Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Et forslag på innhold og organisering av det fremtidige nettverket i Barents Agro Forum
Forfattere
Ingvild Wartiainen Bjørn Frantzen Alexei Bambulyak Pål B. Mortensen Espen Hansen Sergey Zhavoronkin Ole Anders Lindseth Bjørn Kristoffersen Dag Nagoda Vladimir Bakharev Ole Kristian Bjerkemo Tom Gederø Mikhail Kalentchenko Terje Alling Vladislav Pesko Alf E. Jakobsen Harald Larsen Aksel JensenSammendrag
Gjennom artikler skrevet av forskere, myndigheter, miljøorganisasjoner og politikere på norsk og russisk side presenteres nærings- og biologiske interesser i Barentshavet. Det gis også et innblikk i hvilke forventninger og bekymringer lokalsamfunn i området har til petroleumsaktiviteten og annen næringsaktivitet i havet.
Foredrag – Barnehagejord. En økotoksikologisk betraktining av helsebaserte kriterier.
Hege Stubberud
Forfattere
Hege StubberudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Basilikum er ein varmekrevjande vekst som under norske tilhøve bør plantast på svart plast og dekkast med fiberduk eller klar plast i heile eller delar av vekstsesongen. På verdsbasis er dette ein svært viktig krydderart og det finst difor mange sortar og variantar tilgjengeleg. Bruken vil først og fremst vera avgjerande for valg av sort.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Presentasjon av resultater fra prosjektet Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning " Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering (2003-2007)
Sammendrag
Et forskningsprosjekt (2002 " 2005) med mål å lage et bedre sprøyteutstyr for bekjempelse av skadegjørere i jordbær er avsluttet. Prosjektet ble ledet av Bioforsk Øst Kise i samarbeid med IMT ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). I denne artikkelen trekkes det fram noen konklusjoner fra det avsluttede prosjektet, samt presentere videreføringen av arbeidet i 2006, for å oppnå et best mulig sluttprodukt som brukerne kan anvende i praksis.
Sammendrag
I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.
Foredrag – Behandling av dekkvekst- og frøhalm i frøeng av timotei og engsvingel
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag