Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Svampen alperoserust er for nylig fundet i Norge. Det kan derfor ikke udelukkes, at den også kan blive et problem i Danmark. Alperoserust kendes på rødbrune pletter på oversiden af rhododendronblade og gule sporehobe på undersiden af bladene.
Forfattere
Rein Drenkhan Märt HansoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. I 2005 ble det i Troms prøvd to typer fjørfe-gjødsel og to plantestyrkende middel. Det ene middelet er basert på urter og mikroorganismer og det andre på bl.a. marine bestanddeler. Disse ble valgt på grunn av interesse fra økobrukere for å teste ulike middel. Dessuten virker flere av midlene interessante med bakgrunn i utprøving andre steder. Alternative gjødsel-typer ble prøvd i eng, korn og til brokkoli i veksthus ved Holt og i korn i Nordreisa. Resultatet basert på en vekstsesong viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde og til dels kvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødsel-/fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal Schjøll Randi Seljåsen Asbjørn Torp Maxime Ferrero Stein WinæsSammendrag
Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har ført med seg en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for denne bekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder, inkludert nye skadedyrmidler. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men med fokus mot kålrotproduksjon.
Sammendrag
Jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) kan gi betydelig skade både på bær og bladverk hos jordbær. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg og øyeflekk. De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (natriumhydrogenkarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som også er tillatt brukt i økologisk dyrking.
Sammendrag
Alternativer til kjemiske beisemidler ble utprøvd mot frøoverført byggbrunflekk(Drechslera teres) og havrebrunflekk (Drechslera avenae) i 2005. Frø med naturlig smitte av patogenene ble beiset med ulike konsentrasjoner av eddik, Inulex (ekstrakt av planten Inula viscosae) samt Terra Biosa (fermenterte urter). Effekten av disse midlene ble sammenlignet med effekten av godkjent kjemisk beisemiddel og med Cedomon (basert på bakterien Pseudomonas chlororaphis) som også er godkjent til bruk i økologisk såvare. Midlene ble testet i felt og analysert på såvarelaboratoriet Kimen. Både Inulex og eddik (25 og 35%) hadde effekt mot byggbrunflekk, mens effekten mot havrebrunflekk var dårligere. Mot byggbrunflekk var effekten av eddik ofte like god som effekten av Cedomon. Begge eddik-konsentrasjoner hadde effekt mot soppen, men høyeste konsentrasjon hadde tendens til å virke hemmende på oppspiring.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen består av følgende sammendrag, laget før et foredrag på Nordisk frukt- og bærkonferanse 2006: Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) er små og lever i skjul innimellom hårene på unge sammenfoldete jordbærblad. Midden er derfor vanskelig å oppdage før den er så tallrik at plantene viser symptomer. Det skjulte leveviset gjør også at midden er vanskelig å nå med sprøytevæske. I årene etter at det systemiske fosformidlet endosulfan ble forbudt har jordbærmiddproblemene økt, og det er ikke sjelden at jordbærfelt må avsluttes før tiden på grunn av forkrøplete planter. I foredraget går jeg gjennom resultatene fra norske forsøk med to alternative direkte tiltak mot jordbærmidd: Varmebehandling av plantemateriale ved hjelp av vann og damp, og biologisk kontroll ved hjelp av tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris). Begge disse metodene har også vært utforsket i både Finland og Sverige.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag