Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Kirsebærfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebær i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i bæra, og larvene utviklar seg inni bæra. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge temperaturar vil kirsebærfluga vere meir aktiv og gjere større skade, men når temperaturen er under 16 ºC er fluga lite aktiv. I Noreg er arten registrert både på Sørlandet, Austlandet, i Telemark og Indre Hardanger.
Sammendrag
Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Fangdam rundt overflatekummer gir mindre erosjon og avrenning av næringsstoffer
Atle Hauge
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Enkle tiltak rundt kummen kan forhindre dette.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Dersom en lager en enkel fangdam rundt overflatekummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
For å dokumentere effekten av fangdammer under forholdene på Jæren, er sedimentene i 7 fangdammer på Jæren oppmålt og analysert for fosforinnhold (Tot-P) og glødetap. Det er bestemt volumvekt, og beregnet oppsamlet mengde av partikler og fosfor. Egenskaper ved dammene og nedbørfeltet er kartlagt. Oppsamling av fosfor var 10,6-93,5 kg pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 58,2 kg, og en oppsamling av 16-61 tonn partikler pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 39 tonn. I sedimentasjonskammeret var det grovkornete sedimenter med hovedvekt på sand og lavt næringsinnhold. I vegetasjonsfilterne var det flere dammer med mye silt og finsand, og et leirinnhold som varierte mellom 10-22 %. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilter er næringsrike jordmasser med en kvalitet som gjør at de kan brukes som matjord. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Forfattere
Marit AlmvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Jeanne Perceval Rudi Yi Xu Marit Almvik Randi Bolli Christophe Moni Christian W. Thorstensen Espen Haugland Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Mona le Menn Jens Kværner Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
A lysimeter experiment with drained soil columns has been established in order to study the retention efficiency of particles and nutrients from artificial agricultural runoff in soil from a vegetative buffer zone. The effect of vegetation, grass versus trees and alder versus aspen, high and low runoff as well as different seasons has been examined. It was found that the retention of particles, total P and phosphate was significantly higher in the columns with trees compared to the columns with grass. In general this was the case for organic carbon and the nitrogen compounds as well. Columns with aspen and alder had equal retention efficiency for particles, organic matter and total phosphorus. Again this was in general valid for total nitrogen and nitrate as well. The retention efficiency for the measured parameters followed in general the pattern: particles/organic matter > phosphorus > nitrogen. The retention efficiency of the nutrients was generally better during the summer and early autumn compared to late autumn, for particles and organic carbon less difference between the seasons was observed.