exposure time was 6 months, lasting from primo October 2013 until the end of March 2014. About 0.2 g samples of air dried moss were subjected to acid digestion in a closed microwave system (260 0C) prior to analysis with inductively coupled plasma mass spectrometry, using an Agilent 8800 QQQ instrument. Results from ongoing work will be presented. References Goodman, G. T. & Roberts, T. M. (1971). Plants and soils as indicators of metals in the air. Nature, 231 (5301): 287-292. Lindberg, S., Southworth, G., Prestbo, E., Wallschläger, D., Bogle, M. & Price, J. (2005). Gaseous methyl-and inorganic mercury in landfill gas from landfills in Florida, Minnesota, Delaware, and California. Atmospheric Environment, 39 (2): 249-258. Little, P. & Martin, M. H. (1974). Biological Monitoring of Heavy metal pollution. Environmental Pollution, 6: 1-19. Ruhling, A., & Tyler, G. (1968). An ecological approach to lead problem. Botaniska Notiser, 121(3), 21.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Nicholas Clarke Toril Drabløs Eldhuset Ari Hietala Hugh Cross Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A wide range of forest products and industries have been examined in life cycle analyses (LCA). Life cycle data are essential for identifying forestry operations that contribute most to carbon emissions. Forestry can affect net CO2 emissions by changing carbon stocks in biomass, soil and products, by supplying biofuels to replace fossil fuels as well as by establishing new forests. The transport of forest products is crucial to greenhouse gas (GHG) emissions. We conceptualize the chain from seed production, silviculture, harvesting, and timber transport to the industry as a system. Inputs to the system are energy and fuel, the output represents GHG emissions. The reference functional unit used for the inventory analysis and impact assessment is one cubic meter of harvested timber under bark. GHG emissions from forestry in East Norway were calculated for the production of one such unit delivered to the industry gate in 2010 (cradle-to-gate inventory), showing that timber transport from the forest to the final consumer contributed with more than 50 % to the total GHG emissions. To assess uncertainty of model approaches, the LCA was conducted with two different models, SimaPro and GaBi, both using the Ecoinvent database with data adapted to European conditions.
Forfattere
Michael Roleda Maria Herrero Celine Rebours Erik Lysøe Christian Guido Bruckner Marte Meland Merete Dees Dag-Ragnar Blystad Stig A. Borgvang Åsbjørn Karlsen Arne Hermansen Margarita Novoa-GarridoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.
Sammendrag
Mange hesteeiere bruker dekken på sine hester under ulike forhold, både når de er ute, når de står inne, når de ris og under transport, men det finnes ingen oversikt over hvor stort omfanget av dekkenbruk er og hvilke oppfatninger hesteeierne har om bruk av dekken. Innlegg på nettsider, i blogger og i ulike hestetidsskrifter tyder på at hesteeiere har veldig klare, men likevel svært forskjellige oppfatninger om dekkenbruk. Hensikten med denne spørreundersøkelsen var å kartlegge bruk av dekken til hest i Norgeunder ulike vær- og oppstallingsforhold og for ulike hesteraser. Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse med til sammen 41 spørsmål til hesteeiere og andre med ansvar for stell av hest om bruk av dekken. Spørsmål og aktuelle svaralternativer ble lagt inn i programmet Quest-back. Spørreundersøkelsen ble publisert på nettstedet til Norsk hestesenter, Norsk Rytterforbund, Norsk Travselskap og nettsiden www.hest.no, samt på nettsidene til NMBU, Veterinærinstituttet (VI) og Bioforsk og også spredt via Facebook. Undersøkelsen ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Majoriteten av hesteeierne (55,1 %) var i aldersgruppen 20 – 39 år og 95,6 % av hesteeierne var kvinner. Varmblods ridehest utgjorde den største gruppen (25,1 %) og deretter kom kaldblods ridehest (19,1 %) og Islandshest (14,6 %), men både varmblods og kaldblods travere, engelsk fullblods, arabisk fullblods, frieser og ulike ponnier var representert i materialet. 53,6 % av de 2075 hesteeierne oppga at hestene ble holdt i en isolert stall (med/uten varme) om vinteren, mens 16,5 % oppga at hestene var i en uisolert stall og 25,3 % at hestene gikk i et løsdriftssystem med tilgang til leskur. 83,7 % av de 2075 hesteeierne oppga at de brukte dekken på hestene under gitte forhold når de var ute, mens 16,3 % oppga at de aldri brukte dekken. De viktigste årsakene til at hesteeierne brukte dekken var lave temperaturer, nedbør og vind samt når hesten var svett etter bruk. Det var spesielt ved utetemperaturer under + 10 °C at det ble benyttet dekken på hester som gikk ute. 35,2 % oppga at hesten ble klippet. Nesten 95 % av hesteeierne som hadde varmblods ponnier eller varmblods ride- og kjørehester, oppga at de brukte dekken når hesten var ute. Bare 65,8 % av hesteeiere med kaldblods ponnier oppga at de brukte dekken når hesten var ute, mens tilsvarende tall for hesteeiere med kaldblods ride- og kjørehester var 78,8 %. 59,1 % av eierne bruker dekken på hesten når den står inne. For hester som var oppstallet i isolert stall om vinteren, svarte 92,5 % av hesteeierne at de benyttet dekken på hesten når den var ute, mens tilsvarende tall for hester oppstallet i uisolert stall eller uteboks var 86,9 % og 64,0 % i løsdriftssystemer med utegang. Blant de hesteeierne som klippet hesten sin var det 97,8 % som brukte dekken under noen forhold når hesten var ute, mens tilsvarende tall for de hesteeierne som ikke klippet hesten var 76,0 %.
Sammendrag
Villeple er en relativt sjelden art i Norge med spredt utbredelse. Den er antatt å hybridisere med hageeple siden man hos viltvoksende trær finner glidende overganger fra villeple til hageeple. I dette prosjektet har det blitt foretatt en omfattende kartlegging av villepleforekomstene i Norge. Gjennom feltarbeid på kryss og tvers i Norge har 678 forekomster av villeple, forvillet hageeple og deres hybrider blitt registrert, samlet inn og undersøkt morfologisk. Basert på denne kartleggingen og morfologiske undersøkelser har det blitt registrert 405 villepletrær og 249 hybridepletrær, resten har vært forvillede hageepler. DNA-undersøkelser av 267 trær viser et relativt godt samsvar med de morfologiske undersøkelsene. Vi finner likevel færre reine villepler basert på DNA-analyser enn basert på morfologi, noe som kan tyde på at hybridisering og tilbakekrysninger mellom hybrider og villeple, er mer omfattende enn det man ser basert på morfologiske undersøkelser. Det er med andre ord en høy andel hybridepler i Norge. En kombinasjon av morfologi og DNA-analyser ser ut til å være nødvendig for en sikker identifisering...
Forskningsrapport – Korsmo 150 år: Ukas ugras 2013
Helge Sjursen, Erling Fløistad, Siri Elise Dybdal
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag