Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]
Forfattere
Jeanne Perceval Pierre Benoit Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Marie-Paule Charnay Enrique BarriusoSammendrag
Metribuzin is commonly used in Norway for weed control in potato crop in rotation with spring barley production. Under temperate climatic conditions, metribuzin dissipation has been widely studied, but in nordic environment data are needed to assess quantitatively the dissipation fate and the risk of leaching. Laboratory incubation studies were conducted at 5, 15 and 28"C to evaluate the influence of temperature on the mineralization of metribuzin in two sandy loam soils sampled in southern and northern Norway and under a temperate climate in France for comparison purposes. Using 14C-labelled metribuzin, mineralization and the evolution of 14C-residues in soil could be observed during an incubation period of 49 days. Total metribuzin mineralization and organic carbon mineralization rates showed a positive temperature response in all soils. Metribuzin mineralization was low, but degradation products were formed and their abundance depended on temperature conditions. Investigation of soil microbial characteristics such as microbial biomass and general microbial activity indicated differences in the composition of the soil microbial population. The evolution of available 14C-metribuzin residues with time gave evidence of a strong temperature effect indicating that in such soils where sorption is weak, biodegradation processes have a major control on metribuzin mobility and persistence.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Epleavlingane varierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Avlinga kan regulerast med kjemiske middel eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet. I det 3-årige prosjektet” Vekselbering i eple - årsaker og tiltak” vart det gjennomført mange feltforsøk med å etablera optimale avlingar med hand eller kjemisk. Indre Hardanger Forsøksring var prosjekteigar og med Planteforsk Ullensvang som fagleg prosjektleiar. Fire ulike avlingsnivå vart etablerte med hand under både blomstringa og ein månad seinare i tre samanhengande år på dei same trea på eplesortane Summered og Aroma. Dei trea der avlingspotensialet vart fjerna heilt anten ved å ta bort alle blomane eller karten, gav flest blomeklasar pr tre året etter jamført med tre som hadde avling. Blometalet pr. tre vart sterkast redusert året etter di høgare avlingsnivået var og di seinare avlingsreguleringa vart utført. Fruktene var størst ved tynning under blomstringa. Fruktvekta og mengda av oppløyst tørrstoff i fruktene vart redusert med aukande avlingsnivå på trea. Høveleg avlingsnivå med god fruktkvalitet for eplesortane Aroma og Summered poda på grunnstamma M9 er om lag 6 frukter pr. cm2 stammetverrmål. Dette svarar til eit frukttal pr. tre som er om lag lik planteavstanden mellom trea i cm. Tynningsmidlane Cerone (ethephon), ATS (ammoniumthiosulfat), soyaolje og MaxCel (plantehormonet 6-benzyladenin) vart prøvde til fleire eplesortar. Cerone regulerte avlinga ved sprøyting både under blomstringa og på karten. Kvaliteten vart heva og mengda med blomsterknoppar vart auka på trea året etter. Middelet er krevjande i bruk med krav til rett dosering og temperatur og eplesortane har ulike doseringskrav. ATS gav variabelt tynningsresultat med i tillegg noko skade (sviding) av bladkantar. Både soyaolje og MaxCel gav for svak tynningseffekt.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Yri Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk har utarbeidet avløpsløsning for Kikutstua I Nordmarka. Dimensjonerende avløpsvann-mengde er bestemt til 6,75 m3 gråvann per døgn. Området domineres av tynt jorddekke over fjell. Jordmassene består i hovedsak av sandig/grusig morene. Massene er marginale med hensyn til in-filtrasjon av avløpsvann. Dette medfører at bare gråvann kan ledes ut i grunnen. Gråvannsrensean-legget må derfor kombineres med oppsamling av toalettavløp i tett tank. Gråvannsrenseanlegget bør bestå av slamavskiller med våtvolum på 6,2 m3, pumpekum/fordrøy-ningskum, biofilter med samlet filterflate på 21 m,2, en ny pumpekum og et jordhauginfiltrasjons-filter med filterflate på 90 m2. Det forventes høy tilbakeholdelse av aktuelle forurensningsstoffer som organisk stoff, fosfor og smittestoff. Bioforsk er av den oppfatningen at risikoen for fo-rurensning fra gråvan av drikkevannskilder er svært liten. Det må kontrolleres om eksisterende oppsamlingstanker er tette og tilfredsstiller kommunens krav.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Ca 98 % av konsumert fosfor havner i ekskrementer og avløp. Avløpsslam og slakteriavfall de viktigste kildene til gjenbruk av fosfor. Bare en liten del av fosfor i slam blir tilbakeført til kretsløpet. Fellingsmetoder og slambehandling kan gi liten plantetilgjengelighet. Fosfor i slam tilføres i stort overskudd i forhold til plantenes behov og mesteparten bindes derfor i jorda.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag