Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Denne rapporten belyser mulige løsninger for å redusere pH i jord for dermed å øke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i organiske gjødselkilder ved dyrking av økologiske grønnsaker på friland i jord med høy pH. Rapporten vurderer ikke tilgjengeligheten av mikronæringsstoff i ulike organiske gjødselkilder eller hvilken effekt de har på avlingen.
Forfattere
Sølvi Svendsen Siv Fagertun RembergSammendrag
I dagens villahager og parker er det en helt annen sammensetning av planter enn for bare noen tiår siden. I villahagen på 60-tallet var det vanlig å dyrke bær for safting og sylting og frukt for lagring eller konservering til vinterbruk. Utvalget av sommerblomster, stauder, busker og trær har økt, og vi planter andre arter og sorter enn vi gjorde før. I dag velger vi flere arter av trær og busker som ikke er stedegne for Norge, men importert materiale. Det vil si planter som betraktes som eksotiske og annerledes enn det som vokser rundt oss til vanlig. Vi velger kanskje også flere planter for pryd og ikke så mye for nytte lenger, fordi utvalget av grønnsaker, frukt og bær i matbutikkene er stort og alle arter er tilgjengelig hele året. Vi lever et ”hurtigere” liv med mindre tid til å konservere det vi kan høste av naturen. Tidligere hadde konservering av hagens frukt, bær og grønnsaker et økonomisk motiv. Nå er denne typen arbeid noe man gjør for å lage et spesielt produkt eller til en spesiell anledning.
Forfattere
Stine Rosenlund Hansen Hannah W. Schmidt Thorkild Nielsen Niels Heine KristensenSammendrag
The report is produced within the project “innovative Public Organic food Procurement for Youth”, iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Sammendrag
Hovudformålet med driftsgranskingane er å vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien på gardsbruk der inntekta frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2007 deltok 902 bruk i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 155 også med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 32 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar i hovudsak familiebruk med ein arbeidsinnsats i jordbruket på mellom 1 800 og 6 000 normerte timar. Eit årsverk i jordbruket er definert til å vere 1 845 arbeidstimar. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna blir behandla i eigne avsnitt i rapporten. […]
Forfattere
Onno-Frank van Bekkum Svein Ole BorgenSammendrag
The discussion paper suggests a novel procedure for measuring performance in dairy marketing cooperatives. Conventionally, performance in these cooperatives is evaluated through a single measure; i.e. the price of raw milk. This «single signal» measurement procedure is reasonable in a situation where the level of capitalization of the cooperative is ignorable. But this condition does not hold true in current European dairy markets. We suggest an alternative performance measurement procedure, the core idea of which is to separate milk content from dairy product value. This enables a distinction between monetary returns to milk from monetary returns to invested capital. This «dual signal»- approach represents a more transparent picture of dairy cooperative performance, provides members with purer on-farm (production) and in-cooperative investment incentives and equips them with performance data that enable them to exercise better control over their cooperative.
Forfattere
Ola WågbøSammendrag
I forbindelse med revisjon av holdforskriften for svin, vurderte Mattilsynet å innskrenke adgangen til å fiksere ungpurker og purker før og etter grising. Dette var i tråd med føringer i stortingsmelding nr. 12 (2002-2003). Mattilsynet ga NILF i oppdrag å vurdere de økonomiske konsekvensene for smågrisprodusentene av en forskriftsendring. Dette notatet representerer offentliggjøring av arbeidet som ble utført og oversendt Mattilsynet sist vinter.
Forfattere
Terje HaugSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis deltar ca. 1 000 gårdsregnskap hvert år. Skatteregnskapene gjøres om til driftsregnskap og suppleres med tall for avlinger og arbeidsforbruk. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker enkeltvis tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for andre deler av landet, som Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2002-2006 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en kortfattet tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2006 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflatert etter konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert. […]
Forfattere
Finn G. AndersenSammendrag
I kapittel 2 blir det foretatt en del teoretiske betraktninger angående skatt. Det tradisjonelle og fortsatt mest viktige formålet med å kreve inn skatter og avgifter i et land er å skaffe midler til den offentlige virksomheten i landet. I tillegg til dette provenykravet skal et velutviklet skatte- og avgiftssystem være rettferdig og være med på å jevne ut inntekter og levekår etter skatt for ulike befolkningsgrupper samt å bidra til en mest effektiv ressursutnyttelse Før skattereformen 1992 var skattesystemet i Norge tilsynelatende formelt mer sosialt innrettet med en sterk progresjon slik at høye inntekter ble beskattet langt sterkere enn lavere inntekter. Skattereformen 1992 senket progresjonen, men gjorde skattegrunnlaget samtidig vesentlig bredere med færre fradragsordninger ved skatteberegningen. Dette førte til at skattesystemet ble mer reelt sosialt innrettet. Den nye skattereformen fra 2005–2006 har beholdt hovedtrekkene i skattereformen 1992 med et bredt skattegrunnlag og relativt lav progresjon. Norge er et langstrakt land med store geografiske variasjoner og store områder med spredt bosetning. Det er derfor viktig med en god og omfattende distriktspolitikk som blant annet må omfatte skatte- og avgiftstiltak. Det viktigste skatteincitamentet for næringslivet og bosetningen i distriktene, er den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften. […]
Forfattere
Leif Sundheim May Bente Brurberg Trond Hofsvang Christer Magnusson Trond Rafoss Brita Toppe Anne Marte Tronsmo Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janneche Utne Skåre Christiane Kruse Fæste Helle Katrine Knutsen Jan Alexander Augustine Arukwe Trine Eggen Gunnar Sundstøl Eriksen Kari Grave Amund Måge Anders RuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag