Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We have made and partially sequenced two subtracted cDNA libraries, one representing genes predominantly expressed in a tree from an early-flushing family of Norway spruce (early-flushing library; EFL) and the second from a late flushing family (late flushing library; LFL), during 4 weeks before bud burst. In the EFL, expressed sequence tags (ESTs) encoding proteins of the photosynthetic apparatus and energy metabolism and proteins related to stress (abiotic and biotic) and senescence were abundant. ESTs encoding metallothionein-like and histone proteins as well as transcription factors were abundant in the LFL. We used quantitative real-time reverse transcription polymerase chain reaction to study the expression patterns of 25 chosen genes and observed that the highest levels of activity for most genes were present when plants were still ecodormant. The results indicate that the late flushing is not a result of a delay in gene activity, but is rather associated with an active transcriptional process. Accordingly, certain metabolic processes may be turned on in order to prevent premature flushing. We discuss the putative role of the studied genes in regulation of bud burst timing. Among the candidate genes found, the most interesting ones were the DNA-binding proteins, water-stress- related genes and metallothioneins. Expression patterns of some genes involved in chemical modification of DNA and histones indicate that epigenetic factors are involved in the timing of bud burst. In the obtained transcriptomes, we could not find genes commonly believed to be involved in dormancy and bud set regulation (PHY, CRY, ABI etc.) in angiosperm plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Ragnar Eltun Hanne HombSammendrag
Under forutsetning av at en lykkes med etableringen av hvitkløver, kan en underkultur med 10-20 % hvitkløver og 80-90 % engelsk raigras gi en meravling for korn i etterfølgende år på rundt 50 kg/daa uten at avrenningsfaren øker i særlig grad. Dette bekrefter at den fastsatte grensen på 15 vektprosent hvitkløver i underkulturblandinger med hvitkløver og engelsk raigras er rett valgt.
Populærvitenskapelig – Angreb af Phytophthora-arter
Venche Talgø, Arne Stensvand, Maria Herrero, ...
Sammendrag
Svampeslægten Phytophthora er et problem i juletræsdyrkningen i USA, og den er også fundet på Abies-arter i Norge. Hidtil er den ikke konstateret på arealer med juletræer eller klippegrønt i Danmark. Bekæmpelse er vanskelig.
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Etterspørselen etter ferdige brukervennlige trelastlengder øker. Ved å tilpasse lengdene allerede i skogen vil råstoffutnyttelsen øke. Lønnsomheten ved aptering av gran i faste lengder er derfor sammenligna med tradisjonell aptering i to forsøk. Faste lengder ga 1,2 % høgere lønnsomhet enn tradisjonell aptering (prima/sekunda) på grovt, pent tømmer, først og fremst pga. høgere sentrumsutbytte og stammeutnyttelse, samt lite svekka trelastkvalitet ved faste lengder. På normaltømmeret (mindre dim, lågere kvalitet) regna vi med lågere trelastkvalitet og lønnsomhet for faste lengder. Resultatet blei derimot at trelastkvaliteten ikke blei negativt påvirka av faste lengder. Samtidig ga faste lengder langt bedre stammeutnyttelse enn prima/sekunda volummessig, og produserte dessuten verdifull trelast også av et betydelig volum som forsvant til massevirke ved tradisjonell aptering. På normaltømmeret ga faste lengder 12,2 % høgere lønnsomhet enn prima/sekunda.
Sammendrag
AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem og kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Minste polygonstørrelse er generelt 2 dekar. Første versjon av datasettet er avleda fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 vil erstatte DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller bilder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
AR18×18 is an area frame survey of land resources in Norway, methodologically linked to the Lucas survey carried out by Eurostat. The method has been adapted to Norwegian conditions. Data accessible through existing mapping systems and public registers are not collected. On the other hand, the survey is strengthened with a land cover mapping component. The purpose of the survey is to establish an unbiased and accurate land cover and land use statistic providing a description of the state of land resources in Norway. The study will also provide a baseline for future reports regarding changes in land resources
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Artikkel om kystlyngheiane og gjengroing. Artikkelen tek opp at over 80 % av det opphavlege kystlyngheiarealet har forsvunne, og at ein del av kulturarven vår gror att.