Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
I gjennomsnitt for 17 forsøk med soppbekjempelse i hybridrug i perioden 2002-2005 var det en relativ beskjeden meravling for sjukdomsbekjempelse og ingen sikker nettoavling. I 1/3 av forsøkene var det sikker avlingsgevinst for soppbekjempelse. I feltene ble det observert angrep av mjøldogg, grå øyeflekk og septoria. Soppbekjempelse i hybridrug kan være lønnsomt ved sterke angrep av mjøldogg. Ved anstrengt vekstskifte og værforhold som er gunstig for smitting av grå øyeflekk og septoria i perioden rett før skyting kan soppbekjempelse også være lønnsomt. Sterke angrep på bladene ser imidlertid ikke ut til å gi så store avlingstap i hybridrug som i hvete.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Kommunene er en viktig aktør for ressursforvaltning og næringsutvikling. Tverrfaglighet er et godt grunnlag for å utvikle løsninger og prosesser, og er kanskje særlig viktig i Nordområdene. Det er også viktig å søke samarbeid over landegrensene fordi mange utfordringer er like på tvers av grensene.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Den 7. september 2006 ble det gjennomført befaring av utmarksbeitene på Tjongsfjordhalvøya. Hensikten med befaringen var å kartlegge utmarksarealene og foreta en vurdering av områdets bærekapasitet for sau (antall sau/dekar utmarksbeite). Resultatene skulle inngå som en del av et større forskningsprosjekt som har forsøkt å kartlegge årsakene til tap av lam på Tjongsfjordhalvøya på grensen mellom kommunene Rødøy og Meløy. Arealberegning viser at utmarksbeiteområdet dekker ca 16.000 dekar (16 kvadratkilometer). På grunn av harde og sure bergarter på store deler av Tjongsfjordhaløya, karakteriseres store deler av utmarka som mindre godt beite. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene og fordelingen av utmarksarealene på Tjongsfjordhalvøya etter beitekvalitet er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 866 sauer. Tiltak som krattrydding kan øke beitekapasiteten på Tjongsfjordhalvøya.
Forfattere
Svein Johan Reid Wenche E. DramstadSammendrag
I kjølvannet av bruksnedlegging og nedgang i antall beitende dyr endres jordbrukslandskapet. Dette er ikke nødvendigvis et problem, men tempoet i etterkrigstidens bruksnedleggelse og generelle omstrukturering av landbruket er likevel av et sånt omfang at det de siste tiårene har vokst fram en økende bevissthet og bekymring for konsekvensene av disse endringene.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Beitepress hemmer foryngelsen av barlind (Taxus baccata) i Norge Barlind forekommer i Skandinavia helt i ytterkanten av sin geografiske utbredelsen i Europa og danner i Norge sine mest nordlige populasjoner. Treslaget trenger varm sommer og mild vinter og vokser i spredte populasjoner i lavlandet langs kysten i det sørlige Norge. Det har lenge vært kjent at hjort og rådyr beiter sterkt på foryngelsen av barlind, og Genressursutvalget for skogtrær (http://www.genressurser.no/skogtrer/) initierte en kartlegging av beitetrykket. Undersøkelsen viser at beiting sterkt begrenser foryngelsen med frøplanter og at den har skadet bark og bar på trærne på et flertall av feltene som ble undersøkt. På kort sikt er ikke beitingen en trussel mot treslaget fordi trærne kan bli svært gamle. Men dersom den fortsetter på samme måte over lang tid, kan den påvirke den naturlige utbredelsen av barlind i denne nordlige utposten. En rapport fra første del av undersøkelsen er nå publisert og er tilgjengelig på http://skogforsk.pdc.no/pdf/2005/A-2005-6.pdf.
Sammendrag
Å ta vare på og skjøtta kulturlandskapet vert i dag peika på som ei av målsetjingane i landbrukspolitikken. Situasjonen er at mykje av dei tungdrivne jordbruksareala ikkje lenger vert nytta til slått- og beiteland. Mindre beitebruk i utmark er eit anna trekk ved utviklinga. Resultata av desse endringane er at områda gradvis gror til med kratt og skog. Kulturminna som oftast står i samanheng med kulturlandskapet, misser dermed noko av det som bind desse saman til ein heilskap. Mange av områda med helleristingar i Noreg ligg i jordbruksområde eller nær inntil. Noko av skjøtselstrategien er å hindra overgang frå eit ope grasdekt område til eit busk- og tresett område med lyng og einer som botnvegetasjon. Lyngvegetasjon verkar til at jordsmonnet vert surare, og dermed meir aggressivt i vitringssamanheng. Kalking motverkar slik utvikling. Oppbygging av meir biomasse i form av treaktig vegetasjon aukar fåren for skade som ein lauseld kan valda. Skjøtting av området med slått der det ligg til rette for det, eller beiting med småfé, står fram som tenleg i skjøtselsamanheng.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag