Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 % årlig. Sorter med herbicidog insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri.
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Genetisk modifisert skog finnes hittil bare i Kina, men forskning der genetisk modifisering av skogstre inngår, pågår også i et trettitall andre land. Denne forskningen må sees i lys av (a) at planteforedlinga innen skogbruket er kommet mye kortere enn innen jordbruket, og (b) at genetisk modifiserte jordbruksplanter har hatt stor suksess. Kineserne har primært modifisert trea for å oppnå høgere motstandsevne mot insektangrep, mens amerikanerne har flest feltforsøk knytta til motstandsevne mot ugrasdrepere. Forskningen omfatter også endring av ei rekke andre egenskaper til de aktuelle trea. Bekymring for miljøpåvirkninger er viktigste grunnen til motstand mot utplanting av genetisk modifiserte skogstre, som for øvrig Levende Skog-standardene ikke tillater i Norge. Men vil opinionen kunne endre seg ved f.eks. et nytt, massivt angrep av barkbiller? European Forest Institute har tatt et betimelig initiativ til en debatt om bruk av genmodifisering innen skogbruket.
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu Azerefegne Trygve BergSammendrag
En undersøkelse over den geografiske utbredelsen av Chnootriba similis (Thunberg), tidligere kjent som Epilachna similis, ble foretatt fra 2001 til 2003 in hovedområdene for korndyrking i Etiopia. Populasjonstettheten for insektet ble estimert ved bruk av insekthåv (100 slag/åker). I tillegg ble det utført mer detaljerte studier av variasjonene av tettheten av C. similis gjennom vekstsesongene og på årsbasis i Sør-Etiopia i 2003-2003. Billene ble talt opp i ruter på 0,25 m2, 10 ruter per åker. Skaden ble beregnet ved gradering på en skala fra 0-9. C. similis er vanlig utbredt i forskejllige deler av korndyrkingsområdet i Etiopia. Det ble observert biller fra 1217 til ca. 3000 meter over havet. Men variasjonen i populasjonstettheten hadde ingen direkte sammenheng med høyde over havet, siden det ble observert store forskjeller i lokaliteter med samme høyde. Årlige og vekstsesongmessige variasjoner i populasjonstettheten ble observert på forskjellige steder i Sør-Etiopia. Disse resulatene tyder på at C. similis opptrer sporadisk, men kan fra tid til annen bygge seg opp til skadelige nivåer. Billene lever på både korn (bygg, hvete, tef, mais, sorghum og fingerhirse) og ville grasarter (Leersia hexandra (Sw.), Avena abyssinica (Hoechst) og Lolium temulentum (L.)). Populasjonstetthetene og skadeomfang på korn viste stor variasjon med høyest tetthet og skadenivå på bygg.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Hypotesen var at kortere tillatt massevirke ville øke volumandelen sagtømmer. Mer sagtømmer betyr økt råstoffutnyttelse i form av høgere netto til skogeier og økt foredlingsverdi, samt høgere kapasitetsutnyttelse og omsetning i sagbruksindustrien. Vi utførteanalyser i OptApt på produksjonsdata fra fire reelt avvirka trømmerpartier for å avdekke effekter på volumsagtømmer ved redusert tillatt massevirkelengde. Kortere massevirke ga liten eller ingen effekt på volum sagtømmer og på totalverdi. Gjennomsnittslengde sagtømmer og volum massevirke blei også lite påvirka, mens det var en liten redusksjon i gjennomsnittlig massevirkelengde. Dette, sammen med skepsis i masseindustrien til kortere lengder av hensyn til transport, håndtering, produksjon og sikkerthetgjør at vi ikke kan anbefale å tillate kortere massevirke. Likevel er det ting som tyder på at effekten i praksis kan være noe større enn forsøket viste, og at kortere massevirke i samband medalternative sagtømmersortiment medslakkere krav til dimensjon og kvalitet, kan forsterke effekten på sagtømmervolumet.
Forfattere
Terje Birkeland Knut FinstadSammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen var hypotesen om at sagtømmervolumet ville øke ved å tillate kortere minstelengde på massevirke. Det er naturlig å tenke at kortere massevirke betyr økt sagtømmervolum siden massekvalitetens egentlige utstrekning ofte er kortere enn 30 dm, og at dagens minstelengde på 30 dm er ganske tilfeldig eller skyldes andre markedsforhold enn i dag (2006). Skogeier ønsker høgest mulig sagtømmerandel ved avvirkning, forutsatt at det ikke går på bekostning av volumet og verdien totalt. De fleste sagbruk etterspør også mer sagtømmer. Deler av treforedlingsindustrien sliter med overproduksjon og låge priser i verdensmarkedet. Da trenger ikke redusert massevirkevolum være negativt for noen....
Sammendrag
En ny type blå limfeller med feromoner, Thriplineams, lover mer effektiv fangst av amerikansk blomstertrips i blomster- og grønnsakskulturer i veksthus. Fellene skal være spesielt godt egnet til tripsovervåking om vinteren, da tripsen er mindre aktiv enn om sommeren. Vi testet disse fellene i et gartneri med snittroser under høst- og vinterforhold.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer NIJOS’ erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp både pr delnedbørfelt og pr kommune. Totalt for hele Vestfold synes det å være en liten økning i flateerosjonen (2%) fra 2004 til 2005, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Halden kommune. Mange av resipientene i kommunen drenerer til Haldenvassdraget. Dette vassdraget er sterkt eutrofiert som følge av næringsstofftilførsel, særlig fosfor. Avløp fra spredt bebyggelse representerer en betydelig del av denne tilførselen. Utslipp fra separate avløpsanlegg er dessuten en betydelig kilde til bakteriologisk utilfredsstillende kvalitet ved rekreasjon og bading. Kommunen har derfor besluttet å foreta en beregning av forurensings-tilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. Til dette arbeidet har kommunen valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra kommunens arkiver er registrert i GIS-basen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 114 anlegg. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til 120 kg fosfor, 952 kg nitrogen og 1466 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 63 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks.