Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Light is a common component of forecasting models for downy mildews because its presence is assumed to suppress sporulation. Our objectives were to evaluate the effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce downy mildew. We found that the suppressive effect of light on sporulation was strongly dependent upon temperature; there was little suppression of sporulation by light at " 10 ºC. At temperatures where light suppressed sporulation, light in the range from 450-500 nm had the most suppressive effect, although a lesser effect of the wavebands from 450-500 nm was detected. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. In current forecasting models, the time of sunrise and sunset are used to delimit the dark period when leaf wetness and high RH can induce sporulation. In Nordic countries the effects of short nights and extended twilight conditions should be incorporated into forecasting models. Also, since sporulation may be greatly reduced by light at temperatures above 15-20 ºC, this should be used to modify model predictions of sporulation during the time of day when sporulation can occur. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.

Til dokument

Sammendrag

Spragleflekk er en av de viktigste byggsykdommer i Midt-Norge. I 2005 registrerte vi angrep på opp mot 90 % av bladarealet på enkelte byggsorter. Sykdommen ble for første gang påvist både på havre og kveke i Midt-Norge. Forsøk med kunstig smitte ga et angrep på 40 % på sorten Lavrans. De andre byggsorter i forsøket (Thule og Gaute) hadde lite angrep. Derimot ble soppen isolert fra både blad og stengel til alle tre sortene. Dette tilsier at spragleflekksoppen kan være latent for lange perioder. I byggåkrer starter sykdommen snikende med få store flekker på eldre blad. Fuktighetsfaktorer de første 10 dagene i juni har stor påvirkning på det endelige sykdomsnivået. Undersøkelse av 230 isolat av Ramularia collo-cygni har vist at soppen produserer fargestoffer (rubelliner) i stressete situasjoner. Vi presenterer en teori om relasjonen mellom soppen og byggplanten.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.

Sammendrag

Bartrelus og barklus på edelgran er vanskelige å bekjempe med de plantevernmidlene som er godkjent per i dag. I Norge og Danmark har det derfor prøvd ut alternative midler (såper, mineralolje osv.), men foreløpig med lite hell. Enkelte av midlene var effektive, men ga sprøyteskade på trærne i form av lys misfarging og ødelagt vokslag på undersiden av barnålene. Skadene ble forsterket ved høye temperaturer, mye sollys og tørke.

Sammendrag

Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.

Sammendrag

The impacts of human land use in the highlands of Madagascar are often equated with land degradation and decreasing soil fertility. The practice most often focused on is deforestation through slash-and-burn cultivation (tavy), and shifting cultivators are often portrayed as being ignorant, poverty-stricken peasants felling trees for fields and food. However, there is uncertainty whether soil degradation is related to recent tavy or earlier forest clearance, and whether some highland areas were ever forested. In this paper we use stable isotopes (!13C) and diffuse reflectance spectroscopy (DRS) to study the impacts of deforestation and various other land use changes on ecosystem properties, soil organic carbon (SOC) dynamics and soil quality (fertility) in the highlands of Madagascar. Land cover transitions (between C3 and C4 systems) are defined and quantified in the study area. Historical land use had greater effect on soil organic carbon concentrations than current land use, with cultivated areas previously under C3 and C4 systems having 37.3 and 14.8 g SOC kg"1, respectively. Grasslands previously under C3 had approximately 124% more SOC than grasslands previously under C4, while SOC concentrations were 65.3 and 54.9 g C kg"1 under natural forest and in mixed fallow systems, respectively. A soil fertility index developed for the study area based on diagnostic soil spectra was compared with findings related to SOC dynamics and land use change.