Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er godkjent et betydelig antall nye hytter i Gamlestølområdet. Bioforsk Jord og Miljø har derfor utarbeidet en søknad om utslipp av avløpsvann fra Gamlestølen renseanlegg i Etnedal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 gir en kort omtale av eksisterende ut-slippstillatelse. Videre er det i del 2 gjennomført en beregning av vannmengder som kan tilføres an-legget som følge av nye tilknytninger. Det er også gitt en kort beskrivelse av det eksisterende anlegget for Gamlestølen. Det omsøkte rense-anlegget bygger på dette anlegget, og vil bestå av slamavskillere, pumpestasjon eventuelt med for-drøyningstank, damanlegg og en overføringsledning til Brendaelvi. Anleggets renseeffekt vil bli ivare-tatt ved etablering av kjemikalietilsetting for felling av fosfor og luftere for å redusere vannets inn-hold av organisk stoff. Det vil bli gjennomført en generell opprusting av damanlegget. Det er ikke gjennomført detaljplanlegging for utforming av anleggskomponenter og tiltak for opprusting av anlegget.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.
Sammendrag
Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004. Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien Roe Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia, Euphorbia pulcherrima Willd & Klotsch, is an ornamental flower which grows in many countries. Two viruses i.e. poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus (PnCV) can cause diseases on modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic transformation has been considerated. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresis-based transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here, we report our preliminary results.
Forfattere
Jihong Liu Clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad Sissel Haugslien Anne Kathrine Hvoslef-Eide Roar Moe dag-ragnar blystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien R Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is a major ornamental pot plant in many countries. Two viruses, poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus, often infect modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic engineering has been considered. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresisbased transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here we report our preliminary results.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev ei kortfatta oversikt over genetiske ressursar innan slekta Prunus i Noreg; samlingar som er etablerte i samarbeid med Nordisk Genbank og som er omtala på nettsstaden www.plantearven , samlingar elles som er forvalta av FoU-institusjonar og dessutan viltveksande arter.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Gunnhild Wærsted TakleSammendrag
Kloroplaster er organellene i grønne planter som utfører fotosyntese. De har sitt eget lille genom med noe over 100 gener. Allerede på 1980-tallet genmodifiserte man planter ved å introdusere genetiske endringer i kloroplastgenomet. Genmodifisering (transformasjon) av kloroplaster har enkelte fordeler sammenlignet med de mer kjente og brukte teknikkene for cellekjernetransformasjon. Hos de fleste plantearter kan ikke transgener som er satt inn i kloroplastgenomet spres til andre slektninger med pollen, siden pollen ikke inneholder kloroplaster.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 % årlig. Sorter med herbicid- og insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri