Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lise HaugSammendrag
Forderaget handlet om Ferskvannsoppdrett i Norge. sammenligning ble gjort med sjømatproduksjon på verdensbasis og med den marine sektoren i Norge. Generellet om status i Norge, Utfordringer og tiltak.
Sammendrag
Bioforsk Nord er tillagt nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, jfr Stortingsmelding 19 (1999-2000). I Nordnorsk kompetansesenter ved Bioforsk Nord arbeider utviklingspiloter med næringsutvikling innen fisketurisme, yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. Nettverksbygging, etablering av arenaer samt prosjektutvikling er sentrale oppgaver. Senteret ønsker å bidra til prosesser som fører til økt oppdrettsvirksomhet, både på eksisterende og nye arter. Det er også en oppgave å initiere FoU-arbeid som kan bidra til utviklingen av en bærekraftig næring. Som et ledd i dette arbeidet ble en nasjonal konferanse ”Ferskvannsoppdrett 2006” arrangert. ”Ferskvannsoppdrett 2006” ble arrangert i Tromsø 8.-9 mars 2006 på Scandic hotell. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk og Fiskeriforskning og med finansiell støtte fra Statskog SF, Landsdelsutvalget og Skretting. Målsetting med konferansen - Etablere en årlig nasjonal møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat. - Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av markedet og næringen. - Bidra til å øke fokus på ferskvannsoppdrett som en bærekraftig og konkurransedyktig næring i Norge. Fokus for denne samlingen var å se på utfordringer og muligheter innen næringen med følgende hovedtema, status og trender innen ferskvannsoppdrett, rammebetingelser, flaskehalser og marked. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok i overkant av 70 personer.
Sammendrag
Artkkelen gir en oversikt over innholdet av noen fettsyrer i norskdyrket raps og rybs
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Vridd vekst gir opphav til hellende fiber, som øker tørkedeformasjonene og reduserer styrken i trelast. Resultater fra nyere nordisk forskningblir her presentert for det italienske publikum, med utgangspunkt i egne undersøkelser (se bl.a. Oppdragsrapport 7/2000). En enkel modell for fibervinkel i en granstamme blir foreslått. Modellen har to parametre og er basert på én prediktor: avstand fra marg. Normalverdier og spredning for de to parametrene er oppgitt for nordiske forhold.
Sammendrag
Passive drift samplers were mounted on a frame, attached to the sprayer, at 2 m behind the nozzles of different strawberry spraying systems. The spraying systems were operated at a common tractor speed of 2 m s-1. The drift samplers were made of cotton and acryle thread of 2 mm diameter, 3 m long and these were mounted horizontally on a frame at different heights up to 2.0 m above the ground. Comparing measurements at different growth stages (1 in May and 2 in August) demonstrated that drift was reduced by 75% due to the increased filtering effect of the leaf density in August. The drift from a tunnel sprayer was 10% and 13% of a reference sprayer when using an end-curtain and 55% and 37% without any end-curtain at growth stages 1 and 2, respectively. At growth stage 1, using 80 015 nozzles at 200 mm from the plants gave a significant increase in drift compared with the same nozzles at 100 mm from the plants. At growth stage 2 the reference sprayer at 1.0 MPa gave a significant higher drift than at 0.5 MPa. Using AI nozzles reduced the drift significantly.
Forfattere
Nils Bjugstad Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege HovdSammendrag
I områder med storskalalandbruk er de udyrka sonene langs eng- og åkerkanter viktige leveområder for mange ville planter og dyr. Imidlertid har antallet kantsoner blitt sterkt redusert i mange slike områder de siste tiåra. Dette studiet er gjennomført i et intensiv dyrka jordbrukslandskap i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det beskriver floraen i to hovedtyper kantsoner: mellom to oppdyrka arealer (eiendomsgrenser) og mellom oppdyrka arealer og veg (vegkanter). Effekter av skjøtsel og ulike økologiske faktorer på kantsonefloraen er identifisert. I tillegg er det undersøkt om mangfoldet av plantearter i eksisterende eng kan økes ved å skape nye kantsoner. Eiendomsgrensene og vegkantene var veldig ulike med hensyn til sammensetning og antall plantearter på grunn av ulike økologiske forhold og ulik kantskjøtsel. De fleste vegkantene ble slått hvert år, mens eiendomsgrensene var uslåtte. Eiendomsgrensene var ofte dominert av noen få høytvoksende generalister og inneholdt busker og trær. I vegkantene vokste lave og ofte lite konkurransedyktige plantearter, blant anna flere som er vanlige i tradisjonelt drevne semi-naturlige enger. Seks av de undersøkte økologiske og skjøtselmessige faktorene på virka kantsonefloraen: tykkelsen av strøsjiktet, kantens bredde og helning, fuktighetsgraden samt produksjonstypen på tilgrensende areal (Gras eller korn) i undersøkelsesåret og i tidligere år. I nyskapte og uslåtte kantsoner ble vegetasjonen raskt dominert av kveke (Elymus repens). Nyskapte kantsoner som ble slått hvert år ble kolonisert av flere nye plantearter, men de fleste artene var generalister eller trær. Innsåing av gras og urter i de nye kantsonene førte til et høgere antall flerårige, konkurransesvake urter og økte mangfoldet av plantearter i stripene sammenligna med enga rundt. I studieområdet er flere av kantsonene i ferd med å gro igjen på grunn av manglende bruk eller skjøtsel. I forhold til lokalt biologisk mangfold er det derfor viktigst å ta vare på de kantsonene som fremdeles er lysåpne med lavtvoksende vegetasjon. De kan fungere som habitat for lysavhengige og konkurransesvake engplantearter som i dag er i tilbakegang på grunn av mangel på tilgjengelige leveområder. Å skape nye habitater for slike arter er vanskelig i dette området på grunn av svært fruktbar jord. Det gjør det spesielt viktig å ta vare på de artsrike kantsonene som fremdeles finnes. I denne sammenhengen er vegkantene de mest verdifulle habitatene i dag. Jevnlig skjøtsel, f.eks. slått, er nødvendig for å ta vare på mangfoldet av planter i vegkantene.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Toxic effects of aluminium (Al) on Picea abies (L.) Karst. (Norway spruce) trees are well documented in laboratory-scale experiments, but field-based evidence is scarce. This paper presents results on fine root growth and chemistry from a field manipulation experiment in a P. abies stand that was 45 years old when the experiment started in 1996. Different amounts of dissolved aluminium were added as AlCl3 by means of periodic irrigation during the growing season in the period 19972002. Potentially toxic concentrations of Al in the soil solution were obtained. Fine roots were studied from direct cores (1996) and sequential root ingrowth cores (1999, 2001, 2002) in the mineral soil (040 cm). We tested two hypotheses: (1) elevated concentration of Al in the root zone leads to significant changes in root biomass, partitioning into fine, coarse, living or dead fractions, and distribution with depth; (2) elevated Al concentration leads to a noticeable uptake of Al and reduced uptake of Ca and Mg; this results in Ca and Mg depletion in roots. Hypothesis 1 was only marginally supported, as just a few significant treatment effects on biomass were found. Hypothesis 2 was supported in part; Al addition led to increased root concentrations of Al in 1999 and 2002 and reduced Mg/Al in 1999. Comparison of roots from subsequent root samplings showed a decrease in Al and S over time. The results illustrated that 7 years of elevated Altot concentrations in the soil solution up to 200 M are not likely to affect root growth. We also discuss possible improvements of the experimental approach.
Sammendrag
Fine root production, respiration, longevity and mortality are the major processes in carbon dynamics of the forest soils. The objective of the present work was to determine fine root biomass, respiration and root longevity. The study was carried out at a ten year-old stand of planted Norway spruce (Picea abies) (a clearcut, dominated by natural regrowth of Scots pine and birch) and three stands of Norway spruce, approximately 30, 60 and 120 years old, during 2001 and 2002. The stands were located at Nordmoen, a plain of sandy deposits in southeast Norway.Root biomass of both trees and understorey vegetation (0-1, 1-2 and 2-5 mm in diameter) in the humus layer and mineral soil horizons (to depth of 60 cm) was sampled by soil coring. Root respiration was performed in situ, by measuring the CO2 of excavated fine roots by using the CIRAS-I portable gas analyser. For the root turnover study, altogether 60 minirhizotrones were installed and images were processed. Root biomass and necromass (g m-2), specific root length (SRL, m g -1), root length density (RLD, cm cm-3), number of root-tips and mean longevity (y) were estimated.Root biomass was 2-3 times higher in the mineral soil than in the humus horizon. Compared with other stands, root biomass, SRL, RLD and the number of root tips were highest in the 30-year-old stand. At the 10 and 120 year-old stands understorey vegetation roots counted for 70 and 40% of total root biomass, respectively. The amount of necromass at 60 year-old stand was about twice as high (45%) compared to other stands.Root respiration (g C/min./g roots) was significantly lowest at 10-year-old stand. Root respiration among 30, 60 and 120 year-old stands was not significantly different, but it was highest in the 60-year-old stand. The respiration varied seasonally, with high peaks during the summer and lower values during the spring and autumn. Fine root longevity of tree and understorey roots at the 10-year-old stand were 1.2 and 1.4 years, respectively.It is concluded that stand age may influence the dynamics of the fine roots. The complexity of influences will be discussed.