Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Som for alle andre produkter som omgir oss er det klart at både råstoffer og produkter som springer ut fra ulike typer nanoteknologi i varierende grad vil ende opp i avfall, jord, vann og sedimenter. Dette åpner for muligheten av at man får en ny type miljøforurensning som vi foreløpig ikke kan se omfanget eller betydningen av.
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.
Forfattere
R. Lahmar S. de Tourdonner P. Barz R-A Düring M. Frielinghaus R. Kolli J. Kubat Jan Netland V. Medvedev D. PicardSammendrag
In Europe, Conservation agriculture (CA) is less adopted than in the other world adopting regions and, reduced tillage is more used than no-tillage. Use of cover crop is not common. It is currently less researched than it was before the 1990s. One of the main features of CA is the reduction of the production costs which acts as a powerful driving force for the dissemination of CA technologies. In Europe, conversion from conventional agriculture to CA leads to a minor change in yields: ± 10% depending on the countries; and, this is not decisive for farmers as far as CA meets their main expectation: i.e. reduction in costs of fuel, machinery and labour saving. The adoption process responds to a step-by-step strategy and, large sized farms are the main adopters. The increase in competitiveness at the global and at European level; the general trend of the increase of CA coverage world-wide and the current level of fuel costs together with the trend of the enlargement of the farm size in Europe will probably contribute to the adoption of CA in Europe. The process is likely already ongoing in some European countries; it has to be sustained.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Resultat frå ei undersøking av ulike typar haustbeite til sau gjennomført ved Bioforsk Øst Kvikne, hausten 2005. Ugjødsla hå gav dårlegare slakteresultat og slakteutbytte enn italiensk raigras og gjødsla hå. Italiensk raigras har høgare næringsverdi og betre gjenvekstevne enn gjødsla hå, og vil i situasjonar med begrensa arealtilgang vere eit ypparleg supplement for sluttfôring av lam på haustbeite.
Forfattere
Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Einar Amundsen Thomas HartnikSammendrag
Denne veilederen består av en generell del som omhandler jordvæske og ulike metoder for å ta prøver av jordvæske, deretter en del som omhandler hvilke faktorer som er viktig ved prøvetaking av forurenset grunn og hvilken type prøvetakere som anbefales for dette formålet. Den siste delen av veilederen tar for seg hvilket utstyr som bør brukes, installering av utstyr for prøvetaking av jordvæske og om hvordan utstyret bør vedlikeholdes. Konsentrasjonen av forurensninger i jordvæske gir informasjon om den andelen av forurensningene som finnes i jord og spres med vannfasen. Sammensetningen av jordvæske gir en indikasjon på hvilke konsentrasjoner som er biotilgjengelige for planter, mikroorganismer og andre jordlevende organismer. Innsamling og analyser av jordvæske kan på denne måten være nyttig i spredningsundersøkelser (bl.a. overvåking), validering av spredningsmodeller, samt i vurderinger av biotilgjengelighet av ulike forurensninger. Bruk av jordvæskeprøvetakere som bruker undertrykk, synes å være det mest gunstige prinsippet for prøvetaking av jordvæske. Slike jordvæskesugere gir mindre forstyrrelser av jorda, samtidig som de finnes i utforminger og materialer som gjør at de tåler støt og trykk og kjemisk påvirkning. Jordvæskesugere er de lettest tilgjengelige prøvetakerne for jordvæske og samtidig de som er mest utprøvd. Ulike typer plate-lysimetere eller plate-lysimetere hvor det etableres undertrykk, kan være et godt alternativ til jordvæskesugere dersom jorda har en bruddstyrke som gjør at installeringen ikke forstyrrer overliggende jordsjikt. Platelysimetere er meget godt egnet til å ta prøver av perkolerende vann i jord. Det anbefales å installere jordvæskesugere horisontalt i sjaktveggen ved undersøkelser av forurenset grunn. Jordvæskesugere har flere begrensninger. Prøvetaking av jordvæske kan være problematisk i leirholdig jord. Samtidig er disse ikke egnet til å ta prøver av flyktige organiske forbindelser (KH > 10-2 Pa m3 mol-1).
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av teori, metoder og eksempler på prøvetaking av løsmasser
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Gjennomgang av grunnlag, teori, metoder og eksempler