Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Oppsummering av innhold i utslipp fra spredt bebyggelse. Oversikt over definisjoner på utslipps-områder definert i ny avløpsforskrift og krav til utslipp til normalt og følsomt område. Kort presentasjon av mindre avløpsanlegg som kan være aktuelle ved utslipp til normale og følsomme områder (90% rensing på fosfor og organisk materiale). Kort om kostnadseffektivitet ved oppgradering av separate avløpsanlegg. Generelt vedrørende dokumentasjonskrav, samt drift og vedlikehold av separate avløpsanlegg. Kort informasjon om infosiden avlop.no
Forfattere
Erik Joner Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over hva som er kjent om mulige negative miljøeffekter av produserte nanopartikler. Forskning og utvikling innen nanoteknologi er et sterkt vekstområde som tilgodeses med store pengebeløp. Samtidig er miljømessige konsekvenser ved spredning og utslipp av nanomaterialer ukjent. En gruppe nanomaterialer, såkalte frie, produserte nanopartikler, har kommet i søkelyset i denne sammenheng idet man har påvist at denne typen nanomaterialer kan ha negative helse- og miljøeffekter. Forskning på disse materialenes giftighet og miljøgiftighet (dvs. økotoksikologiske effekter) har nylig blitt igangsatt, og trekker på kunnskap innen toksikologi, økotoksikologi og miljøfag i et forsøk på å beskrive mulige framtidige problemer som kan oppstå ved spredning av nanopartikler til miljøet. Denne rapporten har samlet forskningsresultater på dette området som et hjelpemiddel for norske myndigheter til å ta et tidlig initiativ for å hindre at det skal oppstå betydelige framtidige miljøproblemer som skyldes spredning nanomaterialer. Om slike tiltak blir aktuelle vil de være avhengige av å samkjøres med tilsvarende internasjonale initiativer som Norge ønsker å tilslutte seg og være en aktiv del av. Rapporten framhever at flere typer produserte nanopartikler er suspekte i forhold til økotoksisitet og spredning til miljøet. Likevel er det tilsynelatende ikke nødvendig med noen umiddelbare tiltak for å hindre forurensning med slike nanopartikler i Norge pga. at de har liten eller ingen anvendelse i som tilsier umiddelbare utslipp til miljøet. Dersom norske myndigheter ønsker å kartlegge produksjon, import og bruk av suspekte nanomaterialer, så kan dette trolig best oppnås ved å benytte en form for frivillig rapportering, på samme måte som det gjøres i f.eks. Storbritannia og USA. Slike frivillige rapporterings programmer vil muliggjøre en kartlegging av mengder som blir produsert og brukt på nasjonalt nivå, og kan benyttes som en basis for avgjørelser om innføring tilpasset avfallsbehandling og eventuell resirkulering. Innføring av tiltak som angår bestemte typer nanopartikler må baseres på kjente eller antatte miljøskadelige egenskaper og en betydelig sannsynlighet for at slike partikler vil være mobile i miljøet. Så langt har forskning vist at noen typer nanopartikler har giftvirkning i laboratorieforsøk. Men svært lite er kjent om nanopartiklers mobilitet og opptak i organismer i jord vann og sedimenter. Det er derfor et presserende behov for forskning på interaksjoner mellom nanopartikler og slike mijløbestanddeler så vel som økotoksikologiske studier som tar hensyn til antatte endringer som slike miljøbestanddeler har på opptak i organismer og giftighet. Denne rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved Bioforsk Jord og Miljø. Deres faglige kompetanse er særlig knyttet til nanopartiklers toksisitet og mobilitet i miljøet (Erik Joner), økotoksikologi (Thomas Hartnik) og miljørisikovurderinger (Carl-Einar Amundsen).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over ulike typer vinterskader på norske golfbaner og hvordan disse kan unngås.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en grunnleggende innføring i morfologi og fysiologi til gras på golfbaner
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette er et videregående kurs, retta mot erfarne greenkeepere og banemestre. Oppbygging av grasplanten på celle- vevs- og organnivå gjennomgås. Videre gjennomgås grasets reaksjon på ulike stressfaktorer: Skygge, kulde, varme, tørke, nitrogenmangel osv. Betningen av plantehormoner, biostimulanter og antioksydanter drøftes.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over vekstfaktorene lys, temperatur, vann og nitrogen og deres virkning på gras i grøntanlegg. Grasets naturlige vekstrytme og reaksjon på ulik klippehøyde drøftes også.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Presentasjon av artsegenskaper hos flerårig raigras, engrapp og tunrapp.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av gjødslingsstrategier. Hvilke næringsstoffer skal vi styre etter? Hva er prinsippene for dynamisk, balansert gjødsling. Diskusjon av ulike formuleringer og presentasjon av to ulike gjødselplaner basert på henholdsvis fast og flytende gjødsel. Sammenhengen mellom nitrogentilgang og plantenes skudd/rot-forhold.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Jord og vekstmedier, oppbygging av naturgressbaner, dreneringsevne, organisk materiale, mekanisk vedlikehold og renovering.
Forfattere
Ingrid Holtsmark Gunnhild Wærsted Takle May Bente BrurbergSammendrag
The Gram-positive bacterium Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus is the causal agent of bacterial wilt and ring rot of potato. So far, only two proteins have been shown to be essential for virulence, namely a plasmid-encoded cellulase CelA and a hypersensitive response-inducing protein. We have examined the relative expression of CelA and eight putative virulence factors during infection of potato and in liquid culture, using quantitative real-time PCR. The examined putative virulence genes were celB, a cellulase-encoding gene and genes encoding a pectate lyase, a xylanase and five homologues of the Clavibacter michiganensis subsp. michiganensis pathogenicity factor Pat-1 thought to encode a serine protease. Six of the nine assayed genes were up-regulated during infection of potato, including celA, celB, the xylanase gene, and two of the pat genes. The pectate lyase gene showed only slightly elevated expression, whereas three of the five examined pat genes were down-regulated during infection in potato. Interestingly, the two up-regulated pat genes showed a noticeable sequence difference compared to the three down-regulated pat genes. These results reveal several new proteins that are likely to be involved in Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus pathogenicity.