Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1994

Sammendrag

Toårige granplanter ble frysetestet til forskjellige tidspunkt under kjølelagring om vinteren. Plantene ble lagret på 0,5 °C og -2,5 °C for å se om dette kunne gi forskjeller i toleranse overfor frost. Tester ble utført både rett etter uttak fra lager og etter 10-12 dagers driving i oppvarmet veksthus (20°/15 °C; dag/natt). Temperaturen som ga 50 % skade på plantene (LT50) ble brukt som et mål på plantenes frosttoleranse. LT50 gir rett etter uttak fra lager informasjon om plantenes frosttoleranse under vinterherdig tilstand på lager. Differansen mellom LT50 før og etter driving i veksthus gir informasjon om plantenes reaksjon på varme og lys (utvintring). Forsøket viste at plantene taper noe av sin frosttoleranse på kjølelager. Tapet økte med lagringstiden, og var større ved lagring på 0,5 °C (13 °C tap i LT50 etter 148 døgn) enn ved lagring på -2,5 °C (9 °C tap). Differansen mellom LT50 før og etter driving var derimot 2 °C større for planter lagret ved -2,5 °C enn for planter lagret ved 0,5 °C, og denne forskjellen mellom lagringstemperaturene var uavhengig av lagringstiden. Likevel, etter 148 døgns lagertid og deretter 10 dagers driving i veksthus, var planter fra -2,5 °C totalt sett mer frosttolerante enn planter fra 0,5 °C. Dette kom av at herdighetstapet før varmebehandling etter 148 døgn på lager var 4 °C større ved 0,5° enn ved -2,5 °C.Resultatet tyder på at det er forskjellige biokjemiske og fysiologiske prosesser som på den ene siden forårsaker tap av frosttoleranse i mørke på lager, og på den andre siden tap av herdighet som følge av en aktiv respons overfor varme og lys under utvintring. Stikkprøver av kjølelagrede planter kan frysetestes på planteskolene for å få informasjon om frosttoleranse før utvintring. Har plantene en dårlig frosttoleranse bør man unngå et tidlig uttak fra lager og for tidlig planting på våren.

Sammendrag

The goal of the project was to collect technical data for selective harvesting operations. The main emphasis was on areas which had not earlier been studied, and in which there were a lack in knowledge. Gross operational statistics from 6 harvesters and 3 forwarders were collected throughout a period of 50 working days. This material is used as a reference representing ordinary harvesting operations. A model study of a forest estate in the Gardermoen area practicing selective harvesting was made. The main goal of the study was to see how much longer it took to administrate the selective harvesting compared to the reference material. A comparison between the motor-manual and the mechanized working methods was also made. Studies of gross operational statistics at Gardermoen showed that the portion of total working time used for planning increased from 2 % to 10 % for harvesters in the reference material and selective harvesting operations, respectively. The equivalent numbers for forwarders was 2 % and 4 %. The main reasons for the differences between harvesters and forwarders is that operational planning is normally done by the harvester operator. The differences in the portion of time required for planning were small between mechanized and motor-manual working methods in single-tree selection and small clear-cuts (1-2 daa). On the other hand, harvesters used 6 times the proportion of time for planning of group selection ( 1 daa) than that of motor-manual cutters. From the reference material and the sampled gross operational statistics from the Gardermoen study, we have worked out a system for estimating time consumption for moving forestry machines. A practical consequence of selective harvesting may be the division of harvested volume into smaller operational units and, therefore, more frequent moves between operational units.Moving forestry equipment by means of car transport: Y = 0.85 (X/32.5) Y = Time consumption in hours X = Moving distance in kilometres Moving forestry equipment by itselves along roads: Y = 0.41 (X/10.6) Y = Time consumption in hours X = Moving distance in kilometres In the Sessvollmoen area a study of harvester production in a pine shelterwood was made. The production of a two-grip harvester for cutting in a pine shelterwood can be described with the following function: Y= 14.819 8948 * (X*X) 0.356 * T Y = Production in m3 ob. per effective hour (E0) X = Average tree size (m3 ob.) T = Number of trees harvested per daa The production for mechanized cutting of windthrown trees will be reduced by 60-70 % compared with ordinary clear-cutting. Knowledge from other experiments shows that the frequency of wind thrown trees can be a considerable problem in shelterwoods. In the Rakkestad area we saw how the production of a forwarder varied with different levels of volume removal. The time consumption for forwarding in selection harvesting can be described as Y = ((0.0124*Rb0.0131*Lb0.017*Rt0.021*Lt)/Lv) 2.72 - 0.0166 * Ut Y = minutes per m3ob (E0) Rb = Return distance on base or strip road (m) Lb = Driving distance on the base or strip road while loaded (m) Rt = Return distance in the terrain (m) Lt = Driving distance in the terrain while loaded (m) Lv = Volume per load (m3 ob.) Ut = Volume removal in m3/daa (ob.)